I årets Atterljom er det en lengre artikkel om hoppbakker og skisport i Vemundvik. Som det er beskrevet der var skispoerten, og ikke minst hoppsporten, vidt utbredt i bygda fram til ca. 1970-tallet. I forbindelse med skriving av artikkelen fikk vi inn flere bilder som det ikke ble plass til der. Vi velger derfor å bruke to av disse under ukens bilde i uke 51/2019. Begge bildene er fra Toprvmyrbakken i Ramsvika, og det er brødrene Arvid og Johnny Løkkemo som er avbildet i svevet. Begge disse utvandret til Lillestrøm på 1970-tallet.
Her er det Johnny Løkkemo som pløyer lufta i Torvmyrbakken.
Griseslakting på Rødbergvika på 1950-tallet. Venstre bilde viser Sverre og Olga Lien, mens høyre bilde viser Terje Bakkebø, Sverre og Olga Lien.
Jula nærmer seg med stormskritt, og folk stimer avgårde for å kjøpe juleribbe fra både Norge og Sverige. Felles er at disse grisene har blitt fraktet på bil sammen med en drøss av artsfeller over lange avstander fra et stresset liv i et digert, moderne grisefjøs til et slakteri som ligger langt av lei. Da får man også en (manglende) kvalitet deretter.
Da var det anderledes mens nesten hver gård hadde sine 1 – 2 griser som ble stelt og matet med kjærlig hånd med tanke på å bli julemat for gårdens befolkning. Riktignok var det hyling og styr når grisen ble tatt ut av bingen for slakting, men det gikk kort tid før slaktemaska hadde gjort jobben. Da kom som regel husmora med bøtta og samlet blod som ble stadig omrørt for å hindre koagulering. De påfølgende dagene sto ofte blodpudding og blodpannekaker på menyen.
Så snart grisen var blodtappet var det varmt vann og skolleutstyr som gjaldt. Noen var flinke og nøye under dette arbeidet, mens det enkelte steder ble en god del stive bust på svoren ved fleskesteikinga, slett ikke populært. Etter utvomming fikk som regel grisen henge en liten stund før det var partering og nedsalting i store trekar av det kjøttet/flesket som ikke gikk til ferskmat. Sying av kjøttruller var også vanlig aktivitet dagene etter slakting. Grisehodet ble kokt i timesvis, og ble med tiden til nydelig sylte. Vi kan også huske at isteret ble tatt vare på og kokt til såpe sammen med kaustisk soda (natriumhydroksid).
Namdals Folkehøgskule i Havika på begynnelsen av 1900-tallet.
Havika har gjennom århundrer vært et sentralt sted i Vemunsvik. Herfra har vi blant annet oldtidsfunn i form av beltestein for å gjør opp ild med, noe som viser aktivitet langt tilbake i tid. I følge sagnet skal det også ha stått en kirke i nærheten. Dette blir ytterligere understøttet av navnsetting i området.
I de siste hundre år har det vært flere skoler i Havika. Her kan det nevnes Folkehøgskole, Sameskole og skole for vanskeligstilte piker. Under krigen holdt også Namsos Folkeskole til i Havika.
Bildet viser kullet ved Namdals Folkehøgskole 1915 – 1916. Det er flere på dette bildet som kan være fra Vemundvik, men det kan med sikkerhet fastslås at vi blant elevene finner Oddmund Mohrsen og Sigurd Efskin, hhv. nr. 3 og 5 fra venstre i nederste rekke.
Foto: Utlånt av Arnhild Skogmo, hvis farmor fra Namsskogan også skal være på bildet.
På 1970-tallet hadde Botnan sitt eget sangkor som bar navnet «Treklang». Stødig dirigent var Erling Saksen. På ukens bilde ser vi koret i aksjon i Botnan Forsamlingshus. Følgende deltok:
Bak fra venstre: Tina Foss Hakli, Kåre Bergum, Leif Bruun Aune, Arvid Bergum, Kristian Foss, Ståle Bergum.
Foran fra venstre: Olette Moen, Gunhild Aakervik, Anne Johanne Guldvik, Ragnhild Sylten, Laila Bergum, Sissel Sylten, Sigrid Bergum.
Aksel Toven kjører opp skiløype for Botnan idrettslag på 1970-tallet. Passasjer er Helga Saksen.
Botnan idrettslag har gjennom mange år hatt stor aktivitet. Slik var det også på 1970-tallet, men datidens skiutstyr og løypekvalitet kan ikke sammenlignes med de krav som stilles i dag. Som regel ble løypene gått opp med ski kort tid før arrangementet. Det var derfor et stort framskritt den dagen reineier Aksel Toven gikk til anskaffelse av snøskuter, og kunne bistå idrettslaget med tråkking av løypene. Gjennom årene ble det mange slike oppdrag på Aksel.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
