Lørdag 2. desember 2017 kunne Otterøyingene feire 40-års jubileum for åpninga av Lokkarbrua. Markeringen ble holdt for fullsatt sal på Otterøy oppvekstsenter. Selvfølgelig var det flest bygdefolk, men også folk fra andre deler av Namsos kommune møtte opp. Først var det tenning av julegran og gang rundt juletreet i skolegården, før foramlingen trakk inn i gymsalen på Otterøy skole. Her var det flere kulturelle innslag, blant annet musikkorps skolekor og solosang. Ordfører Arnhild Holstad holdt tale og Robert Westerlund viste smalfilm fra byggeprosessen og åpninga av Lokkarbrua den 2. desember 1977. Deretter var det servering av rømmegrøt og spekemat, kaffe og kaker.
Før Lokkarbrua ble bygd hadde Otterøyingene hatt ferje siden 1959. Før den tid igjen var lokalbåt og privatrbåter eneste kommunikasjon til/fra øya. Vi skjønner derfor alle at bruåpninga i 1977 var en stor hendelse for Otterøya og markeringen på en ny epoke i øyas historie. Den nye brua ble en del av FV 767 og er en hengebru på 435 meters lengde. Hovedspennet er 225 meter langt.
Fra åpninga av brua den 2. desember 1977. Av personer på bildet kjenner vi blant annet igjen Guttorm Hansen, Brynjar Eriksen, Kjell Sund og Gunnar Solum
Åpningsdagen den 2. desember 1977 ble feiret med nesten samtlige Otterøyinger til stede, og på kvelden var det brufest til langt på natt. En rekke andre gjester fra fjern og nær var også til stede. Det var daværende stortingspresident og Namsosing Guttorm Hansen som sto for den offisielle åpningen og snorklippinga.
Foto av Lokkarbrua utlånt av Nils Roger Duna. Foto fra åpninga lånt fra visninga under 40-års jubileumet.
Olav Aune til venstre, sammen med busseier og sjåfør Olav Hindberg
På 1950 og 1960-tallet var det ikke så mange familier som hadde anledning til å reise som turister i inn- og utland, men med tiden ble det mer alminnelig med skoleturer som en markering av avsluttet skolegang. Pengene til en slik tur kunne bli innsamlet på forskjellig vis. Loddsalg, skolefester, salg av diverse produkter, bidrag fra foreldre og besteforeldre var ikke uvanlig. Turene kunne gå til “atraktive” steder i nærområdet, men også lengre turer som til Trondheim, Mosjøen o.l. destiansjoner ble gjennomført. Lærer(e) og elever hadde ofte i lang tid planlagt turen, som gjerne hadde innlagt besøk til museum og andre severdigheter på de stedene som ble besøkt.
For elevene ved Sørenget skole var det vel tilnærmet obligatorisk at man skulle reise med “Hindbergbussen”, og da gjerne med busseier Olav Hindberg som stødig sjåfør. Normalt var det mangeårig lærer Olav Aune som deltok fra skolen, ofte også med en eller flere foreldre. Olav Aune var lærer ved Sørenget skole fra 1928 til 1964, så hos han er det mange Vemundvikinger som har fått sine syv første skoleår. Mellom 1928 og 1932 var det todelt skole, både på Sørenget og Rødbergvika i Botnan. De første fire årene pendlet derfor Aune mellom disse to skolene, men fra 1932 var han fast på Sørenget skole.
På bildet ser vi Olav Aune og Olav Hindberg i kjent positur i forbindelse med en pause. Aune med sin hatt og Hindberg med blankskjermet sjåførlue. Vi vet ikke hvor bildet er tatt, men som sedvanlig benyttet de to pausene til å ta seg en god pipe med tobakk. Husker vi de to herrene rett, var det heller ikke langt mellom kaffekoppene. Både Aune og Hindberg var lune og trivelige å være sammen med, så dersom elevene ikke strakte strikken alt for langt var det nok en gemyttelig og god stemning på bussen.
Under krigen ble kirka i Namsos nok en gang lagt i ruiner. Ny kirke måtte derfor reises, og i 1960 sto denne ferdig med totalt 520 sitteplasser. Arkitekt var Ola B. Aasness. Dette ble feiret med en “festuke” for Namsos nye kirke. Festuka ble avsluttet med “Bygdenes dag”, der sokneprest Seland preket og prost Rangnes forrettet ved alteret. Videre deltok også Namsos skolemusikkorps og skolekoret. I følge et innslag i en lokalavis var det møtt opp en rekke eldre fra blant annet aldersheimene i nabokommunene. Vi må huske at dette var før kommunesammenslåingen i 1963, så det dreier seg vel mest sannsynlig om daværende Klinga-, Vemundvik- og Otterøy kommune.
I anledning festgudstjenesten i tilknytning til “Bygdenes dag”, ble en gjeng Vemundvikinger fotografert og intervjuet ved oppgangen til kirka. På bildet ser vi fra venstre: Anton Løkkemo, Ragna Olsen, Julie Frøvarp, Helga Gåsnes, Alfhild Solheim, Elida Hestvik og Gusta Fredriksen. I følge avisa uttrykte alle stor begeistring over kirka og at det var rørende å høre skolemusikken og skolekoret. En av personene uttalte sågar at “Det er aldeles storartet hva dere kan få til her i Namsos”, noe som må tyde på at de hadde hatt en opplevelsesrik dag.
Helleristningene på Salsnes inneholder blant annet nisemotiver.
Ved det tidligere fellesfjøset på Salsnes finner vi i dag en helt unik stein med helleristninger på. Steinen ble funnet i forbindelse med nydyrking på Reppen, Salsnes, og det var helt tilfeldig at den store steinen ikke ble sprengt i lufta. Det var nemlig forberedelser til dette som skjedde den ettermiddagen noen personer gikk nedover for å planlegge sprengingen. I den lave ettermiddagssola oppdaget de imidlertid noen figurer på steinen. Dette førte til at sprengingen ikke ble iverksatt, og fagfolk ble i stedet kontaktet. Dermed var Namdalens første helleristninger funnet. Realiteten er nemlig at mens det i Inntrøndelag og videre sørover i Trøndelag er funnet en rekke helleristninger, har slike funn vært fraværende i Namdalen inntil funnet på Salsnes. Senere er det funnet en helleristning av en rein i Sørli, slik at i Namdalen har vi hittil totalt kun to funn av denne typen kulturminner.
Det viste seg at steinen på Salsnes inneholdt helleristninger både av nise, kveite og elg. Følgelig står vi overfor en gammel type helleristning som har tilknytning til den gamle jegerkulturen, såkalte veideristninger. Veidekunsten spenner over et langt tidsrom, hvorav de eldste ristningene er fra slutten av eldre steinalder og fram til begynnelsen av yngre steinalder. Det hører også med til sjeldenhetene at man finner helleristninger på steiner. Det mest vanlige er at ristningene er hugd, skåret, slipt eller malt på bergflater.
Elgen var også representert på steinen.
Helleristninger er kjent fra forskjellige tidsrom og i samtlige verdensdeler, men helleristninger i mer vanlig forstand er hovedsaklig kjent fra Skandianavia, Nord-Russland og Sibir. De nordiske helleristningene hører til de mest motivrike og er stilmessig sterkest variert. I tillegg til de nevnte veidertistningene, slik som vi blant annet finner på Salsnes, har vi også den typen som gjerne kalles jordbruksristninger. Denne typen er ennå ikke funnet i Namdalen.
“Hindberggården” ca. 1960. Dieselpumpa skimtes like bak lastebilen.
Under oppveksten i Vemundvik på 1950 og 1960-tallet var det ikke mange biler i bygda og på veiene. Ungene kjente hver bil, og kunne i stor grad gjenkjenne de forskjellige bilene på låta/motorduren. I Løddingsveien kommer vi i farten på biler på føgende steder: Hos Olav Hindberg, Henry Duna, Trond Gundersen og Olav Nygård. Sistnevnte hadde en T-ford som ble startet med håndsveiv.
Et samlingspunkt for ungene på Sørenget, Alhusstrand og Heimdalen var utvilsomt “Hindberggården” eller Bjørkly, som er det egentlige navnet. Der hadde Olav Hindberg sin bilpark, som besto av storbussen/nybussen, lissbussen og lastebilen. Her startet og endte rutebussen mellom Vemundvik og Namsos. I og med at dette var endepunktet for bussruta måtte de som skulle videre finne annen måte å forflytte seg på under den videre ferden. Alternativene var vel i realiteten ikke så mange. Det var kort sagt beina, sykkel, hest eller båttransport.
Ikke minst sto det en dieselpumpe i gården. Lenge før fjernsyn, nintendo, dataspill og mobiltelefoner m.m. var dette et spennende objekt. Hit kom det en sjelden gang tankbil fra Esso og fylte en underjordisk tank med drivstoff for lang tid framover. Når dette skulle fylles på bilene var det en hel prosedyre med håndpumpe som fikk dieselen opp i et rom øverst i pumpa. Der var det til alt overmål glass, slik at man kunne se når rommet var oppfylt. Så var det å sette slangen ned i biltanken og vente på at tyngdekrafta langsomt tømte de edle dråpene. Var vi heldige fikk vi ungene lov til å bruke håndpumpa, noe som var stor stas.
Dieselpumpa fra “Hindberggården” kan fortsatt beskues for den som ønsker det. Etter at Olav Hindberg sluttet med sitt firma, kjøpte Kjell Evensen pumpa og satte den opp som en “attraksjon” på sin bensinstasjon på Snippen, nåværende YX-stasjon i Namsos. Evensen pusset rust og støv av pumpa og malte den kanll rød. Slik står den ennå, om enn noe falmet.
Pumpa fra “Hindberggården” slik den står på YX-stasjonen i dag.
Foto utlånt av hhv Kari Hindberg Oddvik og Nils Roger Duna.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser