Til venstre Erik Bjarne Hauke med fortjenestemedaljen St. Olavs Orden og til høyre hans barndomshjem på Haukøya i Vemundvik.
Den 7. september i 1887 ble Petra og Edvard Haukøs yngste barn født. Dette var sønnen Erik Bjarne. Han fikk en sedvanlig oppvekst på det lille gårdsbruket på Haukøya med gårdsdrift, fangst og fiske. Gutten hadde imidlertid gode evner, og fikk av en onkel i Amerika sponset Middelskolen i Namsos. På tross av at han gikk ut som en av de beste elevene, så han ikke noen muligheter til et bedre liv i Norge enn det foreldrene hadde hatt. I likhet med flere onkler og syv av sine søsken som hadde emigrert til Amerika tidligere, bestemte også Erik Bjartne seg for å reise over “dammen”.
En snøtung februardag i 1905 reiste han fra Haukøya og Namsos, bare 17 år gammel. Hans bror Alfred, som allerede var utvandret, lånte ham 100 dollar til reisen og andre nødvendige utgifter. Reisen gikk via Trondheim, Stavanger, Hull og Liverpool i England, før han endelig kom til New Brunswick i Canada. Deretter ble det tog til Astoria i Oregon, USA, før han etter 5 ukers reise kunne sette beina ned på sitt nye fedreland.
I USA enderet han av praktiske årsaker etternavnet fra Haukø til Hauke. Der fikk han et langt og begivenhetsrikt liv, men vi skal nøye oss med å fortelle at han etter noen år overtok som eier og leder av en fabrikk som onkelen hadde etablert, den samme onkel som hadde sponset Middelskolen i Namsos. Ikke minst fikk Erik Bjarne Hauke 30 år som leder for “sønner av Norge”, en tung og prestisjefylt oppgave blant alle norskamerikanerne som hadde etablert seg i USA. For denne innsatsen ble han av Kong Haakon den VII utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden med stjerne.
Erik Bjarne hadde mange slektninger i USA, og stiftet også selv familie der. En av hans døtre, Patricia Hauke, ble en kjent sangerinne i USA. I 1947 var hun blant annet i Namsos og opptrådte. Lokalavisa skrev en artikkel om dette, og blant annet at hun var datter av presidenten i “Sønner av Norge”, men det nevnes ikke at presidenten og hun hadde sitt opphav fra Haukøya. Dette kan synes noe rart, og enten må journalisten ha vært uvitende om henes aner, eller så har han ikke sett dette som et poeng, noe det etter vår mening absolutt var.
Nærbilde av St. Olavs Orden.
Foto: Gjengitt fra Årbok for Namdalen 1991, 1992 og 1993 med tillatelse fra Namdal Historielag. Bildet av St. Olavs Orden er hentet fra Wikipedia.
Jakob Foss og Osvald Aaneng ved Ausvatnet i Botnan i 1933
Ennå i 1933 når dette bildet ble tatt var det seterdrift enkelte steder i Botnan. Som regel var det kvinnfolka som sto for den daglige drift på setra, det være seg melking, ysting, kjerning av smør m.m.. Til dette arbeidet gikk det blant annet med enorme mengder ved, noe som normalt var mannfolkas ansvar. Ofte var det også noen barn og ungdommer på setra. Disse hadde gjerne ansvar for å gjete krøttera og sørge for at disse var på plass til rett tid når melkinga nærmet seg. Dagene og avstandene kunne nok bli lange for korte barnebein, ofte med dårlig fottøy. Ved kaldvær sies det at de til og med enkelte ganger måtte passe på å varme føttene når kyrne urinerte. For å variere kostholdet, og sikkert også som tidtrøyte, var ungene ofte i bekker og vann og fisket aure til middag.
Overskuddsproduktene fra setra måtte hentes ned, samtidig som noe proviant også måtte inn. Seterveien kunne ofte være lang og besværlig. På dette bildet er det Jakob Foss og Osvald Aaneng som er på tur innover til Fossetra med proviant. De har benyttet båten “PORKA” over Ausvatnet, og er klar for siste etappe. Før i tida var spannene med hermetiske kjøttpølser fra Aakervik i Namsos et vanlig syn. Hvorvidt det er originalvaren som er i dette spannet vites ikke, men uansett er det sikkert mat som kommer godt med. Tomme spann ble sjelden kassert. De kunne i mange år gjøre tjenesten som blant annet bærspann. I Røyklia var det mye tyttebær, og i gode bærår ble det plukket nettopp i tomme pølsespann. Bæra fra Røyklia gikk delvis til Vikna, men det er kjent fra mange steder i Vemundvik at spesielt tyttebær ble plukket og solgt til private og butikker i Namsos. Selv om betalingen ikke var stor var det et kjærkoment tilskudd til familienes økonomi.
Bygdeborgen sett fra sør mot Salvatnet. Vi kan se Vassklubben i Salvatnet.
Bygdeborgene ble anlagt som festningsanlegg og midlertidige oppholdssteder i urolige tider. De ble lagt på steder som var vanskelig tilgjengelig, på høye knauser o.l. som fra naturens side var enkelt å forsvare. Enkelte steder kan man også finne spor etter hustufter inne i anlegget. Selv om de var primitive anlegg, var de gode forsvarsanlegg når man tar datidens våpen i betraktning. Vi finner en rekke bygdeborger i Skandinavia, både i Norge, Sverige og Danmark. I Norge har vi ca 400 stk., de fleste bygd under jernalderen, men også noen fra bronsealderen.
De enorme steinmassene i bygdeborgen er nå overgrodd med mose, men er fortsatt godt synlig.
Bygdeborgen på Salsnes ligger ca. 3, 5 km øst/sørøst fra utløpet av Moselva, mellom Vikahaugen og Råfjellkroa. Her er det lagt opp enorme steinmengder. Det må ha vært et voldsomt arbeid og ha tatt lang tid. Det er jo mye stein på Salsnes, så den kan ha vært hentet fra flere steder, men hovedteorien er at steinen er hentet fra Moselva. Uansett, her har tidligere innbyggere i Salsnesområdet hatt et tilfluktssted når fiender fra fjern og nær har truet deres nærområde.
Går man turer i fjellområdene i Vemundvik og Botnan kan man i urder, under steiner og berghellere finne ulike spor etter mennesker som har levd der og deres virksomhet.
“Et sted” i Ekorndalen kom Pål Åkervik fra Vetterhus over dette emnet som var gjemt under en bergheller. Emnet er tydelig bearbeidet av mennesker og har stått der i lang tid. Vi skal ikke konkludere med hundre prosent sikkerhet hva dette er, men alt tyder på at det er “bunnkjølen” til en samisk reinpulk (gierehtse). På norsk mener vi å huske at slike pulker også hadde navnet kjerris. Hvem som har laget emnet på bildet kan vi selvfølgelig ikke vite, men det er kjent at flere generasjoner Nursfjell produserte pulker i dette området. Den siste som laget slike var Jakob Nursfjell d.y.. Noen av hans pulker er bevart og finnes blant annet på Namdalsmuseet i Namsos, Norsk Skogbruksmuseum på Elverum og Norsk Folkemuseum i Oslo.
Gode emner var vanskelig å finne. Det var derfor viktig å ta vare på disse dersom man kom over dem i forbindelse med diverse arbeid i utmarka. Det kan være en av årsakene til at vi plutselig kan stå foran slike “skatter”. Folket levde på denne tiden etter mottoet ” Ta vare på emnet når du finner det, så slipper du å lete etter det når du trenger det”.
Dersom vi kommer over slike spor i fjellet må det få stå i fred. Vi skal også huske at samiske kulturminner er automatisk fredet dersom de er eldre enn 100 år, og således har et vern etter kulturminnelovgivningen.
Selv om Hende gård ligger i Salen, har dens beliggenhet medført at det gjennom alle år har vært tett kontakt med Botnan og Vemundvik. Vi velger derfor å legge ut bilder og skrive litt om gårdens historie. I tillegg er det jo et sted mange fra Botnan og Vemundvik i dag leier til ferie, jakt og fiske.
Første gang Salen nevnes i historisk sammenheng er i “Aslak Bolts Jordebok” 1440-1450. Der er “Saxeneidet i Salenom” nevnt som bebodd sted. Hvorvidt Hende var bebodd på denne tiden vites ikke. Senere i middelalderen tilhørte Salen den katolske kirke, men ved reformasjonen i 1537 gikk eiendomsretten over til danskekongen (staten). I 1725 solgte Fredrik den 4. Salgodset til Overauditør Jørgen Mortenssen Bjørnør, og eiendommen kom derved over på private hender. Etter den tid var det flere private eierer inntil Albert Peter Severin Collett ble eneeier i 1871. Siden den tid har eiendommen vært i familiens eie.
Fra gammelt av var Hende delt i to gårdparter, men etter hvert gikk det over til å bli bare ett bruk. Det var tidligere dyrket en god del jord, blant annet ned mot Hendevågen og Lissvatnet, men i dag er tilnærmet all innjord tilplantet eller tilgrodd fra naturens side. Det var vel neppe noe luksusliv som ventet de som forpaktet på Hende, men samtidig hadde de det sikkert minst like bra som en del andre på denne tiden. Det var så vidt vi vet ikke noen umenneskelige kontrakter. I tillegg til det gårdsdriften ga, hadde de gode muligheter til å høste av naturen i form av bær, fisk og vilt. Likeledes ble det sikkert noen slanter i forbindelse med at Bangdalsbrukets eiere i en lang periode, hver høst under elgjakta, hadde Hende som sin base. I tillegg huset de også i perioder skogsarbeidere og funksjonærer på reise. Gjennom årene er det er nok mang en elg som er blitt felt i terrenget rundt Hende og båret og kløvet ned til gården.
Av folkene som bodde der som forpaktere de senere år kjenner vi til Beret og Ole Martin Børstad med sine tre barn. De kom fra Høylandet. For Ole Martin skulle det hele ende tragisk, i og med at han sammen med Harald Moen gikk gjennom isen og druknet på Breivika vinteren 1928/29. Beret drev gården fram til 1932. Da kjøpte hun en gård på Høylandet og flyttet dit. I mellomtiden hadde eldstesønnen Johannes blitt konfirmert. Han hadde nok en lengre vei til presten enn de fleste. På en og samme dag rodde han fra Hende til Heivika, gikk fjellet over til Røyklia, rodde til Sørenget innerst i Hemdalbotnet, og gikk derfra til misjonshuset ved kirka. Etter endt undervisning var det å ta beina og årene fatt tilbake til Hende. Mellom 1932 og 1952 forpaktet Anne og Ekhof Sagnes fra Salsnes Hende sammen med sine åtte barn. I 1952 ble han etterfulgt av Asbjørg og Johannes Guldvik med barna Anne Johanne og Torfinn. Etter noen år på Hende flyttet de til Botnan. Etter den tid har ikke Hende vært fast bebodd.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser