Like nord for dagens bru over Utgangselva finner vi i skogen restene etter gammelbrua. Denne var i bruk helt til nybrua kom rundt 1980. Mangt et hestekjøretøy har gjennom årenes løp krysset elva på dette stedet, og de siste årene den var i bruk også en del biler. Nå står bare fundamentene igjen som et minne fra denne tiden. Imidlertid er det et pent og solid arbeid som er utført, og fundamentene vil nok derfor stå i mange, mange år ennå.
Ikke langt unna gammelbrua finner vi Avløftskløyva, i sin tid en flaskehals på veien inn til Avløften. Gammelveien over der var både smal og bratt, slik at det ikke var mulig å kjøre verken med hestevogn eller slede. Beboerne på Avløften var derfor avhengige av å ha redskaper på begge sidene av kløyva, og det var bare mann og hest som kunne komme fram på gammelveien. I dag framstår veien på dette stedet med like god standard som ellers i området, selv om det er «luftig» på kanten mot Vetterhusbotnet.
I rekken av skogstuer langs Storengelva i Salen har vi denne uka kommet til Saksdalstua. Den ligger ved Lissvatnet, nærmere bestemt like før bekken fra Saksdalen renner ut i hovedelva. Det sto tidligere en gammel skogstue like nedenfor nåværende skogstue, men denne ble revet like før siste verdenskrig. Nystua ble oppsatt av Oluf Indermo, og var etter datidens krav både tidsmessig og praktisk, da den var inndelt i to rom – et med kjøkken, spiseplass og soveplass for kokka – mens det andre var innredet med tomannsbrisker for hoggere og kjørere. Imidlertid var disse briskene så smale at de måtte legge seg etter hverandre når de gikk til sengs for kvelden. Snudde den ene seg i løpet av natta, måtte også den andre snu seg. Det er derfor lite trolig at de hadde bestått dagens krav til HMS og komfort m.m..
Det spesielle med skogstua var at rommet for hoggerne inneholdt et åpent ildsted/grue. Rundt grua ble det hengt våte klær til tørk, og hensikten var at lukt og damp av våte klær skulle trekke ut sammen med røyken, men samtidig forsvant også varmen ut av rommet og det ble kaldt. Etter noen år ble derfor grua revet, og det ble avdelt et eget tørkerom. Nå benyttes også denne skogstua til fritidsbruk.
Forrige uke hadde vi bilde av jaktstuene ved Storengvatna. Denne uka følger vi vassdraget nedover til Hopan, der vi finner dagens «Hopastu». Skogstua ligger idyllisk til på nordsida av elva, like ved dammen og brua over Storengelva. Nå er det mange år siden den fungerte som skogstue, og den er for lengst utlånt på åremål som hytte og base for elgjakta. Når denne stua ble oppsatt har vi ikke kunnskap om, men trolig var det midt på 1900-tallet.
Det har også stått en skogstue i området tidligere. Vi vet ikke så mye om denne, men den var liten og lå på sørsida av Storengelva, mellom Hopdammen og elva/bekken fra Hopan.
Jaktstuene ved det innerste Storengvatnet ca. 1987.
Jaktstuene står ved utløpet av det innerste Storengvatnet. De består av to hytter, den ene litt mindre enn den andre. De er trolig oppført rundt århundreskiftet 1900. Hyttene var beregnet på brukseierne og deres gjester under jakt- og fisketurer, men ble også brukt av andre ved behov. Det var Erik Saksen som satte opp den største av hyttene.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
