Går vi noen få år tilbake i tid passerte alle som kjørte gamleveien forbi Hammerengberga i Vemundvikbukta dette bunkersanlegget som tyskerne anla under krigen. Med den siste vegutbedringen forsvant for alltid dette synlige beviset på en epoke som preget bygda vår negativt i 5 lange år, men som like fullt er en vesentlig og viktig del av vår historie.
Befestningene og anleggene i Åkervika, Ramsvika, Hammarengberga, Vemundvikbukta og mange andre steder i Namsenfjorden, var alle en del av tyskernes forberedelser på å stanse en evt alliert invasjon. Frykten for denne og at Norge skulle bli delt i to var stor hos tyskerne, som blant annet gjerne ville beholde kommunikasjonslinjene nord – sør intakt. Dette var selvfølgelig viktig for etterforsyninger og troppetransporter.
Det er kjent at fjellet innenfor det avbildete området er ganske perforert, men hva tyskerne egentlig brukte dette til er nok ganske ukjent. I barndommen ble det sagt at det var sykehus inne i dette fjellet under krigen, men hvorvidt det er tilfelle eller ikke vites ikke. Dersom noen har kunnskap om bruken er historielaget interessert i å få ta del i dette.
Uansett var de tyske befestningene et yndet og spennende lekeområdet for de som vokste opp i Vemundvik på 1950- og 1960-tallet. Dette var jo lenge før det kom offentlige bestemmelser og krav om CE-godkjenning knyttet til lekeapparater og kvalitet på sand i lekekasser for barn.
De siste årene før anlegget ble fjernet ble det benyttet som lagerplass av en fiskeforretningen i Namsos.
Støpeforma i kleberstein som ble funnet i Gullvika på slutten av 1950-tallet.
På slutten av 1950-tallet står en mann og håndgraver en vannledning inn til huset i Gullvika, som på denne tiden tilhørte gamle Vemundvik kommune. Plutselig finner han en helt spesiell stein, tydelig bearbeidet av mennesker. Mannen er Alexander Alexandersen, bestefar til Åge Aleksandersen. Senere, når denne steinen blir innlevert til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1959, konstaterer de at dette er en klebersteinsform for å støpe spydspisser i.
Ørjan Engedal, som har doktorgrad i bronsealderen i Nordvest Skandinavia, mener at støpeformen kan være opp mot 3000 år gammel, og at den er med på å dokumentere at det for mer enn 2500 år siden var bosetting i Namdalen og at man hadde kunnskap om hvordan man smeltet kobber og blandet inn andre metaller. Han mener også at det er snakk om en kultur i Namdalen som hadde gode kontakter til andre steder og klare handelslinjer østover til Sverige. Det har de senere år blitt mer og mer kjent at det på denne tiden, langs de store vassdragene i Trøndelag, gikk handels- og kontaktlinjer mot øst og til Sverige, og kanskje ikke i tilsvarende grad sørover mot Europa som man tidligere trodde. Støpeformen fra Gullvika oppbevares i dag på Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Om støpevirksomheten som foregikk i Gullvika på bronsealderen har noen forbindelser til et tidligere funn av en bronsespydspiss på Hoddøya kan selvfølgelig ikke noen ha kunnskap om, men tanken i seg selv er jo besnærende. Realiteten er i alle fall at under veiarbeid ved Svartvatnet på Hoddøya i 1922 ble en av Nord-Europas største og vakreste bronsespydspisser funnet. Lengden er hele 58 cm. Tidligere ble det konkludert med at spydspissen fra Hoddøya måtte være produsert i Danmark, men all kunnskap man har fått i ettertid tyder på at produksjonen har foregått i lokalt i Namdalen.
Den originale spydspissen fra Svartvatnet på Hoddøya kan beskues på Vitenskapsmuseet i Trondheim, men på Kystmuseet Norveg på Rørvik finnes en nydelig kopi av denne bronsespydspissen.
Kopi av bronsespydspissen fra Hoddøya er utstilt på Kystmuseet Norveg på Rørvik.
Foto av støpeform i kleberstein: Vitenskapsmuseet.
Nå står moltemyrene i Lierne og andre steder i Indre Namdal gule av molter, og det kan være på sin plass å vise et bilde fra moltetur til Lierne på 1930-tallet.
Mens vi i dag bruker bare halvannen time med bil fra Vemundvik til Lierne måtte man på 1930-tallet sitte i timesvis på humpete og svingete veier, men for de som var med var nok dette litt av en opplevelse og adspredelse fra hverdagens slit og mas. Samtidig var det en kjærkommen anledning til å skaffe god og næringsrik mat i form av molter. Husk at på denne tiden var det i vårt område tilnærmet naturalhusholdning. Det var nok svært lite som ble kjøpt på butikk, samtidig som det var få som hadde penger å kjøpe for. Ut fra bildet ser vi at optimismen var stor, da vi på taket ser flere “kvarter” klare til å fylles med saftige bær.
Paulus Duna, som på denne tiden drev rutetrafikk mellom Vemundvik og Namsos, arrangerte gjennom årene flere molteturer til Lierne der interesserte mot en billig penge kunne delta. På bildet ser vi Einar Torgerhaug, Alf Myrvold, Ingar Hestvik, Odd Rapp, Harald Rapp, Karen Strøm, Arne Lund, Gunnar Myrvold, Karl Oppland, Sigurd Efskin, Bernhof Brøndbo, Oskar Johnsen, Emil Hoff, og Bjarne Torgerhaug. Paulus Duna står som nummer tre fra høyre. Bilen var hans andre “kombibil”.
Med dagens skurtreskere kan man i løpet av en dag sikkert treske flere hundre mål på en dag. Annerledes var det da for noen generasjoner siden, da skuronna var et arbeid med ljå, sigd (sjuru) og høygaffel. Arbeidet foregikk om høsten og man var avhengig av godt vær, slik at kornet var modent og tørt. Både kvinner og menn deltok i skuronna. Normalt brukte mannfolka ljå og kvinnene sigd. Som mye annet arbeid på denne tida var skuronna hardt fysisk. Spesielt leitet det på ryggen å stå krumbøyd i kornåkeren på timesvis.
Etter at kornet var slått, enten med ljå eller sigd, ble det laget kornband som ble satt på staur til tørking. Å se en åker full av kornstaur var et vakkert syn, samtidig som det var en forsikring om at man kunne gå vinteren trygt i møte. Så snart kornet var tørt ble det fraktet til låven for lagring. Senere på høsten eller vinteren ble det tresket, slik at man kunne male mjøl av det.
Ut over 1900-tallet ble det flere og flere som fikk tak i nye og moderne maskiner for å gjøre jobben, såkalte selvbindere. Med disse kunne man slå, samle og binde sammen kornet i en operasjon.
Bildet er tatt under skuronna på Myra, Foss i Botnan i 1921. Til venstre ser vi Hjalmar Foss som staurer, mens Gisken, Asbjørg , Åshild og Jakob Foss slår kornet og lager kornband.
Resultatet av vinterens hogst måtte fram til bygda, enten til gårdssag eller til nærmeste sagbruk. Ofte foregikk transporten med hest og støtting, men der det var mulig ble tømmeret ofte fløtt ned vassdragene. Det behøvde slett ikke å være store vassdrag, og vi kan i dag forbauses over hvor små vassdrag det har foregått tømmerfløyting i. For å kompensere for små vannmengder ble det normalt fløytet i tilknytning til vårflommen, ofte i kombinasjon med at det ble satt dam for å få en ekstra vannressurs til å frakte tømmeret.
Fløytegjengen kunne bestå av det samme personellet som hadde hogd tømmer om vinteren, eller det kun være innleide folk for anledningen. Noen spesialiserte seg på oppgaven med tømmerfløyting og reiste vidt omkring på slike oppdrag, men i vårt nærområde med små vassdrag og forholdsvis moderate tømmermengder var det normalt lokale aktører som sto for fløytinga. Fløytinga foregikk ved hjelp av en tømmerhake, en lang trestang med en jernhake i den ene enden.
Tømmerfløyting var for øvrig en tøff og farlig jobb, og det hendte at folk ble alvorlig skadet og sågar mistet livet under slikt arbeid. Man måtte påregne å gå bløt det meste av dagen, og dersom det oppsto bindinger startet den farlige jobben med å løse opp disse. Da måtte man sirlig løsne stokk for stokk inntil floken løste seg opp. Riktig farlig kunne det bli når gjenværende tømmer løsnet samtidig og elva gikk stri. Det hendte også at tømmerbindingene var av en slik karakter at den måtte sprenges ved hjelp av dynamitt.
På bildet ser vi Jakop Nursfjell som fløyter tømmer i Vetterhuselva i Botnan. I Vetterhuselva var det så vidt vi kjenner til kun en dam, og denne lå forholdsvis langt til fjells i Bjønnheia. Der skal det i følge gamle kart også ha stått en skogstue på sørsida av dammen, men det er i dag vanskelig å finne rester etter denne. for Jakop Nursfjell var nok dette en bigeskjeft, da han i utgangspunktet levde av reindrift.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser