Før lassbærere og skogsbilveier var oppfunnet, var det vanlig å fløyte tømmeret ned elver og vassdrag. I dag er det kun et fåtall personer igjen som har opplevd tømmerfløyting og “setting” av dammer, men fram til ca. 1965 – 1970 var det ennå noen få vassdrag i Vemundvik og Botnan der dette ble gjennomført. Ukens bilde viser Johan Moen og Leif Bruun Aune på dammen ved utløpet av Utgangsvatnet.
Dammene ble bygd for å magasinere vann, slik at det ble mulig å fløyte tømmeret nedover elver og større bekker. Fløytingsdammene ble bygd i utløpet av vann, men tidvis også ved utløpet av større myrer, som var egnet for oppdemming og magasinering av vann. I elver med stor og stabil vannføring var det ikke nødvendig å bygge fløytingsdammer, men i de små vassdragene i vårt område var dette en nødvendighet.
Tømmeret ble om vinteren kjørt ut på isen eller lagt slik til i vannkanten at det lett kunne slippes/veltes ut i vannet når fløytingen nærmet seg. Alt tømmer som skulle fløytes måtte være barket. Tømmerfløyting var et krevende og farlig arbeid, og det hendte at folk ble lemlestet, og sågar mistet livet under dette arbeidet. For å få nok vann ble tilnærmet all fløyting i vårt område foretatt om våren i forbindelse med snøsmelting. For fløyterne ble det derfor ofte å stå i iskaldt vann hele dagen. Enkelte ganger kunne det også oppstå “bindinger”, og det var ofte et farlig arbeid å løse opp i disse.
Ennå kan vi mange steder i utmarka se rester etter gamle fløytingsdammer. I farten kommer vi på Sagvatnet, Røyklitjønna og Ausvatnet i Røyklibotnet, Utgangsvatnet, Dunaelva og Bjønnheielva i Vetterhusbotnet, Lødingsvatnet i Heimdalbotnet og Heiabekken/Engaelva ved Hakkmoen på Vemundvikmyran.
Vi vet ikke i hvilken anledning dette bilder er tatt, men ungdommene fra Vemundvik har i alle fall iført seg finstasen i forbindelse med besøket hos fotografen. Foran til venstre har vi Sigurd Efskin, deretter ukjent, og til høyre Oskar Myrvold. Bak fra venstre ser vi Henriette (Jette) Myrvold. Jette var søster av Oskar. De to andre damene kjenner vi ikke navnet på, men damen til høyre kan være Foss fra Lødding. Historielaget tar gjerne imot opplysninger om hvem de “ukjente” er, og i hvilken anledning bildet er tatt.
I dag har biler, skogsmaskiner, snøskutere og ATV`er overtatt all transport som tidligere foregikk med hest. Ukens bilde viser Johan Renbjør og Blakken på kjøretur med langslede et eller annet sted på Botnanveien på 1950-tallet. Dette ser ut til å være en ordinær transport i forbindelse med daglige gjøremål, men helt fram til ca. 1970 kunne vi i forbindelse med skogsarbeid oppleve tømmerkjøring med hest enkelte steder i gamle Vemundvik. Ved – etter datiden – store tømmerdrifter, kunne det sågar være flere hester i arbeid for å ta unna det tømmerhoggerne klarte å hogge i løpet av dagen. Da var tømmeret saget ned ved hjelp av tigersvans, kvistet ved hjelp av øks og deretter barket ved hjelp av barkespade – en prosess som var både arbeidskrevende og forutsatte svært god fysikk. Mange startet med slikt arbeid etter konfirmasjonen, og jobbet i skogen resten av livet. Ikke rart at en del ble helselause før oppnådd pensjonsalder.
Når tømmeret skulle kjøres fram ble rotenden på treet lagt oppå “støttingen”. Ofte ble det også benyttet “geit” mot toppenden på treet. Det hele ble festet ved hjelp av kjetting som ble strammet med en “bjønn”. Tømmeret ble enten kjørt til et vann eller vassdrag for å bli fløyta til sjøen, eller dersom skogsdrifta lå slik til, kjørt direkte ned til sjøen. I sjøen ble tømmeret “soppa” og fraktet med båt til respektive sagbruk, normalt i Vemundvik eller Namsos.
Nå har skogsmaskiner, lastbærere, skogsbilveier og tømmerbiler overtatt alle disse oppgavene. Der det før kunne kreves flere titalls personer i forbindelse med hogging og kjøring, er det i dag nok med et par personer. Slik sett har mange av arbeidsplassene i skogen forsvunnet.
Bildet viser “småskolen” ved Sørenget skole i 1963. Sørenget skole var på denne tiden todelt, hvorav “småskolen” utgjorde hhv 1., 2. og 3. klasse. I midten står lærer John Berkaak. Fra venstre har vi Knut Arne Devik, Inge Skomsvold, Gunder Gundersen, Anne-Lise Gifstad, Nils Roger Duna, Ann-Karin Mohrsen, Rolf Arne Haltnes, Åse Strøm, Eva Eriksen og Svein Eriksen. Bjørn Hagen manglet da bildet ble tatt.
Dette var John Berkaaks siste år som lærer. Han var født den 25. mai 1901 på Berkåk i Rennebu, Sør-Trøndelag. Berkaak, som han ble kalt, var på samme tid også lærer ved Nufsfjord skole på Elvalandet. Dette medførte at elevene ved de to skolene gikk annenhver uke. Berkaak var en flink lærer, men av den “gamle skolen”, noe som medførte at fenomenet skammekrok fortsatt eksisterte. Dersom en av elevene ikke hadde oppført seg helt i tråd med forventet norm, kunne det lett bli et opphold i skammekroken. Likeledes var det svært viktig å være presis til timene, hvis ikke risikerte de øvrige elevene og måtte reise seg og synge “Da klokke klang osv.” for stakkaren som var for sein.
Et annet fenomen som huskes var besøkene av skoleinspektøren fra Namsos. Dette var en person alle hadde meget stor respekt for, også lærerne. Det var alltid en spent stemning før disse besøkene. Vi minnes også at Berkaak var i besittelse av bil, en knøtt liten sort Morris. Med denne pendlet han mellom bopel i Namsos og Sørenget daglig den uka han hadde elevene ved Sørenget skole. Til Nufsfjorden var det båtskyss.
Berkaak var gift med Gerd Havig fra Bjørum, datter av Anders og Olga Havig.
For 100 år siden var framkomstmidlene annerledes enn i dag. På vinterstid var det i våre områder vanlig at samene kjørte med rein og pulk (gierehtse). Ukens bilde er tatt i bakgården til kjøpmann L. Johansen i Namsos, like etter år 1900. Fra venstre ser vi Jakob Johnsen Nursfjell (Gammel-Jakob), f. 2.4.1838, hans sønn Jakob Jakobsen Nursfjell, f. 23.5.1886, kona Dåret Nursfjell, f. Nilsdatter Børgefjell 10.10.1848 og dattera Anna Dåret Nursfjell, f. 28.4.1878. Familien hadde hele 11 gammer i området mellom Namsos og Salfjellet, men bodde mange år i Bjønnheia ved Vetterhus.
“Gammel-Jakob” var en kunstner i horn-, bein-, og treskurd. Han deltok sågar med bein- og hornskurd i en utstilling i Paris. Han arbeidet også skåler, knivskaft og ikke minst ski. Prisene var lave, for en utskåret og dekorert hornskje tok han 1 spesidaler. Også kona Dåret var flink med hendene. På Sverresborg Folkemuseum i Trondheim er det en lasso som Dåret har laget. Denne er ca. 15 meter lang og er laget av sener av rein, men er så fint laget at man skal lete lenge for å se skøytene. Dåret døde under tyttebærtur i Kjerringdalen, like ved Sørenget skole i Vemundvik, den 20.8.1931. Flere av Jakob og Dårets etterkommere har også vist gode evner i samisk håndverk (duodjie), blant annet bygde sønnen Jakob Jakobsen Nursfjell både båter og flotte pulker i “snekkerallijen” i Hestvika i Vetterhusbotnet. I dag kan vi beskue noen av hans pulker på hhv Namdalsmuseet i Namsos, Norsk Folkemuseum i Oslo og Skogbruksmuseet i Elverum.
Dattera Anna Dåret, helt til høyre på bildet, ble gift med Jon Johnsen Boere. I sin ungdom skysset hun Dr. Bath med rein og pulk når han var på sykebesøk i Namsosdistriktet. Dette var sannsynligvis i den perioden de hadde vinterbeite for reinen sin på Vattafjellet og Kattmarkfjellet, like ved Namsos. Hun bodde da i en gamme i Kattmarka. Denne gammetomten forsvant i det store leirraset for få år siden.
Fotoet er utlånt av Fotograf Hågensen.
Kommentar: Etter utleggingen av dette bildet har vi fått informasjon om at Gammel-Jakob og familien solgte reinslakt til kjøpmann Johansen. Kanskje er dette bildet tatt i forbindelse med en slik handel. I følge kilden hadde kjøpmann Johansen eget rom der han parterte slaktene han mottok før de ble lagt ut til salg i butikken.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser