Kommer vi kjørende veien til Botnan over bruene i Vetterhusstrømmen “mellomlander” vi på ei lita avlang øy, i dag med rasteplass og snart tilvokst av lauvskog. Navnet på øya er Øltappen. For oss som husker øya før veiutbygginga, lå den som en perle midt i Vetterhusstrømmen, fredelig og tilnærmet uberørt. Strendene besto av store steiner, og hele øya var dekt av furuskog. En båt i ny og ne, en aurefisker som prøvde fiskelykken, var stort sett den menneskelige aktiviteten.
Det har imidlertid vært menneskelig aktivitet i området tidligere. På vestsida lå det en gravrøys. Denne er fra tidsrommet bronsealder/jernalder. Her fikk en av bygdas tidligere betydningsfulle menn sitt siste hvilested, med “kontroll” over ferdselen til og fra Vetterhusbotnet. Vi må huske at på den tiden var ikke området skogbevokst, så utsikten var perfekt. Jeg er også temmelig sikker på at det ligger en gravhug på denne sida. Dette må vi få undersøkt med relevante myndigheter. Det har også ligget to gammer på stedet. På østsida der parkeringsplassen er i dag, like før avkjørselen til brua. Den andre på vestsida, innunder Rypneskammen. Det er vel trolig at stedet tidligere ble benyttet som svømmeplass for reinen når strømmen sto stille. Man kunne spare store avstander ved å ta snarveien over strømmen, i stedet for å dra fjella rundt hele Vetterhusbotnet.
Skal vi tro sagnet har det også vært annen aktivitet her. I følge dette skal øyas opprinnelse være i forbindelse med uenighet mellom to jøtuler, en oppe på Bjørkafjellet og en ved Rypneskammen. Så langt gikk det at de to begynte å kaste stein mot hverandre, men ingen av dem klarte å kaste de store steinene helt fram, og de falt derfor ned midt i sundet. Slik holdt de på nesten hele natta, og til slutt var det blitt en hel liten øy. I sin iver merket de ikke at sola sto opp, og derfor ble begge jøtulene også til stein. Det finnes sikkert flere varianter av dette sagnet, men slik er det blitt fortalt til meg.
Realiteten er at både Øltappen og de store grusforekomstene i området mot Rypneset er restene av en endemorene fra istida, men det er jo ikke like spennende som historia om jøtulene som kastet stein på hverandre.
På Namdalsmuseet har de en helt unik båt som vi aldri har sett maken til. Båten er delt opp i seksjoner (flere deler), slik at hver person bærer en del. Ved ankomst ønsket sted monteres delene sammen, og vips har man en komplett båt. For at båten skulle være tett må det ha blitt benyttet eks. lær, mose e.l. i skjøtene.
I følge opplysninger fra Namdalsmuseet skal båten ha vært i bruk i fjellvann rundt Nordsunda, og var konstruert slik for at den skulle kunne benyttes i flere fjellvann. Det er da lett å tenke at det må ha vært i områder Vassleia mellom Salsnes og Vestgøten i Røyklibotnet, dvs området Urdsvatnet, Storvatnet, Mastervikvatnet, Skjerivatnet osv.. Uansett må det ha vært en kreativ person som har laget båten. Likeledes må fisket i fjellvatna ha vært av betydning rent næringsmessig/kostholdsmessig når det legges ned såpass arbeid som i dette tilfellet.
Dersom noen har kunnskap om hvem som har konstruert båten, hvem som har brukt den og nøyaktig hvor den har vært brukt, ønsker historielaget informasjon om dette.
Ennå på begynnelsen av 1960-tallet var hest og kjerre et vanlig syn på bygdeveiene i Vemundvik og Botnan. Bildet viser Karl Råbakk og en av hans kjære hester, Raun, på Sørenget i 1955, nærmere bestemt på gården hos Palmer Olsen. Sannsynligvis er det Palmer vi ser under arbeid på åkeren i bakgrunnen.
Karl Råbakk var født på Sørsida i Overhalla, men bodde mesteparten av sitt liv i Vemundvik. Han var en meget hestekjær person, og jobbet med hest i flere sammenhenger, blant annet i skogen. Vi minnes at han ca. 1963 kjørte gjennom isen med hesten utenfor Holmberget på Heimdalbotnet, men etter mye strev kom både hest, kar og last opp på isen igjen i god behold. Slike hendelser var en av de dramatiske ting som kunne skje en gang i blant når ikke all ferdsel kunne foregå på vei.
Karl Råbakk har i dag mange etterkommere, blant annet i Namsosområdet.
Da har vi fått juni måned, og det kan være på sin plass med et bilde som viser et populært tilholdssted i gamle Vemundvik, nærmere bestemt “Alhusstrandkaia”. Kaia, eller “Brygga” som den også ble kalt, var et sentralt sted i bygda i tidligere tider. Det var blant annet anløpssted for lokalbåtene, som gikk mellom Namsos og Ytre Namdal, videre lager og oppbevaringsplass for varene til butikken som tre generasjoner Glømmen (Iver, Hans og Ingolf) drev på Alhusstrand. Om høstene minnes vi alle sildebåtene som lå side ved side langs kaia. Det var en spennende tid med fullt liv, fremmede mannfolk og ukjente dialekter. “Alhushavet” var en kjent og god sildeplass, og det var båter fra Møre, Sør-Trøndelag og ikke minst Ytre Namdal. Enkelte ganger kunne det bli litt ampert, da lokale “helter” kjekket seg ved å rope “nothunder” etter mannskapene på båtene. På Alhusstrand hadde vi også poståpneri, i tillegg til at Åsmund og Helga Glømmen hadde telegrafstasjon og sågar kafè.
Gjennom flere generasjoner var stedet den mest brukte badeplassen i denne delen av bygda. Her var det så dypt at det både kunne stupes og hoppes fra kaia. Ved fjære sjø ble det faktisk noen meters høyde. Vannet var også varmere her enn en del andre steder. På bildet ser vi i første rekke fra venstre Trond Gundersen og to ukjente unge menn. I bakerste rekke har vi fra venstre Mohrsen (fornavn usikkert), Johan Flasnes, ukjent dame, Henry Duna og Hans Mohrsen.
Som vanlig er historielaget interessert i å få navn på de “ukjente” personene.
Med mange veiløse plasser måtte postombæringen i Vemundvik og Botnan tidligere foregå med dertil egnet farkost. I mange år hadde to generasjoner Sauvik ansvaret for denne oppgaven, først Edvart Julius Ingebrigtsen Ganes Sauvik i tidsrommet 1897 til 1910, deretter hans sønn Edvin Ganes Sauvik, som vi ser avbildet i færingen sin ved Sve på Lødding. Vi kan gjenkjenne Hammarsøylandet, Bjønnrusodden og Stålholmen i bakgrunnen. Edvin var født den 24.11. 1875, og ble gift med Kaja Duna. Han hadde ansvaret for postombæringen i to perioder, til sammen 20 år. Først på 1940- tallet gikk Edvin av som postmann.
Både far og sønn Sauvik benyttet i mange år færingen “Fedrelandet” når de rodde posten, et treffende navn på en båt i statens tjeneste. “Fedrelandet” ble pensjonert når Edvin investerte i ny Bindalsfæring. Betalingen var nok så som så og Edvin, som også var utdannet skomaker, spedde på med slik virksomhet fra sitt skomakerverksted heime på loftet. Ellers kan vi vel alle tenke oss at postbefordring med åpen robåt kunne være både en krevende og utfordrende oppgave under alle slags værforhold, spesielt vinters tid. Allikevel var det visst nok kun en eneste gang at uværet stoppet Edvin, og det var 6. mars 1938. Da var været så ille at han måtte overnatte på Foss i Botnan. Begrepet “Posten skal fram” var vel en større realitet da enn nå for tiden.
Takk til Edvins barnebarn, Kaja Sauvik, og Ingeborg og Hans Jakop Hvoslef for bistand til identifisering av personen på bildet.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser