Første rekke fra venstre: Karen Foss, Mary Foss, Dåret Nursfjell (med stav), Petra Foss, Sara Foss Renbjør.
Andre rekke fra venstre: Ingeborg Lund, Marie Blomvik, Ane Duna, Beret Duna, Karen Duna, Hanna Langstrand, Anna Bruun, Julie Nursfjell, Jakop Nursfjell, Maren Renbjør, Torbjørg Renbjør.
I Vemundvik og Botnan vart det i forrige århundre et stort antall lag og foreninger av alle slag. Ikke minst sto misjonen og avholdsbevegelsen sterkt. Dette var vel begrunnet både i en reell interesse for saken, men hadde trolig også et lite tilsnitt av muligheten til sosial omgang i seg.
Det ble alternert mellom møtestedene, og alle grender og boplasser ble besøkt, også de som lå veiløst til og krevde båtskyss. Ukens bilde er fra et misjonsmøte i Hestvika, på sørsida av Vetterhusbotnet, trolig en gang på slutten av 1920-tallet. Her bodde samefamilien Nursfjell.
På en gammel furu i Storengan, nærmere bestemt på sørsida av Storengelva, like øst for Storneset (Kjøpmannsneset), kan man på en gammel furu finne initialene «TKS 1893». Teksten og årstallet er skjært inn i stammen på furua etter at barken er skavet av. Hvem som i sin tid skar sine initialer inn i furua for snart 130 år siden kan vi i dag ikke vite med sikkerhet, men på Saksa bodde det i alle fall en person med navnet Tobias Kristoffersen Saksen. Han var født den 26. oktober 1873 og døde i 1947. Foreldrene var Kristoffer Tørrisen og Kristine Eliasdatter Skrøvstad. Kanskje var det unggutten Tobias på 20 år som satte igjen sitt avtrykk på furustammen i forbindelse med skogaarbeid, fisketur eller annet ærend i området Storengan en gang i 1893. Dersom noen av våre følgere har ytterligere informasjon om dette ønsker Botnan og omegn Historielag at det tas kontakt.
I disse snøfattige og milde tider kan det være greit å minne om hvordan vi husker vintrene fra vår oppvekst på 1940-, 1950-,1960- og 1970-tallet. Riktignok kunne man da også ha en og annen mildværsperiode på vinters tid, men det snudde alltid raskt til nordvest og snø igjen. Ikke slik som det er i dag med uke etter uke med mildvær.
På bildet ser vi hesten «Svarta» med støtting. Bak ser vi Jakob og Nils Magnus Foss. Bildet er tatt på Foss i 1947.
Bildet viser sagbruket ved Moelva ca. 1870. Her var det i sin tid stor aktivitet og mange ansatte.
Blant annet av frykt for at skogene skulle uthugges ble det fra 1500-tallet og til langt ut på 1800-tallet gitt en rekke forordninger som skulle regulere sagbruksnæringens omfang. Dette medførte blant annet at man ikke kunne sette opp en sag eller drive en sag uten at man hadde et såkalt «Sagbruksprivilegie«. Likeledes var det begrensning på mengde tømmer som kunne hugges. Disse bestemmelsene gjorde seg også gjeldenede i våre områder, selv om dette på denne tiden først og fremst var en utfordring i områder lengre sør i Norge.
Også på Hende i Salen var det et priviligert sagbruk. Skogene i Salen hadde imidlertid i stor grad fått stå i fred grunnet privilegiet. Ennå i 1760 ble det kun gitt tillatelse til å sage 2400 bord på saga i Hende. Tømmeret skulle da tas fra følgende skoger i følgende mengder:
Hende 9 tylfter
Ledsåk 12 tylfter
Strømmen 12 tylfter
Skrøvstad 2 tylfter
Eiden 3 tylfter
Saksen 10 tylfter
En tylft tilsvarte det samme som et dusin, nærmere bestemt 12. Dette tilsier at fra skogene rundt Hende kunne det tas ut 108 stokker dette året.
i 1860 ble bestemmelsene om sagbruksprivilegier opphevet, og daværende eiere av Hende sagbruk (Bjerke og Heyerdal), la ned saga på Hende og etablerte «Salsbrugets Interessentskap«. Samtidig ble det oppført nytt sagbruk ved Moelva på Salsnes, der det hadde vært et sagbruk fra 1760. Allerede i 1865 ble Joakim Ebbel fra Oslo eneier av interessentselskapet, men grunnet økonomiske problemer ble Albert P. S. Collett medeier fra 1868. Fra 1871 overtok han hele eierskapet og flyttet trelastproduksjonen fra Salsnes til Oplø, hvor tilgangen på sagtømmer samt havneforhold var bedre. Senere ble sagbruksvirksomheten flyttet til Bangsund, mens det på Salsbruket ble etablert et tresliperi. I 1985 brant tresliperiet ned, og ble aldri bygd opp igjen.
På denne årstiden blir gjerne reinsdyr forbundet med jula og julenissen. Skikken er vel i utgangspunktet amerikansk, som så mye annet her i verden. Vi synes allikevel at det i juleuka kan være på sin plass med et bilde av reinsdyr, selv om vår norske nisse tradisjonelt var en grøtspisende fjøsnisse, som i beste fall hadde hest.
Bildet er tatt på myra ved Bergem i Botnan ca. 1970, før denne ble oppdyrket. Som vi ser hadde dyra på denne tiden stor tamhetsgrad og fulgte velvillig med Lars Mathias Toven da han lokket på flokken.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
