Skitrening er blant mange fortsatt en populær aktivitet, men da skal det helst foregå med smale, lette langrennski i preparerte spor. Går vi imidlertid 2 – 3 generasjoner tilbake i tid var skituren på vintersøndager en kjær aktivitet i bygda. Utstyret var riktignok svært varierende, men skiene var brede og egnet seg godt til å tråkke spor med i løs snø – og bra var det, for dette var lenge før tråkkemaskinenes og snøskuterens tid. Antrekket for øvrig var ofte “tvitrebukse” (vadmelsbukse) og ullgenser. De mest avanserte hadde nikkers og hjemmestrikkete strømper. På føttene var det alltid skikkelig solide beksømsko. En god strikkelue og votter hørte også med.
På bildet ser vi Berthe Glømmen, Else Glømmen og Esther Hagen. Her har de tydeligvis tatt seg en pause i sola i det siste knekket før man når Fagerhyllfjellet. Her var det som regel litt livd for østavinden når den sto på som verst. Vi ser også at snø ikke var noen mangelvare. Fagerhyllfjellet var forøvrig en populær utfartsplass for folk bygdafolket, men også for hyttefolk fra Namsos. Vi minnes også at det i påsketida var lang kø med biler langs den smale veien på Sørenget. Dette var før Osenfjellet, Lifjellet og Bjørgan ble atraktive utfartsområder for Namsosfolk. Løypa gikk over innjorda på Sørenget, opp Kjørveien og etter Rinnmyra, Rundmyra og Elisemyra, før man nådde Fagerhyllfjellet. For de som ønsket en lengre tur var det deretter ned via Finnstien til Heiafjellet, Finntjønna, Lomtjønna, Skageheia, Larsseteråsen, Gjertrudlia og inn til Liasetra og Liakammen.
Dersom vi antar at taket på brøytebilen er ca. 2,5 høyt, ser vi at det er en anseelig mengde med snø på Vemundvikmyrene en gang på 1960-tallet.
Sammenlignet med de senere år har vi så langt i vinter hatt en forholdsvis stabil, snørik og kjølig vinter. Går vi imidlertid 30 – 60 år tilbake var vintrene av et helt annet kaliber. Det var ikke unormalt med et par meter snø og lange kuldeperioder med 20 – 30 minusgrader. Det var tøffe tak for både mennesker og dyr, ikke minst for de som arbeidet i skogen og måtte måke seg ned til rota av treet for å unngå “stubbmulkt” grunnet for høy stubbing.
Slike snømengder og tørr snø kombinert med vind, medførte at brøytemannskapene ofte hadde sitt svare strev med å holde veiene åpne. Ellers blir det vel feil å benytte begrepet brøytemannsksaper. I praksis var det på 1950 – 1960-tallet Olav Hindberg som sto for brøytinga. Litt senere hadde også Trond Gundersen denne oppgaven på deler av bygdaveiene. Spesielt utsatt for snøfokk var Vemundvika og Vemundvikmyrene. Der var veien ofte stengt på vinterstid, gjerne fra “Kjerkstu” og innover. De mange ungene som bodde helt inne på Hakkmoen måtte jevnlig benytte ski for å komme seg til skolen. Selv om en slik skolevei i dag er utenkelig, var det ennå på denne tiden betraktet som helt normalt. En del av skoleelvene bodde også slik til at de måtte benytte båt eller losjere hos slekt eller kjentfolk.
Som bildet viser var det også mye snø i Åkervika. Mannen med spaden er Ingar Hestvik.
Ved denne steinen på Pålhaugen, Elvalandet, ble Helmine funnet sommeren 1874
Jula 2017 går over i historien som en “godværsjul” med stabilt fint vintervær. Går vi 144 år tilbake medførte imidlertid uvær en forferdelig tragedie på Elvalandet, like før jul. Ungene fra Vikan og Beisvågen gikk i denne tida på skole på Frøvarp. Slik var det også for lille Helmine Fredriksdatter fra Beisvågen. Helmine var født utenfor ekteskap i Nærøy den 13. mars i 1861. Ved dåpen er navnet skrevet “Elmine”. Hun ble også kalt “Mina”. Foreldrene var ungkar Fredrik Andersen Lillearnø og piken Martha Hemmingsdatter fra Kolvereid. Martha ble i 1868 gift med Henrik Kudsen Bedsvaag, og de fikk dattera Petra Olea i 1873. Ved folketellingen i 1891 er de bosatt i Beisvågen og famileien består fortsatt av disse tre.
Mens hun gikk på skolen losjerte Helmine på gården Sandmoen hos Mattea og Elling Sandmoen, ca en kilometer fra skolen på Frøvarp. For å komme heim til Beisvågen fra skolen måtte de enten ha båtskyss eller gå fjellet. Det vanligste var vistnok at de gikk over fjellet. På sommerstid sprang kjentfolk denne leia på en drøy time, men på en mørk desemberdag med snø måtte Helimine sikkert påregne det dobbelte og vel så det. I Sandmoen hadde Helmine det sikkert greit nok, men hun så vel fram til skoleferie og å komme heim til den yngre søsteren, moren og stefaren til jul. Det var nok det som var årsaken til at Helmine la i veg over fjellet i nordvest og snøfokk, på tross av at beboerne på Sandmoen prøvde å nekte henne i å legge i vei. Uværet og mørket økte på utover kvelden, og det hele endte med at Helmine, selv om hun hadde gått denne leia mange ganger før, gikk seg bort i snøfokket. På tross av intens leting var Helmine ikke å finne, og det var først i juli påfølgende sommer at hun ble funnet, og da på en helt annen kant av Elvalandet enn hun skulle gå. I uværet hadde Helmine havnet langt øst på øya, nærmere bestemt Pålhaugen. Der hadde hun satt seg i le av en stor stein og frosset ihjel. Helmine ble begravd ved Vik kirke på Otterøya den 26. juli 1874. I kirkeboka for Fosnes sokn fra 1874 står det under “Begravede”:“Inderstebarn Helmine Fredriksdatter. Stefader Henrik Knudsen Bedsvåg. Alder 12 år. Gikk sig vild og omkom av kulde. Dødsdag 13. desember 1873. Begravelsesdag 26. juli 1874”.
I avisa Namdals Tidende, tiende årgang, NO 102 for 24. december 1873, side 3, spalte 1 er også denne hendelsen omtalt. Der står det følgende: “Lørdag den 13. december hænte en ulykke, at et 13 år gammelt Pigebarn paa Hjemturen fra Skolen på Gaarden Frøvarp til Bedsvåg bortkom. Trods mange Dagers Søgen har man ikke fundet hende”.
I dag er det satt opp en minneplate på steinen som Helmine ble funnet ved. Hver påske arrangeres det utegudstjeneste i området Pålhaugen, der Helmine minnes. Slik blir minnet og kunnskapen om den tragiske hendelsen tatt vare på i bygda.
Minneplata over Helmine, på toppen av Pålhaugen. Som dere ser er dødsdatoen her satt til 12. desember, mens det i kirkeboka står 13. desember. Ingen kan vel være sikre på den eksakte datoen for Helmines død. Vi ser også at alderen på minneplata oppgis til 12 år, det samme som i kirkeboka, mens avisa operer med alderen 13 år. I og med at hun var født 13. mars i 1861 er det 12 år som er det korrekte.
Fra venstre May Gunn Eriksen?, Greta Mary Hammerstrøm, Arve Mohrsen, Kari Hindberg, Torny Devik, Vigdis Engløkk, Terje Bedsvåg, Sturla Johnsen, Gunnar Sandneseng og Åge Stamnes.
En populær aktivitet ved Sørenget skole var vinterens skitur til Fagerhyllfjellet og Finnstien. Både elever og lærere så fram til den årlige skituren, og snø var så vidt vi kan huske aldri noe problem på denne tiden. Skiutstyr og bekledning kunne være av ymse kvalitet, men det satte ingen begrensninger på hverken turlengde eller turglede. Vi minnes vel alle også “Appelsintreet” ved foten av Fagerhyllfjellet. En av lærerene, normalt Olav Aune, passet på at det alltid var fylt opp med appelsiner under denne furua når elevene passerte. Dette høres kanskje ikke så spesielt ut i dag, men på denne tiden var appelsiner stort sett noe som enkelte kunne finne på å kjøpe inn til jula.
På bildet ser vi lærer Olav Aune omkranset av blant annet Gunnar Sandneseng, Sturla Johnsen, Kari Hindberg, Tore Mohrsen, Arve Mohrsen og Terje Bedsvåg
Foto utlånt av Kari Hindberg Oddvik og Else Berit Torgerhaug.
På bildet ser vi et postkort fra Alhusstrand en eller annen gang før andre verdenskrig. Vi kjenner igjen brygga ved sjøen helt til venstre på bildet, deretter huset til Bertha og Hans Glømmen, butikken, en del mindre hus (sannsynligvis eldhus og nøst tilhørende Åsmund Glømmen), gammelhuset på Alhusstrand, der det blant annet var kafè og telegrafstasjon, muligens buret og helt til høyre kan vi skimte gammelfjøset.
Her ser vi nærbilde av butikken til venstre og huset til Helga og Åsmund Glømmen til høyre, ca. 1959.
Alhusstrand var i mange år på 1800-tallet og langt ut på 1900-tallet et sentralt sted i bygda. Der anløp lokalbåtene og det var butikk og postekspedisjon. Butikken og postekspedisjonen ble i mange år ledet av Hans Glømmen og senere hans sønn Ingolf Glømmen. Muligens var det far til Hans og Åsmund, Iver Glømmen, som startet virksomhetene. Helga Glømmen drev kafè i gamlehuset, og i tillegg hadde hun og Åsmund telegrafstasjon, og selvfølgelig gårdsdrifta. Gamlefjøset brant opp i forbindelse med en dramatisk bombing fra tyskernes side under krigen. Vi kan også huske de store og rike sildefiskeriene som var på “Alhushavet” på 1950 – og 1960-tallet. Da lå det tett i tett med båter ved brygga, og det var et yrende liv med dialekter både fra Møre, Trøndelag og Helgeland.
På det nederste bildet er det samlet en del eksempler på poststempler fra Alhusstrand opp gjennom årene, det førsate fra 1892 og det siste fra 1984. Vi ser at det første poststempelet kalles Vemundvik, de øvrige Alhusstrand, og fra 1970 får vi også postnummer 7810 foran Alhusstrand.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser