Botnan & Omegn Historielag

  • Hjem
  • Om oss
    • Historien
    • Styret
    • Vedtekter
  • Nyheter
    • Kunngjøringer
    • Aktiviteter
    • Ukens bilde
  • Ukens bilde
  • Produkter
  • Atterljom
    • Redaksjon
    • Oversikt Atterljom
    • Bildegalleri
  • Kontakt
    • Bli medlem
    • Hytteutleie

NY ORGANISERING AV LOKAL LAGSVIRKSOMHET I NAMDALEN – INFORMASJONSMØTE DEN 16.1.19

Onsdag den 16. januar 2019 ble det avholdt informasjonsmøte om ny organisering av lokal lagsvirksomhet i Namdalen i Namdalshagen, Namsos. Til stede var:

Fra Namdal Historielag

Paul Almåsvold, Bodil Bergin, Johild Joma, Torbjørn Sellæg.

 

Fra boknemnda i Namdal Historielag

John Stamnes og Ola Myrvold.

 

Fra de lokale historielagene i Namdal

Turid Viken Gartland, Grong Historielag – Gunnar Hojem, Namsos By`s Historielag – Anne Øien og Sturla Romstad, Otterøy Historielag – Johan Sellæg og Kjell Grannes, Overhalla Historielag – Astrid Eva Prytz og Ole Martin Haugen, Klinga og Bangsund Historielag – Kåre Aalberg, Botnan og omegn Historielag – Paul Bendik Jåma og Næjla Jåma, Luvlie Nåamesjen Dajve – Reidar Lindseth, Flatanger Historielag – Sigbjørn Gjeseth, Fosnes Historielag.

 

Fra prosjektstyre for omorganisering av Namdal Historielag

Kirsten Joveig Gartland, Nils Roger Duna, Trond Prytz, Mimi Havig, Anne Kathrine Haugum.

 

Etter presentasjonsrunden informerte Gunnar Hojem kort fra landsmøtet til Landslaget for Lokalhistorie.  Også landslaget er preget av en omorganiseringsfase, og det er mye som skal på plass før organisasjonen har «satt seg».  Omorganiseringen som nå skjer i Namdalen er i tråd med landslagets ønsker.

Nils Roger Duna informerte om bakgrunnen for informasjonsmøtet, som var et årsmøtevedtak i Namdal Historielag i 2018 om oppretting av prosjektstyre og endring av Namdal Historielag til et regionlag/overbygging for lokalhistorisk virksomhet i Namdalen.

Kirsten Joveig Gartland og Nils Roger Duna presentertte deretter forslaget til ny organisasjon samt oppgave- og relasjonsoversikt for nye Namdal Historielag.  Organiseringen av historisk arbeid blir nå tredelt, dvs nasjonalt, regionalt og lokalt (Landslaget for Lokalhistorie på nasjonalt nivå – Namdal Historielag på regionalt nivå – Lokallagene på lokalt nivå).  Rollen til nye Namdal Historielag blir en paraplyorganisasjon for lokallagene.  Det bli ikke lenger personlige medlemmer i Namdal Historielag, men de lokale historielagene går inn som medlemmer, noe som er frivillig.  Tidligere medlemmer går automatisk over som abbonenter på årboka.

En sentral oppgave for nye Namdal Historielag vil bli arbeidet med Namdalens Historie Bind 3 (B3).  Her har det blant annet vært kontakt med Namdal Regionråd om samarbeid og økonomisk bistand.  Regionrådet har for kort tid siden etablert en egen kulturkomite med Steinar Lyngstad, ordfører i Namdalseid kommune, som leder.  Alle er opptatt av at prosjektet skal bidra til å styrke identitet og samhørighet i Namdalen.  Prosjektstyret vil fortsette arbeidet, der også Camilla Birkeland, direktør i Museet Midt, blir med.  B3 vil dekke peroden fra 1837 og fram til nåtid.  Det er ønskelig at lokallagene bidrar med kunnskap fra områdene de representerer.

Årboka til Namdal Historielag skal fortsatt utgis.  Det er ønskelig at gode artikler fra alle lokale tidsskrift m.m. kommer inn i årboka, i tillegg til det ordinære stoffet.  Dette vil forhåpentligvis gjøre årboka enda mere interessant.  Videre kan lokallagene legge inn oversikter over sine tidsskrifter i årboka, noe som forhåpentligvis også kan bidra til økt salg av lokalhistoriske skrifter.

Trond Prytz redegjorde for forslag til vedtekter for nye Namdal Historielag.  Disse bygger i stor grad på de gamle vedtektene, med nødvendige tilpasninger.  De nye vedtektene legges fram for årsmøtet i 2019.

Torbjørn Sellæg redegjorde for økonomien i Namdal Historielag.  Både regnskap og budsjettforslag legges fram på årsmøtet i 2019.

Deretter kom lokallagene med sine ønsker og innspill i forhold til et nytt regionalt Namdal Historielag.  Generelt sett var alle frammøtte lag positive til endringene. I tillegg kom de med forslag til oppgaver, eks temakvelder, foredrag m.v..  Det ble også nevnt vedlikehold og utvikling av hjemmesider og støtte til administrativt og økonomisk arbeid i lagene.  Den folkelige kompetansen må styrkes i forhold til den akademiske.  Begge sidene må tas med og videreutvikles.

Møtet var også innom arkivet til Georg Bondø og bildearkivet til foto Hågensen.

Det ble oppfordret til å flytte årsmøtet i Namdal Historielag fra fredag 5. april til lørdag 6. april 2019.

24. januar 2019

DUGNAD – PAKKING OG UTSENDING AV ATTTERLJOM 2018

Her mottar forsamlingen instruksjoner og føringer fra den mangeårige lederen av redaksjonskomiteen, Grethe Aaneng.

Tirsdag kveld den den 29.11.18 var deler av historielagets styre, redaksjonskomite og to frivillige samlet i gamleskolen på Rødbergvika i Botnan for å pakke og sende ut årets Atterljom.  Innsatsen var upåklagelig, og i løpet av en times tid var gjengen ferdig med postforsendelsene til faste abbonenter, eskene til utsalgene og de trofaste dørselgerne i bygda – mye takket være gode rutiner og erfarne mannskaper.  Det hele ble avsluttet med kaffe, noe å bite i og en hyggelig prat.  Takk for innsatsen til alle som deltok!

Foto:  Ella Marie Duna

28. november 2018

OTTERØY HISTORIELAG INVITERTE TIL VANDRING LØRDAG 27.10.18

Mange hadde møtt opp i det flotte høstværet da Otterøy Historielag inviterte til vandring langs Myrvegen og Rekkavegen, lørdag 26.10.18.  Vandringen startet ved samvirkelaget på Skomsvoll, og var 4 km lang.  Under vandringen ble det informert om forskjellige historiske steder og hendelser, se bildetekster nedenfor.

Første stopp var ved stedet der furutrærne «Arnfinn og Guro» i sin tid sto.  Trærne ble hogd ved veiutvidelsen i 1963.

 

I bakken ned mot Otterøy ble det en stans og informasjon om den fargerike handelsmannen Ole «Osen» Devik. 

Mange muntre historier ble fortalt.

Like før krysset inn til den gamle skytebanen var det i sin tid danseplatt.

På de store myrene mellom Skomsvoll opg Fosslandsosen hadde mange av beboerne egne «Tørvhol»

der det ble hentet torv til brensel og strø til krøttera.

Ved Stranda ble det vist tegninger og informert om presten Bruknapps planer om å bygge kristelig ungdomsskole på Otterøya.

Hønhaugen var tidligere en samlingsplass for unge damer som bodde langs Hamnesvegen.

I Tempelhola ved Hamnesvegen har det tidligere foregått både kortspill og kristelige samlinger.

På Taterplassen ved Skomsvollsjøen var det spådd at det ikke skulle vokse skog, noe det hittil ikke har gjort.

Siste stopp var der butikken til familien Indbryn hadde stått.

 

Foto:  Nils Roger Duna

28. oktober 2018

KULTURKVELD I BOTNAN FORSAMLINGSHUS, FREDAG 19. OKTOBER 2018 KL. 1800

KULTURKVELD

Botnan Forsamlingshus, fredag 19. november 2018 kl. 1800

Fredag 19. oktober 2018 kl. 1800 avholder Botnan og omegn Historielag kulturkveld i Botnan forsamlingshus.

Program

  • Foredrag  «Namdalskysten gjennom 10.000 år» v/Sigmund Alsaker, tidligere direktør i Museet Midt.
  • «Sangkveld» – Sang og allsang med viser fra historielagets CD «Vakre viser fra glemselen» v/Thomas Brøndbo, Møyfrid Amdal og Grethe Aaneng.
  • Musikk v/Johnny Finstad

Pris:  Kr. 200,-.

Mat, kaffe og masse kaker er inkludert i prisen.

Loddsalg med mange flotte gjenstander.  Husk kontanter!

 

Alle er velkommen

Thomas Brøndbo m/flere kommer og synger sanger fra historielagets CD «Vakre viser fra glemselen».

2. oktober 2018

MUSEUMSTORSDAG PÅ NAMDALSMUSEET – «LIVET PÅ 1700-TALLET I NAMDALEN»

Museumsbestyrer Geir Grøtaninformerer om steiking av skeiblakak

Torsdag 20. september 2018 gjennomførte Namdalsmuseet høstens første museumstorsdag.  Denne gangen med foredrag om «Livet på 1700-tallet i Namdalen» som tema.  12 interesserte personer møtte opp, og fikk en flott innføring i hvordan livet artet seg i Namdalen for 200 – 300 år siden.  Uten å gå i detaljer kan vi avsløre at det nok var et helt annet liv som ble levd da enn i dag, med en evig kamp om å skaffe det daglige brød.

Selv om den sosiale forskjellen var stor på denne tiden, var det i alle fall en ting fattig og rik hadde felles – lukten eller stanken i hus og heim.  Renslighet og bakterier var et ukjent fenomen i alle sosiale lag.  Dette medførte blant annet at kroppsvask hørte til sjeldenhetene, alle drakk av samme ølbolle, delvis spiste man mat av samme fat og oppvasken besto kun av å tørke hornskjea med fingrene eller på klærne, for deretter å sette den i en sprekk i veggen eller bordet.  Krydrer vi dette med lukten av tranlamper og pissepotter m.m., skjønner vi at odøren var noe anderledes enn i dag.

Vi fikk også kikke på en del nye og gamle gjenstander fra Namdalen, der Bjørnar Sellæg ga en malerisk beskrivelse av historikk og bruk.  Etter å ha vært på 1700-talls tunet beveget forsamlingen seg til bakstehuseet.  Geir Grøtan informerte om bakstehusenes funksjon, som kort oppsummert omfattet alle aktiviteter på gården med bruk sterk varme.  Vi skal også merke oss at et slikt bygg ble lagt et stykke unna øvrige gårdsbygninger, på nordøstlige del av tunet, da den framherskende vindretningen i Namdalen er sørvest.  Derved unngikk man faren for brann i øvrige bygninger i tilfelle bakstehuset tok fyr.  Dette viser èn av mange kunnskaper befolkningen hadde på denne tiden.  Det ble videre informert om steiking av skeiblakak, som er den Namdalske varianten av svele.  Alle som ville fikk også steike sine egne skeiblakaker, som forøvrig smakte fortreffelig.  Ellers fikk begrepet «å ferra med harralabb» en ny dimensjon.  Dette handler kort å godt om at det ble benyttet en harelabb til  til rengjøring av plata de stekte skeiblakak på.

På venstre bilde informerer Bjørnar Sellæg om en kanne fra prestegården på Nærøy, som museet nylig fikk tak i.  På høyre bilde ser vi steiking av skeiblakak.

 

Her ser vi bildet av harralabben som ble brukt til å pusse av plata. 

Foto: Nils Roger Duna 

21. september 2018

  • 1
  • 2
  • 3
  • …
  • 7
  • Next Page »

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.

  • Facebook
  • Instagram
  • Riksantikvaren
  • Kulturminnesøk
  • Vitenskapsmuseet
  • Landslaget for lokalhistorie
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Namdal historielag
  • Overhalla historielag
  • Namsos historielag
  • Otterøy Historielag
  • Klinga historielag
  • Historiefortelleren
  • Grong historielag
  • Sametinget
  • Saemien Sijte
  • Samenes historie
  • Statkart
  • Gislink
  • God Tur (statskog)
  • Geografi i Nord-Trøndelag
  • Norgeskart
  • Turplanlegger

Bygget på WordPress av Smart Media AS i samarbeid med Skrythals Reklame AS