Første rekke stående, fra venstre: Nils Gundersen, Einar Bedsvåg, Gunnar Bjørkmo, Ivar Brøndbo, Solveig Gundersen, Henry Duna, Odd Rapp, Lærer Olav Aune, Olav Nygård.
Andre rekke stående, fra venstre: Mildrid Morkemo, Eldbjørg Olsen, Dagny Hoff, Idun Foss, Beret Blikeng.
De to bakerste jentene: Randi Olsen og Gusta Brøndbo.
Damene i hvite forklær: Elvida Aune, Ruth Hanslien og Konstanse Aune.
Mens hesten ble brukt til framkjøring av tømmer ble det benyttet bare støtting (bukk), eller støtting og bakstøtting (geit). Bakstøttingen (geita) var festet til framstøttingen med lenker når den var i bruk, og geita fungerte derved på en måte som en «tilhenger» for støttingen. Begge deler var laget av solid tremateriale med jernbeslag. Under meiene var det jernbeslag/meier.
På støttingen var det en svingbanke. Tømmerstokkene ble lagt oppå svingbanken, og derved ble ikke lasset så «stivt» når det kom til svingene. Var det korte kjøringer, bratt og ulendt terreng, ble normalt tømmeret kjørt med bare støttingen. Toppenden av stokkene lå da på bakken og medførte en viss bremseeffekt. Var det riktig bratt og isete veg ble det ofte lagt en kjetting eller bomsmi rundt meiene på støttinge, noe som bremset farten betydelig. Var det derimot lang, og ikke så bratt kjøreveg, ble geita benyttet. Det ble da mye lettere for hesten, og det kunne kjøres større lass.
Enten man benyttet bare støtting, eller støtting og geit, måtte tømmeret festes. På hver side av støttingen var det festet kjetting som ble brukt til å surre lasset med. Det hele ble strammet ved hjelp av en såkalt «bjønn» (bjønnbind).
Når det var korte avstander og lette lass hendte det også at støttingen ble brukt på barmark, som her i forbindelse med vedkjøring på Vetterhus. Her ser vi også kjettingen og «bjønn» brukt i praksis for å stramme lasset.
Foto: Bilde av støtting og geit på Saksa er utlånt av Nils Roger Duna.
Foto: Bilde av vedkjøring på Vetterhus er utlånt av Ørjan Renbjør.
Vemundvikungdommer på toppen av Liakammen, trolig under krigen.
På ukens bilde ser vi et kjent og kjært utfartsmål for mange friluftsmennesker i området, nærmere bestemt varden på toppen av Liakammen, 560 m.o.h.. Liakammen er et grensefjell mellom kommunene Namsos og Overhalla, sør for Vetterhusbotnet og nord for Skageområdet. Hit har turglade mennesker valfartet både sommer og vinter gjennom flere generasjoner. Fra Namsos, Vemundvik og Botnan må folk stort sett fortsatt tråkke løyper selv på vinters tid, men fra Skage i Overhalla er det normalt kjørt opp fine skispor helt til Liasætra, på sørdiden av Liakammen. Overhallingene har gruset opp en sti inn til Koltjønnhytta og klopplagt en del myrer derfra og til Storbakken, noe som gjør det betydelig enklere å nå fjellet også sommers tid.
Bildet viser en sprek og glad gjeng fra Vemundvik, trolig under krigen, som akkurat har nådd toppen av Liakammen. Foran varden til venstre har vi Gunvor Mohrsen og til høyre foran Sigmund Flasnes. Oppe på varden finner vi til venstre Henry Duna og til høyre Per Flasnes.
Reidun Kongsmo bak disken på butikken til Sigrid og Kåre Bergum i Lerivika i Botnan, trolig på 1960-tallet.
Før vei- og ferjeforbindelsen kom til Botnan har det vært flere butikker i grenda. Først ute var Johan Leirvik d.e.. Han drev landhandel i stabburet på Leirvika ca. i perioden 1908 – 1930. Noen år etter at Johan Leirvik startet opp i 1908, nærmere bestemt ca. 1914, etablerte også Ole Foss landhandel i Botnan. Via forsyningsnemnda fikk han attest fra lensmannen der det framgikk at han var regnskapskyndig, derved var formalitetene i orden. Senere overtok Harald Foss denne butikken, og den ble drevet fram til ca. 1957. M.a.o. var det i perioden 1908 – 1914 faktisk to butikker i Botnan. Deretter blir det et kortere opphold i butikkdriften fram til ca. 1960, da Sigrid og Kåre Bergum etablerte landhandel i Leirvika. De avsluttet sin drift i 1980.
I forbindelse med rydding på gården Fossvika i Botnan kom dagens eiere, Agnes og Johan Petter Bruun, over en diplom utstedt til Peter J. Renbjør i 1879 fra «CENTRALFORENINGEN for Udbredelse af LEGEMSØVELSER & VAABENBRUG«. Her har Peter J. Renbjør fått tildelt foreningens medalje for utvist dyktighet i rifleskyting.
Centralforeningen ble stiftet i 1861 og var den første landsomfattende idrettsorganisasjon i Norge. Foreningen ble stiftet for særlig å fremme skyttersaken og for å innføre gymnastikk i skolene. Videre oppfordret de skytterlagene til å fremme skiløping, og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubbene i Norge.
Med tiden flyttet Peter J. Renbjør til Fossvika i Botnan sammen med kona Maren. De kom da fra Renbjør i Overhalla. Dagens eier av Fossvika er oldebarn av Maren og Peter.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
