God gammeldags kaffebrenner fra Avløften i Botnan, beregnet på komfyr.
En kaffebrenner var tidligere et vanlig husholdningsredskap i de fleste hjem. I dag er det vel få av Norges innbyggere som har sett en gammeldags kaffebrenner i bruk, men fram til det ble vanlig å kjøpe ferdig malt kaffe et stykke ut på 1900-tallet, var det vanlig å brenne kaffen hjemme.
På 1800-tallet kjøpte folk grønne kaffebønner, og måtte derfor brenne disse hjemme før de kunne brukes til kaffe. Brenningen foregikk ved å holde brenneren over åpen ild i grua, samtidig som man ristet kaffebønnene. Etter at komfyren kom ble det konstruert en gryte med delbart lokk, samtidig som det var en sveiv forbundet med et jernstykke som berørte bunnen nede i gryta. Etter at kaffen var brent ble det malt på en kaffekvern, før den kunne puttes på kjelen og brukes.
I og med at vi denne helga har feiret samenes nasjonaldag passer det godt å ta med et bilde fra et samepolitisk møte i Havika i 1910. På bildet finner vi noen av de fremste samepolitiske personene som dro i gang det berømte møtet i Trondheim den 6. februar 1917, og som er grunnlaget for samenes nasjonaldag – blant annet Elsa Laula Renberg, Sanna og Anton Jonassen med flere. I den sørsamiske avisen Warren Sardne (Fjellets røst) nr. 8/1910 kunne det leses følgende annonse: » Lapperne i Søndre og Nordre Trondhjemsamtene og Helgeland innbydes herved til møte i Lappehjemmet i Havig pr. Namsos den 15de marts førstkommende«.
I det samme nummeret av Warren Sardne kom lappefogd Lorents Brede med følgende oppfordring: «Lapperne i Fosen, Skjækerfjell, Luru, Sandøla, Ekornen, Kolbotn og Vigten oppfordres til aa møte i Namsos tirsdag 15de marts førstkommende. Lokale og tid på dagen for møtet vil bli fastsatt og bekjentgjort forut for lappemisjonsmøtet i Namsos«.
Som vi ser hadde også Lappemisjonen møte i Namsos den 15. mars i 1910. Følgelig kan vi fastslå at denne dagen for 111 år siden var det 3 viktige samiske møter i Namsos. Vi må derfor anta at samene denne uka satte betydelig preg på byen.
Vi benytter samtidig anledningen til å gratulere samene med deres nasjonaldag den 6. februar – Lahkoe biejjine!
Vi fortsetter serien med gamle foto fra skolene i Vemundvik og Nordsunda. Denne uka kommer et bilde som er tatt på Sørenget skole ca. 1956. Foran fra venstre Else Glømmen og Else Berit Torgerhaug. Bak fra venstre Tor Skomsvold, Tommy Eriksen, Karl Oskar Johnsen, Willy Løkkemo, Arvid Haltnes, Torny Haukø Devik, Olav Myrvold, Turid Bedsvåg, Else Haukø?, Anne Myrvold og lærer Olav Aune. Jenta helt til høyre i bildet har vi ikke klart å finne navnet på.
Som alltid er vi interessert i å få kommentarer til bildene og navn på de personene vi ikke har klart å identifisere.
fra lærer Jon Berkaak, som står med briller omtrent midt på bildet, har vi ikke
navnet på de øvrige.
Nordsundet skole lå på Breksillstranda, sørøst i Breksillvågen, på grunnen til Kristian Didrik Brikseli. Alle som tilhørte daværende Fosens kommune, og som bodde i området Nordsunda og Elvalandet, soknet i sin tid til denne skolen. Dette var på denne tiden et veiløst område, og de fleste elevene måtte i tillegg i båt for å komme seg til/fra skolen. Noen bodde slik til at de også måtte losjere i Breksillan eller Breksillstranda. Stort sett var det elevgrunnlag nok til bare en klasse, men enkelte år var det todelt skole. Det var skole 6 dager i uke – 2 uker skole og 2 uker fri. Bakgrunnen for denne «turnusen» var av praktiske årsaker. For det første var læreren i tillegg ansatt som lærer ved Sørenget skole i Vemundvik, men for det andre kunne det vel også være praktisk av hensyn til alle elevene som ikke kunne bo heme. De fikk da i alle fall noen uker heime hos foreldrene i skoletida.
På bildet er det Jon Berkaak som er lærer. Han arbeidet hele 10 år ved Nordsundet skole, og losjerte da hos Agnes og Gunnar Grydeland i Bausneset på Elvalandet. Følgelig måtte også læreren i båt hver dag til/fra skolen. I begynnelsen av 1960-åra ble Nordsundet skole nedlagt, og det ble bygd ny skole i Nufsfjorden på Elvalandet. Gamleskolen ble da i en periode brukt som forsamlingshus.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
