Med etterspørsel etter trevirke av alle slag på kontinentet, og senere også i Nord-Norge og på Svalbard, ble skogsarbeid utover 1800-tallet et stort og viktig arbeidsfelt for folk i hele Namdalen. Dette var et knallhardt fysisk arbeid med slit fra tidlig morgen til sen kveld, ofte med dårlig betaling. Ikke sjelden lå hogstområdene avsides og langt fra bygda. Eneste mulighet var da å overnatte i det som måtte være tilgjengelig av husvære i nærheten, det være seg setrer eller skogstuer av forskjellige slag. Det sier seg selv at standarden nok var varierende, men normalt var den vel svært lav, gjerne med jordgulv. Her skulle man etter en lang arbeidsdag tørke klær, spise og klargjøre utstyret for neste dag på noen få kvadratmeter. Vi kjenner til at enkelte steder måtte man sågar ligge to personer i samme køye. En person vi kjente fortalte at det var så trangt i køya at det ikke var mulig å snu seg i løpet av natta eller få plass for hendene. Vedkommende løste denne utfordringen ved å spikre på et bord på utsiden av senga der han i alle fall kunne få hvile hendene.
Standarden ble noe bedre fra ca. 1870 og utover. Da kom den tyske forstmannen Otto Arnemann til Namdalen som bestyrer for Carl Gulbransons eiendommer (senere Van Severen). Arnemann var en foregangsmann innen skogbruket og innførte mange nye arbeidsmetoder, men først og fremst en nye type skogstue. Den hadde stall i første etasje og mannskapsrom i andre, og var et stort framskritt i forhold til tidligere overnattingssteder for tømmerhoggerne. Denne typen skogstuer ble kalt “Namdalsstua” eller “høgstue”, og var i bruk til ca. første verdenskrig.
Fra ca. 1900 ble “Namdalsstua” avløst av enetasjes skogstuer. Denne konstruksjonen hadde alt på ett plan, og stallen for hestene var normalt frittstående. Derved slapp man stallukt og bråk fra hestene. Skogstuene var i bruk til langt ut på 1960-tallet, og enkelte steder enda senere.
Mange av oss husker sikkert fortsatt den gamle skogstua som sto på Hylla i Vestgøten, like ved Sagfossen i Røyklibotnet. Ut fra det vi kan se av bildet tilhørte denne skogstua sen sistnevnte kategorien med alt på ett plan. I tillegg til å fungere som skogstue mener vi å ha hørt at det under krigen delvis var permanent bosetting i denne skogstua.
For den som tar seg tid til å stanse på Heimdalshammeren, også kalt Paulushammeren, mellom Sørenget og Heimdalen, kan man i berget like nord for der det er sprengt se innrisset initialene CW og årstallet 1895. I unge år fikk vi av foreldre og besteforeldre vite at det var Carl Waage som sto bak dette, og at han skulle ha bodd på Karlsminde i Heimdalen. Vi fikk også vite at han hadde rodd over Heimdalbotnet til Holmveien (på vestsiden) og hentet all steinen som var lagt som en forebygging mellom den lille dyrkajorda og sjøen. Sikkert et lurt tiltak for å hindre erosjon. Det lå vel også mellom linjene at denne Carl var en liten original. Vi ungene spekulerte derfor mange ganger på hvilken type dette var.
Mange år senere begynte vi å undersøke litt rundt denne mannen. Folketellinga fra 1910 viste at hans fulle navn var Carl Andreas Ursin Waage, f. 2.1.1837 i Buksnes, Lofoten i Nordland. Buksnes var tidligere egen kommune og omfattet tallrike småøyer, holmer og skjær, men ble i 1963 innlemmet i Vestvågøy kommune. Han var gift med Anne Johanne Johannesdatter, f. 14.2.1832 i Vemundvik. Så vidt vi kan se var de barnløse, og de er i folketellingen oppgitt å være hhv føderaadsmand og føderaadskvinde med bopel Heimdalen. Andre som bodde i Heimdalen ved denne folketellinga var:
Anton Olsen, f. 13.1.11861 i Vemundvik – Gårdbruker.
Sigfrid Olsen, f. 27.7.1864 i Vemundvik – Hustru.
Marie Olsen, f. 25.6.1883 i Vemundvik – Husgjerning.
Margarethe Olsen, f. 9.3.1900 i Vemundvik – Husgjerning.
Ragna Olsen, f. 28.3.1888 i Vemundvik – Husgjerning.
Aagot Olsen, f. 26.7.1894 i Venumdvik – Husgjerning.
Vilhelm Olsen, f. 1902 i Vemundvik – Jordbrugsarbeid/skogsdrift.
Gustav Mosling, f. 22.9.1899 på Ørlandet – Gjæter.
Beret Nyborg, f. 14.3.1835 i ? – Fattigunderstøttet.
Torgeir Taklaug, f. 14.5.1826 i Gausdal – Fattigunderstøttet.
Carl Waage og hustru var som tidligere nevnt sannsynligvis barnløse. Det var kanskje en av årsakene til at de opprettet Carl Waage og hustrus legat (Legat-id 4201). Formålet var å yte støtte til ungdom som ville utdanne seg ved høyere skoler. Forretningsfører de senere år har vært Jon Christian Thobroe.
Etter at Carl og Anne Waage var døde, overtok Gusta Gundersen Karlsminde.
Fra venstre Alf Myrvold, Harald Foss, Jakob Bruun og Jakob Foss
I og med at elgjakta starter den 25. september, passer det denne gangen godt med et bilde fra elgjakta i gamle dager. Vi ser at karene er i godt humør og er utstyrt med lange, og sikkert tunge børser. Jakta foregår et eller annet sted i Fossfjellet i Botnan, like før krigen. Elgjakta ga viktig adspredelse og var et kjærkomment tilskudd til kostholdet. Noen dager og uker i skog og mark var sikkert nesten som ferie å regne, selv om det ble lange dager og tunge bører.
Elgjakt på denne tida var noe helt annet enn jakta på dagens store elgbestand. Det var langt mellom dyra, og det kunne gå både dager og mange mil mellom hver gang man var i kontakt med elg eller elgspor. Når man først kom på skuddhold var det heller ikke strenge krav til hvilken dyrekategori som kunne skytes, men kalv ble vel omtrent aldri felt. Det var viktig å få tak i så store dyr som mulig, helst en grom okse. Med dagens elgforvaltning er tvert i mot kalvskyting noe man har strengt pålegg om å gjennomføre. Etter at elgen var felt gjensto et stort arbeid i å bære fram dyra. Skogsbilveger og elgtrekk var ikke oppfunnet på denne tida, og det var bare å laste store lår og digre sider på ryggen. Sikkert et slit, men de fleste var vel vant til tungt fysisk arbeid.
Før første verdenskrig foregikk det i Salenområdet og Botnan også en del guidet elgjakt for engelske lorder og tyske baroner. En liten bit av den store verden kom for en kort periode på besøk, og selv om det sikkert ikke var den store betalinga, kom nok de få kronene man tjente godt med. Samtidig fikk man innblikk i en “verden” og en kultur som var ukjent i våre områder. I forbindelse med første verdenskrig ble det mange steder nedover Europa et økonomisk krakk, og med det forsvant også jaktglade “rikinger” fra Mellom-Europa.
Etter ulykken på Høknesneset ble det tyske jernkorset “risset” inn i fjellveggen sammen med datoen 4.9.1944.
Den 4. september 1944 kommer den da 21 år gamle Ole Anders Saugestad kjørende med lastebil forbi Høknesneset gård i daværende Vemundvik kommune, retning Namsos. På det åpne lasteplanet med karmer på 30 – 40 cm, har han en gjeng på nærmere 20 personer som presser seg sammen. I førerhuset sammen med Saugestad sitter en tysk offiser. Lastebilen går på knott, da det ikke er ordinært drivstoff å få tak i. Like etter avkjørselen til Møllevegen kjører Saugestad inn i en knapp venstresving, da det plutselig smeller i venstre side og karmen gir etter. Det viser seg at et beslag på karmen har knekt. Flere personer faller av og havner i grøfta. En person er livløs, en annen bevisstløs.
Foranledningen til det hele var at noen av tyskerne som var stasjonert i leiren på Svenningmoen i Overhalla skulle til det tyske anlegget i Kjærlighetsstien i Namsos på ridestevne. Det var derfor høy stemning på lasteplanet på grunn av dette avbrekket fra den daglige, trivielle tilværelsen i leiren. Saugestad arbeidet i firmaet som eide lastebilen, og ble beordret til å kjøre denne til Namsos.
I ulykken døde en ung polakk. Tyskerne fryktet at det dreide seg om sabotasje, men da de fikk se beslaget som hadde gått av ble saken henlagt, og Saugestad hørte ikke noe mere fra dem. Hvem som har risset inn jernkorset og datoen i fjellet ved ulykkesstedet er det vel ikke noen som vet i dag, men sannsynligvis var det en kamerat av den avdøde polakken som ville minne kompisen på denne måten.
Til venstre ser vi vintergamma til Brita og Anders Nursfjell. Legg merke til gammas tilbygg/inngangsparti, på sørsamisk koava. I bakgrunnen ser vi stabburet (buvrie) som i dag står på Namdalsmuseet. Til høyre har vi fjøsgamma/snekkerverkstedet og bak der ser vi ei lita gamme, enten sommergamma eller “kjellergamma”.
Går vi til begynnelsen av 1900-tallet var det i Lennamarka tilnærmet et eget samisk samfunn. En sentral familie var Anders Johnsen Nursfjell, f. 1.2.1844 og kona Brita Nilsdatter Børgefjell, f. 23.5.1846. De hadde 2 boliggammer, en stor vintergamme og en mindre sommergamme. I tillegg var det en avlang fjøsgamme for geitene de hadde i tillegg til reinen. Fjøsgamma ble også brukt som snekkerverksted. Det var videre en liten gamme som ble brukt som “kjeller” og et samisk tømret stabbur (buvrie) som sto på 4 røtter med tak av halvkløyvinger. Dette står i dag på Namdalsmuseet. Over vannkilden var det et tak.
Til venstre Brita og Anders Nursfjell på deres gamle dager. Til høyre ser vi Bernhard Lænd på taket av en av gammene, ca. 1940.
De bodde i mange år i Lennamarka og livnærte seg av reindrift og noen få geiter. I tillegg laget Anders blant annet skaller og ski. Reinen var ofte på vinterbeite på Kattmarkfjellet eller Vattafjellet. De flyttet da ned Hemningsskardet v/Hals og forbi Hals – Toddum – Gullvikmoen, eller via Havika. De brukte også ofte Otterøya som vinterbeite. Sommerstid kunne de være på Salfjellet eller ved Ekornvatnet. Det fortelles at Brita gikk i skinnskjørt. Når de skulle ha reinen på sjøen ved svømming til/fra Otterøya, slo hun med en pisk på skinnskjørtet så det ble et høyt smell. Dette fikk fart på reinen. De fikk til sammen 10 barn. Dette var:
Nils, f. i Lierne 30.5.1871. Ble gift med Sara Børgefjell. De hadde egen gamme like ved sommerfjøset i Havika, men drev også en periode med rein i Sanddøldalen. I 1911 solgte de reinen og flyttet til Danmark for å stelle 300 rein som et selskap der hadde kjøpt. Dette tok slutt i 1913 og de flyttet tilbake til Norge og bosatte seg på Snåsa. De var barnløse. I 1922 skilte Nils seg fra Sara og flyttet til Færen (Gaske laante) sammen med Anna Steinfjell.
Henrik Anton, f. 10.2.1875 på Osenfjellet. Han døde før han ble døpt.
John og Malena (tvillinger), f. 1876 i Klingafjell. John ble senere gift med en odelsjente i Sunndalen og levde resten av sitt liv som gårdbruker der. Han skal ha etterkommere der. Malena emigrerte til USA, men ble heimsendt etter en tid, da hun ble smittet med tuberkulose. Hun døde på Lænd i Vemundvik.
Lars Johan, f. 20.10.1878. Han døde i Grong 4.5.1893.
Elen Sofie, f. 17.5.1881 i Vemundvik. Emigrerte til USA og ble gift med en svenske der. Hun har vært heime på besøk på Lænd to ganger. Har etterkommere i USA.
Anna Bendikke, f. 30.4.1883 i Vemundvik. Også hun emigrerte til USA og ble gift der. Har etterkommere i USA.
Marie Kristine, f. 1885 i Vemundvik. Hun vet vi ikke noe mere om.
Anders, f. 1886 i Vemundvik. Vi vet at han flyttet til Bjørnør på Fosen, men har ikke lyktes i å finne videre spor etter ham.
Brita, f. 1889 i Vemundvik. Brita utvandret til Jämtland, Sverige og ble gift med samen og skikongen Torkel Person. Han deltok blant annet i vinterolympiaden i Chamonix i 1926. Brita skulle være veldig flink med tinnbroderier.
Alle barna som bodde i Vemundvik arbeidet i perioder på gårdene rundt om i bygda, og Olav Havik har fortalt at han husket at Brita jobbet på gården hos dem. De hadde ellers også god kontakt med bygdafolket, og Bernhard Lænd brukte å være oppe i Lennamarka med melk til dem.
Brita dør før Anders, og i en periode etterpå er hans svigerinne Dåret, som var gift med hans bror Jakob Johnsen Nursfjell i Bjønnheia, hushjelp i Lennamarka. Brita er gravlagt i Vemundvik. Like før 1930 flytter Anders til sønnen Nils i Verdal, og han dør der den 3.1.1930.
Som tidligere nevnt var det på denne tiden nærmest et samisk samfunn i Lennamrka, og andre samer som bodde der i samme tidsperiode var en søster av Anders, Alette Nursfjell. Hun var ugift. Også en annen av søstrene til Anders, Anna Sofie Nursfjell Andersen bodde på denne tiden i Lennamarka. Hun var gift med Anders Andersen (Arefjell). I 1902 dør Anna Sofie og blir gravlagt i Vemundvik. Anders Andersen (Arefjell) er fortsatt i Lennamarka ved folketellingen i 1910, men flytter senere til et av sine barn i Røyrvik. De har mange etterkommere i Namdalen og andre steder. Like i nærheten av Lennamarka, i en gamme i Havika, bodde sønnen til Anders og Brita, Nils Andersen Nursfjell og kons Sara. På Læend bodde Thomas Eliassen Boere og kona Ellen Sofie Andreasdatter, samt datteren Sofia Magdalena. De flyttet senere til gården Vivelid på Spillum. Ved folketellingen i 1900 bor legdslem Anette Johandatter Thomassen Jåma på Varpneset. Hun kom fra Finnheimen ved Blikengfjorden (se artikkel i Atterljom årgang 2016). Alle de nevnte var mer eller mindre fastboende i området Lennamarka. I tillegg kommer flyttsamer som oppholdt seg i-, eller passerte Lennamarka i forbindelse med flytting til vinterbeite på Otterøya.
Foto fra Lennamarka utlånt av Britt Sætran.
Foto av Brita og Anders Nursfjell utlånt av Erling Balstad, Overhalla Historielag.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser