På ukens bilde ser vi en gjeng som er på rotur i Botnan, trolig på 1940-tallet. Vi vet ikke i hvilken anledning  folket var samlet, men etter bekledning å dømme må vi anta at det er er en eller annen sommerhelg. Til venstre på bildet har vi Harald Foss, deretter Johan Bruun eller Sverre Foss med sixpence. Vi vet ikke hvem de øvrige er, og er derfor interessert i å få innspill fra våre følgere dersom noe har kunnskap om hvem det kan være.

Foto: Utlånt av Kjell Ragnar Duna.

Alhusstrand, slik det en gang så ut. Bildet er tatt fra «Ganesmarksida», på knausene omtrent over der Heivikbruket lå.

O. C. Dahl tok i sin tid en rekke postkort med motiver fra nærmiljøet, et av disse fra Alhusstrand. Alhusstrand var i sin tid en meget sentral plass, ikke bare i bygda, men også for andre deler av Namdalen. Dette hadde i stor grad sin bakgrunn i beliggenheten i en tid da sjøveien var en naturlig ferdselsåre, men også på grunn av at det på Alhusstrand var dampskipsekspedisjon, telegrafstasjon, butikk og kafè. Her ble det også holdt en rekke møter, og fra diverse protokoller tilhørende offentlige myndigheter kan man gjentatte ganger lese at møtene ble holdt i «Iver Glømmens sal» på Alhusstrand.

Ellers er det fantastisk å se på det åpne landskapet som var, med dyrkamark og beiting som holdt vegetasjonen nede. Det er også interessant å se hvordan de senere års klimaendring har endret tregrensen. På bildet er det tydelig at snaufjellet gikk nesten helt ned til dyrkajorda, da kanusene/fjellet rett over Alhusstrand stort sett er fritt for skog.

Foto: Postkort utlånt av Kjell Duna.

Like nord for dagens bru over Utgangselva finner vi i skogen restene etter gammelbrua. Denne var i bruk helt til nybrua kom rundt 1980. Mangt et hestekjøretøy har gjennom årenes løp krysset elva på dette stedet, og de siste årene den var i bruk også en del biler. Nå står bare fundamentene igjen som et minne fra denne tiden.  Imidlertid er det et pent og solid arbeid som er utført, og fundamentene vil nok derfor stå i mange, mange år ennå.

Ikke langt unna gammelbrua finner vi Avløftskløyva, i sin tid en flaskehals på veien inn til Avløften. Gammelveien over der var både smal og bratt, slik at det ikke var mulig å kjøre verken med hestevogn eller slede. Beboerne på Avløften var derfor avhengige av å ha redskaper på begge sidene av kløyva, og det var bare mann og hest som kunne komme fram på gammelveien. I dag framstår veien på dette stedet med like god standard som ellers i området, selv om det er «luftig» på kanten mot Vetterhusbotnet.

Foto: Nils Roger Duna.

Fra venstre Olav Hindberg og Hjalmar Hammerstrøm

Ukens bilde viser to gode naboer som slapper av i båtstøa ved Sørenget, innerst i Heimdalbotnet.

Bildet er trolig tatt en sommerdag tidlig på 1970-tallet.

Foto: Utlånt av Kari Hindberg Oddvik.

Saksdalstua i dag.

I rekken av skogstuer langs Storengelva i Salen har vi denne uka kommet til Saksdalstua. Den ligger ved Lissvatnet, nærmere bestemt like før bekken fra Saksdalen renner ut i hovedelva. Det sto tidligere en gammel skogstue like nedenfor nåværende skogstue, men denne ble revet like før siste verdenskrig.  Nystua ble oppsatt av Oluf Indermo, og var etter datidens krav både tidsmessig og praktisk, da den var inndelt i to rom – et med kjøkken, spiseplass og soveplass for kokka – mens det andre var innredet med tomannsbrisker for hoggere og kjørere. Imidlertid var disse briskene så smale at de måtte legge seg etter hverandre når de gikk til sengs for kvelden. Snudde den ene seg i løpet av natta, måtte også den andre snu seg. Det er derfor lite trolig at de hadde bestått dagens krav til HMS og komfort m.m..

Det spesielle med skogstua var at rommet for hoggerne inneholdt et åpent ildsted/grue. Rundt grua ble det hengt våte klær til tørk, og hensikten var at lukt og damp av våte klær skulle trekke ut sammen med røyken, men samtidig forsvant også varmen ut av rommet og det ble kaldt. Etter noen år ble derfor grua revet, og det ble avdelt et eget tørkerom. Nå benyttes også denne skogstua til fritidsbruk.

Foto: Nils Roger Duna