Johannes Martin Saksen (1866-1953), som ungdom og godt voksen mann.
Johannes Martin Saksen ble født på gården Saksa ved Sakstjønna i Salen i 1866. Han viste seg tidlig å være en aktiv og foretaksom mann. Som ungdom flyttet han til Namsos og arbeidet som selvlært byggmester. Et av oppdragene var å sette opp nytt fjøs på den veiløse gården Duna, innerst i Vetterhusbotnet i Botnan. Der traff han Sanna Duna, de giftet seg og flyttet til Namsos. Sanna vantrivdes imidlertid i byen, noe som medførte at de flyttet tilbake til Duna og overtok gården. Der fortsatte Johannes sitt aktive liv, og bygde blant annet flere båter, helt opp til 28 fots størrelse. Han satte også opp et sagbruk på gården, som ble drevet med en glødehodemotor. Sagbruket ble drevet med disesel (solar) som kostet kr. 0,26 pr. liter i 1924. Pant for leie av oljefatet var kr. 1,- pr. måned.
På gården var det mye skog. Johannes solgte derfor betydelig med tømmer, blant annet til Namsen Trælastforening. For 2783 stk tømmertrær + 892 stk slipetrær ble han tilbudt kr. 4.000,- levert i bom ved sjøen. Dette var en stor sum på denne tiden, men samtidig var det et uhorvelig arbeid med datidens hjelpemidler. Johannes nøyde seg ikke bare med lokal handel, men solgte også trelast til flere forhandlere i Nord-Norge, se nedenforstående annonse i Lofotposten. For å lette frakten av trelast bygde han en kai på den langgrunne fjæra på Duna. Hver vinter ble kaia revet ned av sjøisen.
Annonsen i Lofotposten koster kr. 3,20.
I tillegg til gårdsarbeid, skogsarbeid og trelast hadde Johannes flere agenturer, blant annet for Andvake forsikring, Gritzne symaskiner, karbidlykter og landbruksredskaper. Han hadde også agentur for O. A. Devols sønner, som han også leverte ull til. Som om ikke dette var nok leverte han også saltede steinkobbeskinn til Rieber & Co i Bergen. For disse fikk han kr. 15,- pr. stk i 1948
Av de store byggverkene som Johannes satte
opp var Nordbotten kirke på Fjellværsøya på
Hitra i år 1900. Han var da 34 år gammel.
Johannes Martin Saksen bygde også flere kirker. Blant disse var Salen kapell, som brant ned i 1952, men også den store Nordbotten kirke på Fjellværsøya på Hitra. Kirka på Fjellværsøya ble oppsatt i 1900, da Johannes var 34 år gammel.
Fra et kvinneforeningsmøte på Avløften i 1955, muligens et misjonsmøte.
I Botnan var det på midten av 1900-tallet en rekke lag og foreninger, eksempelvis misjonsforening, totalavholdsforening, avholdslag, barneavholdslag, ungdomslag, arbeiderungdomslag og vanførelag for å nevne noen. For en liten grend som Botnan hadde dette selvfølgelig stor betydning for samhold og sosialt liv generelt, og med en liten befolkning måtte de fleste ta på seg styreverv – gjerne i flere foreninger samtidig. Vi skal også huske at kommunikasjonsmulighetene ikke var som i dag, hverken i forhold til veier eller på annen måte.
Ukens bilde representerer en slik forening under møte på Avløften i 1955, muligens et misjonsmøte. På bildet ser vi også flere barn som er med mødrene på møte. Ordet barnehage var knapt oppfunnet, og fedrene var opptatt med arbeid for å skaffe mat til det daglige brød. Hva gjorde man da? Jo, man tok med seg barna på møtet. For å komme til Avløften måtte man enten bruke båt eller gå over den ulendte Avløftskleiva. På bildet ser vi fra venstre:
Første rekke: Ingebjørg Saksen, Svein åge Saksen, Anders Bruun, Toril Bruun, Helga Saksen, Karin Bergum, Astrid Saksen.
Andre rekke: Telise Bergum med Solfrid Bergum på fanget, Ellen Sommerhus, Ane Duna, Karen Hoddø, Eli Leirvik, Sigrid Bergum, Sturla Leirvik.
Erling Løkkemo (til venstre) og Oskar Johnsen med flott sjøaurefangst på Ekornøra.
Gjennom alle tider har folk bosatt ved sjøen benyttet muligheten til å skaffe seg fersk fisk. I tidligere tider sikkert en livsnødvendighet, men de siste tiårene kanskje mer en kombinasjon mellom matauk og hobby.
På bildet har Erling Løkkemo (til venstre) og Oskar Johnsen gjennomført en vellykket fiskeøkt på Ekornøra, innerst i Vetterhusbotnet. Som vi ser er de tydelig fornøyde med fangsten, noe de har all grunn til når vi ser størrelsen på fisken. Her er det nok mange måltider med lekker sjøaure. Ekornøra er også i dag en populær fiskeplass, men det er vel få forunt å få aure av en slik størrelse. I bakgrunnen ser vi skogstua på Ekornøra, som Botnan og omegn Historielag disponerer og leier ut til interesserte. Vi ser er ytterligere to mindre bygninger, som nå er borte.
Vi har ikke nøyaktig årstall for når bildet er tatt, men det kan være ca. 1938, da Erling Løkkemo i dette tidsrommet var ansatt som dreng på Avløften – Gården rett over fjorden, på motsatt side av Ekornøra.
Spinnehjulet fra Lødding, det eneste kjente funnet av spinnehjul fra vårt område.
Helt fra steinalderen av har menneskene i vårt land spunnet. Redskaper og teknikk var imildertid langt fra det vi i dag forbinder med spinning med rokk. Under steinalderen, og faktisk helt fram til 1800-tallet, var håndteine med spinnehjul en vanlig måte å spinne tråd på. En håndteine var et enkelt, men effektivt håndredskap for spinning av tråd. For at håndteinen skulle bli effektiv, måtte man imidlertid ha et spinnehjul med en viss tyngde. Spinnehjulet ble under steinalderen laget av stein, bein, horn eller tyngre treslag. Senere kom det også spinnehjul av metall. Spinnehul er oftest funnet i kvinnegraver, men vi har også «løsfunn» fra andre steder. Selve håndteinen var laget av tre, og er derfor sjeldent bevart. Det er spesielt interessant at det ble funnet et spinnehjul på Newfoundland, noe som kan være med på å indikere at norrønn befolkning valfartet dit under vikingetida.
Ut fra vår kunnskap har vi kun ett funn av spinnehjul fra vårt område, nærmere bestemt fra Lødding. Dette spinnehjulet er laget av kleberstein og har et tverrmål på 3,3 cm. Spinnehjulet fra Lødding oppbevares i dag ved NTNU Vitenskapsmusset i Trondheim. Vi har ikke kunnskap om når- og av hvem det ble funnet.
Vi har tidligere i ukens bilde vist en senkestein eller fiskesøkke funnet i Bjørkan i Vemundvik, men vi har også funn av to senkesteiner på Ganes. Disse funnene er med på å bekrefte at i tillegg til gårdsdrifta, var fisket av stor betydning for tidligere beboere i bygda. Fjordene rundt Ganes var tidligere kjent som gode fiskefjorder, og vi må anta at kombinasjonen av jordbruk og fiske gjorde det atraktivt å bosette seg i fjordbygdene. Om det ble uår på land, var det som regel fisk å få i fjorden. Slik sett ble det på en eller annen måte mulig å overleve.
De omtalte fiskesøkkene fra Ganes er funnet henholdsvis i strandsonen og i åkeren, ca. 100 meter fra sjøen. Den ene er 9,3 cm lang og den andre 9 cm lang. Begge har furer for snørefeste, men på den ene er furen forholdsvis bred og grunn, mens den andre steinen har en smalere og dypere fure. Steinene ble funnet av gårdbuker Håkon Ganes, som ga dem til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, hvor de nå befinner seg.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
