Ukens bilde er tatt på Alhusstrand i 1905, og viser to herrer i ivrig prat. Herrene er henholdsvis Carl Hustad og Carl Foss. Sistnevnte kom opprinnelig fra Fætten ved Åsenfjorden, men bodde senere på Foss i Botnan. I sitt første ekteskap var han gift med Anna Bolette Bruun fra Jægtvika. Da hun døde ble han gift med Petra Brumoen, opprinnelig fra Brumoen ved Vetterhus, men bodde visstnok i Ganesvika da hun ble gift med Carl. De ble i sin tur foreldre til Harald Foss, far til Kjartan Foss. I tillegg hadde de to døtre, men begge to reiste tidlig til Amerika.
Bak de to «Carlene» ser vi gamlehuset på Alhusstrand. Dette ble revet på 1970-tallet. Foran gjerdet ser vi en «bekkvogn» beregnet til hest.
Foto: Fra arkivet til Botnan og omegn Historielag.
Foran fra venstre Brynhild Vemundvik, Per Strøm, Trond Einar Overvik, Gunnar Brøndbo, ?, Rune Gifstad, Rigmor Haukø Devik.
Bakerst fra venstre ?, ?, Wenche Haukø, Marie Blikeng, Anne Haltnes, Vigdis Strøm, ?. Bakerst lærer John Berkaak.
Vi starter det nye året med nok et klassebilde fra Sørenget skole, trolig tatt rundt 1958. Elevene står pent og pyntelig oppstilt, som vanlig var på denne tiden når foto skulle tas, men vi ser at et par av jentene står klare til avspark.
Vi har dessverre ikke lyktes med å finne navnet på alle elevene, men håper at våre følgere kan være behjelpelig i så måte. Vi vil ajourføre navnene fortløpende dersom det kommer inn opplysninger.
Her har vi en munter gjeng samlet utenfor nybygget på Sørenget skole, ca.1957. Lærer for disse elevene i «småskolen» var Jon Berkaak. I nybygget var det to klasserom, ett for småskolen (1 – 3 klasse) og ett for storskolen (4 – 7. klasse). Den nye skolen hadde noe så moderne som vannklosett. Dette var plassert med egen inngang på østsiden av skolebygget, og for å komme dit måtte man ut av bygget, men hva gjorde vel det med en slik «nyvinning» i bygget. Vi må huske at ennå på 1950- og 1960-tallet var det mange elever som ikke hadde vannklosett hjemme.
På bildet ser vi foran fra venstre Ståle Duna og Svein Sandneseng. Bak fra venstre Sissel Duna, Astrid Leikny Lund?, Toril Myrvold, ?, Rigmor Haukø Devik?, Anne Haltnes?, Brynhild Vemundvik og Marie Blikeng. Den mørke jenta med brikker bakerst er trolig Vigdis Strøm.
Dersom noen av våre følgere vet hvem de «ukjente» på bildet er, vil historielaget gjerne ha tilbakemelding.
Friminutt ved Sørenget skole på slutten av 1950-tallet. Bygget til venstre på bildet er det som ble oppført i 1902.
Fra Mimi Havig har Botnan og omegn Historielag mottatt en rekke bilder fra skolene på Sørenget, Nordsunda og Nufsfjorden. Bildene har Mimi arvet etter sin onkel, Jon Berkaak, som på 1950- og begynnelsen av 1960-tallet var lærer på Sørenget skole. Samtidig var han også lærer på de veiløse skolene på Breksillstranda i Nordsunda og ved Nufsfjorden på Elvalandet. Dette ble løst ved at elevene gikk en uke av gangen, slik at Berkaak kunne alternere mellom skolene. Vi vil i ukene framover vise en del av disse bildene.
Dersom vi ser litt på skolehistorien i Vemundvik de siste 200 år, fram til dagens oppvekstsenter på Sørenget, er den mangeartet. Fra 1837 – 1890 var det bare omgangsskole i Vemundvik. Dette innebar at skolen ble holdt på forskjellige steder i bygda, gjerne på gårder som hadde plass til dette. Skolen var heller ikke så lang, men skoleloven av 1827 bestemte at skoleplikten skulle starte ved 7 – 8 årsalderen og være av minst 2 måneders varighet, samtidig som den kunne vare fram til konfirmasjonsalderen dersom presten fant det nødvendig.
I 1869 kom det ny skolelov, og i Vemundvik ble det vedtatt å dele bygda i 4 kretser med fast skole, nærmere bestemt på Høknes, Hals, Ganes og Bergum. Skolebudsjettet ble oppført med 218 specidaler. Kort tid deretter ble det bestemt at det også skulle være skole på Landfallvika. I 1877 ble skolen flyttet fra fra Landfallvik til Sørenget, på jordet mellom sjøen og der Henry Duna bygde hus i 1950. Fagene på denne tiden var lesing, religion, utvalgte stykker av leseboka (med innhold av geografi, naturfag, historie), sang, skriving og rekning. Guttene kunne i tillegg få opplæring i kroppsøving og militære øvelser.
I 1889 kom det nok en ny skolelov, og skolen ble deretter kalt folkeskole, samtidig som skoletida ble fastsatt til 7 år, bestemt for barn mellom 7 – 14 år. Den årlige skoletida skulle være på minst 12 uker. I 1891 var kretsspørsmålet på nytt oppe i kommunestyret, og det ble da bestemt at det skulle være kretser på Høknes, Hals, Nordsundet og Bergum. I 1897 ble det bygd ny skole i Røbergvika for Bergum krets, mens det året etter ble bestemt at Hals krets skulle få nytt skolehus i Gullvika. I 1901 ble det besluttet å slå sammen Nordsundet og Sørenget krets, og nytt skolehus ble oppført i 1902, der Sørenget oppvekstsenter i dag står. Den gamle skolen på Sørenget ble da revet. Paulus Duna har i den forbindelse fortalt at han var med på å ro materialene fra skolen på Sørenget til Vikan på Elvalandet. For dette fikk de kr. 1,- pr. tur.
I 1939 ble det vedtatt å slå sammen Høknes og Guldvik krets, noe som til slutt endte med at skole ble bygd på Høknes (like ved Hylla).
Åpning av bruene over Vetterhusstrømmen den 17. desember 1980. Osvald Aaneng klipper snora,
omgitt av vegsjef Knut Andersen til venstre, fylkesordfører Jon Åby og ordfører Gunnar Solum til høyre.
I en forrykende snøstorm ble veiåpningen til Botnan for 40 år siden markert med snorklipping på Øltappen den 17. desember 1980. Det hadde da vært en langvarig kamp gjennom generasjoner for å få en vegløsning til grenda, men den egentlige utbygginga av veien startet ikke før i 1974.
Store og små i grenda gledet seg over at veien endelig var ferdig. Fra venstre
Karen Sofie Foss, John Jakob Foss, Bente Olsen, Eskil Olsen og Åse Marie Foss.
For å vise sin takknemlighet inviterte botningene anleggsarbeiderne til bruåpningsfest den 11. desember 1980. Hver enkelt av arbeiderene ga sine tildelte velferdspenger til arrangørene, som hadde sørget for lapskaus, kaffe og bløtkake. Den offisielle åpningen ble markert med egen fest for botningene og andre sentrale aktører om kvelden den 17. desember 1980.
Bilder fra åpningsfestne i Botnan forsamlingshus den 17. desember 1980. Damene som serverte var blant annet Bjørg Olsen, Agnes Bruun, Solveig Foss og Åslaug Foss.
I årets «Atterljom» 2020 er det en lengre artikkel om arbeidet med veien og bruene til Botnan, skrevet av Kristian Foss, som selv var med på dette arbeidet.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
