Her har Else Berit Togerhaug stukket av med seieren under Trøndersk mesterskap på Stjørdal en gang på 1960-tallet. Vi har ikke navnet på nr. 2, men nr. 3 er Jorunn Svedal fra Hemne i Sør-Trøndelag.
Forrige uke presenterte vi skisporten i bygda. Mindre kjent i dag er det at vi også har hatt en god skøyteløper blant oss. Skøyter var uhyre poulært på 1950- og 1960-tallet. I helgene satt folk ofte klistrer til radioapparatet og lyttet til Per Jorset og Knut Bjørnsens dyktige kommentarer om teknikk, løpets utvikling og rundetider. Dette inspirerte naturlig nok til trening og innsats blant den oppvoksende generasjon. Nå var vel ikke forholdene for slik sport optimale i Vemundvik, men i Kleppen i Namsos var det normalt en brukbart preparert bane. Det var nok der Else Berit Togerhaug fra Vemundvik la grunnlaget for sin skøytekarriere, sammen med et godt lokalt skøytemiljø i Namsos. Else Berit var en habil skøyteløper som gjorde seg bemerket både lokalt, regionalt og nasjonalt.
I Vemundvik var det først og fremst mulig å gå på skøyter når mildværet satte inn med speilhålke på veiene. Dette var jo før strøing og salt ble introdusert så snart temperaturen krøp under null grader. En sjelden gang var det også mulig å benytte sjøisen, men det var ikke hver vinter det var stålis på sjøen. Litt sikrere var Løddingsvatnet, og sikkert også vatna i Botnan, men dette var heller ikke steder man kunne basere en skøytekarriere på.
Glade jenter som prøver seg på kunstløp på Løddingsvatnet. På venstre bilde ser vi Gunhild Glømmen, Else Berit Torgerhaug og Bjørg Glømmen. På det høyre bildet har vi Else, Bjørg og Gunhild, alle med etternavnet Glømmen.
Foto utlånt av Else Berit Torgerhaug og Kari Hindberg Oddvik.
Vi ser her Kari Hindberg med start nr. 14. Etter tips fra en av våre følgere kan de personene som står bak Kari være fra venstre Ståle Duna, Fru Okstad (hadde hytte i Heimdalen) og William Engløkk.
Et av vinterens virkelige store høydepunkter før i tiden var skoleskirennene ved Sørenget skole. Både for elever og foreldre ble dette tillagt stor vekt, og forberedelsene i form av trening og klargjøring av utstyr foregikk i lang tid før den store dagen. Gjennom flere lange vintermåneder hadde elevene tålmodig tråkket egne treningsspor og løyper for langrenn, som ofte snødde og blåste igjen hver dag. Likeledes var det bygd og preprert hoppbakker og laget utforløyper på dertil egnede steder. I farten husker vi Geitryggen og Olabakken på Sørenget, Kjerringdalsbakken i Kjerringdalen, Alhusbakken like ovenfor Centrum, Alfheimkollen på Vemundvikmyran, Hammarengbakken mellom Hammerenget og Bekken og Torvmyran i Ramsvika. Tidligere eksisterte også Storgeitryggen og Heimdalsbakken, begge med stillasjer. Heimdalsbakken var både en lang, bratt og farlig hoppbakke. Det sies at Reidar Elden fra Varpneset har bakkerekorden med omtrent 50 meter. De øvrige bakkene hadde makslengder fra 12 – 15 meter og opp mot 20 – 30 meter.
Dette var mens treskiene og bambusstavene hadde sin storhetstid, lenge før plast og glassfiber var påtenkt. Ellers var det vadmelsbukse, nikkers og strekkbukse i kombinasjon med en solid ullgenser, også selvsagt skikkelige beksemstøvler. På hodet satt det nesten alltid en topplue av ull eller de berømte skøyteluene. Skiene var som regel skikkelig impregnert med tjære. Smurningen var alt fra stearinlys, smeltede gramafonplater, parafinvoks og sølvswix til mer avansert kjøpt smurning fra Østby og Brattli. Etterhvert kom det flere sorter som Swix, Rex og Elite. På hoppskiene var den gule Fyklakken uovertruffen.
Etter gjennomførte konkurranser i langrenn, hopp og utfor, var det høytidelig premieutdeling, og mange dro lykkelige heim med en 60-grams sølvskje eller pokal, gjerne fulgt av en diplom. Premiene fikk ofte en hedersplass og ble pusset, gnikket og beskuet i mange år. Det var også stor stas hvis resultatlistene kom i lokalavisa.
Her er start nr. 1 Ståle Duna klar til innsats. Bak til venstre ser vi Hans Mohrsen.
Forrige uke ble samefolkets dag markert over hele landet den 6. februar. Dette er offiseiell flaggdag i Norge, og ved Sørenget skole kunne de forbipasserende se det samiske flagget som vaiet i frisk, kjølig østavind. Samme formiddag kunne folk på Sørenget høre bjeller fra tamrein på vinterbeite på rabbene og i liene rundt innjorda. Dette ga for det første en flott stemning rundt dagen, men samtidig forente det på en fin måte det forholdsvis nye tiltaket med å bruke det samiske flagget med den eldgamle samiske bruken av området.
Hadde vi gått noen få generasjoner tilbake kunne vi – der Sørenget skole nå ligger, på høst og vår, sett samene som passerte med sine reinflokker til/fra vinterbeitene på Elvalandet. De passerte da forbi Sørenget, opp Kjerringdalen, gjennom Ganesmarka til Finnpungen, der reinflokken ble svømt via Finnpungholman og Haukøya til Elvalandet. Passeringen av Haukøya har blant annet ført til at skardet midt på øya i dag bærer nettopp navnet Reinskardet. På en odde ikke langt fra Sørenget skole – der det nå er småbåthavn – lå tidligere Heivikbruket, eller i dagligtale “Nilsenbruket”. Denne odden bar før sagbrukets etablering navnet Finnodden. Like bortenfor lå Finnsvingen. Begge disse navnene dokumenterer tidligere samisk bosetting eller bruk av området. Gjennom folketellingen fra 1865 ser vi også at enkelte fastboende gårdbrukere i området var eiere av rein som ble passet av reindriftssamer med jevnlig opphold i området. Blant annet kan vi se at gårdbruker Johan Andreas Johansen i Heimdalen var i besittelse av 8 kyr, 2 får, 1 svin og 5 reinsdyr. Vi vet også at den samiske kvinnen Dåret Nursfjell døde i Kjerringdalen, noen hundrede meter fra Sørenget skole, under tyttebærtur den 20. august 1931.
Så litt tilbake til flagget og samenes nasjonaldag. Begrepet nasjonaldag benyttes med bakgrunn i at samene er ett folk, selv om de bor i fire nasjonalstater. Bruken forutsetter således ikke en egen stat. Flagget representerer samene og sameland. Den 1. februar 2003 ble det bestemt at den 6. februar skulle være offentlig flaggdag i Norge, og at det skulle flagges fra alle offentlige bygninger. Den 6. februar markerer det første samiske landsmøte som ble avholdt i Trondheim i 1917. Dette var også bakgrunnen for den storstilte 100-års markeringen i Trondheim i 2017 (Tråante 2017). Formgiver av det samiske flagget er Astrid Båhl. Den gule og grønne fargen skal forestille naturen og dyrene i samisk kultur, mens sirkelen symboliserer solen (rødt) og månen (blått).
Sykehuset på Alhus, bygd i 1848. Beliggenheten er vel omtrent der Centrum forsamlingshus befinner seg i dag.
Radesyken rammet store deler av Norge på 1700- og 1800-tallet, og kampen mot sykdommen la grunnlaget for oppbyggingen av offentlige helsetjenester i Norge. Dette medførte også at det ble bygd flere radesykehospitaler rundt om i landet. I vårt distrikt “Nummedalen” hadde disse ligget på forskjellige steder, blant annet Himo, Valskrå og Ristad i Overhalla, men på begynnelsen av 1800-tallet også på Hammarsøya i Vemundvik. Radesyke var den beryktede og utbredte kjønnssykdommen syfilis, som det i realiteten ikke fantes behandling mot, men som allikevel ble behandlet med en rekke forskjellige tiltak. Behandlingen var tydeligvis svært smertefull, for det sies at ofte fryktet pasientene behandlingen mere enn selve sykdommen.
I 1816 ble den danske korpslegen Johan Henrich Reinert (g.m. Johanne Blichfeld Von Hadeln) ansatt som lege ved det midlertidige sykehus i Namdalen. Sykehuset var opprettet på gården Hammarsøen i Vemundvik. Dr. Reinert bodde imidlertid på Reinbjør i Overhalla, så han besøkte sykehuset på Hammarsøya to ganger i uken, enten ved å renne på ski eller ved å ri på hest. Rideveien skal ennå kunne skimtes i skogen like nedenfor skytebanen på Skage. På grunn av Reinerts bopel ble sykehuset i 1821 flyttet fra Hammarsøya til Reinbjør i Overhalla, hvor det i to bygninger var innredet ti sykestuer med tilsammen 40 senger. Da doktor Reinert døde i 1837 vedtok Amtstinget at det skulle bygges nytt Amtsykehus på Alhus i Vemundvik.
Den 23. februar i 1846 startet byggmester Ivar Lycke å sette opp sykehuset på Alhus. Han skulle ha 40 skilling pr. dag og et tillegg på 2 skilling pr. alen mur og 48 skilling pr. omfar tømmer som mesterlønn. Til byggearbeidet hadde amtskommunen bevilget 1.200 spesidaler. Sykehuset sto ferdig i 1848. Som tidligere nevnt var radesyken utgangspunktet for det offentliges engasjement, men med tiden herjet spedalskheten voldsomt i området, spesielt i kystkommunene. Naturlig nok hadde folk en voldsom redsel for spedalskhet, og det sies at “Almuen i Nummedalen var i den grad skræmmede af de spedalske knuder at de næsten geraadede i fortvivelse ved enhver tumor”. I tillegg kom tuberkulosen, som i realiteten allerede var en hyppigere dødsårsak en spedalskheten.
I 40 år lå sykehuset på Alhus, men etter etableringen av ladested i Namsos vokste det fram et stort samfunn der. I 1888 ble derfor sykehuset på Alhus flyttet til Namsos. Treverket fra det gamle sykehuset ble avluset, og deretter fløtt sjøveien til Namsos. Tømmerbygningen fra Alhus ble grunnstammen til det som senere ble Namdal sykehus og i dag Sykehuset Namsos. Det skrives at i begynnelsen var det primitive forhold. Blant annet manglet det operasjonsbord og pasientene måtte ligge på gamle halmmadrasser. Vi kan vel derfor trygt si at det har vært en rivende utvikling fram til dagens moderne sykehus, slik det framstår.
Vi følger opp forrige ukes bilde fra skitur med et nytt bilde fra skitur i Vemundvik på 1950 – 1960-tallet. Her har vi fra venstre Ingolf, Else og Berthe, alle med etternavnet Glømmen. Bak til høyre ser vi Kari Hindberg og foran til høyre Gunhild Glømmen. Foran Ingolf sitter hunden Petter Pan.
Dersom vi ikke tar helt feil er bildet tatt ved Finnstien, mellom Fagerhyllfjellet og Heiafjellet. Finnstien var et populært mål for skiturene i denne tida. På berghylla ovenfor tjønna var det en varm og solrik plass, helt uten vind. I godværspåsker kunne det være både 15 og 20 personer som tilbragte dagene på denne plassen. Da gikk det hardt ut over “furrugadden” og kvistgrana. Blant dagens ungdom er det vel knapt noen som har kunnskap om navnet og beliggenheten på denne tidligere så mye brukte plassen. Knapt noen skispor observeres i området på hele vinteren. Slik kan tradisjoner og områdebruk endres i løpet av en generasjon eller to.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser