Gamma ved Finnburtjønna (Buvriejaevrie) fotografert hhv på høsten 2014 og vinteren 2018.
For de fleste fjellvandrere i bygda har Østfjella alltid hatt en eventyrglans rundt seg, spesielt grunnet godt fiske. Det første vannet man kommer til etter å ha gått opp Utgangsdalen er Finnburtjønna, eller Buvriejaevrie som det heter på sørsamisk. Navnet skal vist nok komme fra et samisk stabbur (buvrie) som tidligere sto på nordsiden av vannet. I tillegg var det en gamme på stedet. Tidligere har det stått flere gammer på Østfjella og i dalene rundt omkring. Den siste vi husker av disse er fra det innerste av Trevatna, men nå er også den gått tilbake til naturen, og kun tuftene er igjen.
I hytteboka i den nåværende gamma ved Finnburtjønna har Kristian Foss skrevet ned historien rundt etableringen av denne gamma. Der framgår det at 4 personer fra Botnan i 1937 engasjerte Jakob Nursfjell til å sette opp en gamme ved Finnburtjønna. Denne sto ca. 8 – 9 meter lengrte vest enn dagens gamme, nærmere bestemt der vedskjulet i dag står. Jakob fikk totalt kr. 200,- for jobben, sikkert en brukbar sum i den tiden. I 1972 hadde denne gamma forfalt såpass at noe måtte gjøres. Ola Bruun Aune tok på seg denne oppgaven, og bodde tilnærmet hele sommeren oppe ved Finnburtjønna, der han tok ned gamma fra 1937 før en ny ble satt opp. Han hadde samboren Marit Ravaldsen sammen med seg, men fikk i tillegg noe hjelp fra tilfeldig forbipasserende.
Også gamma som ble oppsatt i 1972 forfalt, og i 1997 var forfallet kommet så langt at Botnan og omegn Historielag gjennomførte en dugnad for å få fikset opp denne. Dette ble gjort gjennom to dugnadshelger med nærmere 20 deltakere, og i slutten av juli 1997 var restaureringsarbeidet ferdig. I 1998 ble det gjennomført en del suppleringsarbeider, blant annet ble det lagt tregulv.
Avslutningsvis kan vi nevne at i forbindelse med veddugnad ved gamma tirsdag den 27. mars 2018 ble det satt inn ny (gammel) ovn, så nå skulle alt ligge til rette for at besøkende kan få en trivelig stund i gamma de kommende år.
Besøk ved den nyoppsatte gamme i 1972. På de to venstre bildene ser vi Per Hammerstrøm og Bård Flasnes. På bildet til høyre Nils Roger Duna.
Fra venstre Dina Råbakk og Oletta Torgersen. I bakgrunnen de gamle bygningene på gården til daværende eier Palmer Olsen på Sørenget.
Før i tiden var det ofte vanlig at det rundt om på gårdene nærmest var et helt lite samfunn. Her bodde det gjerne tre generasjoner, en del ugifte slektninger samt tjenestefolk (tauser og drenger) i varierende antall. I onnene var det normalt enda flere. Etter krigen ble det mer og mer slutt på denne mange hundre år gamle tradisjonen og livsformen, og i løpet av 1960-tallet var i praksis denne epoken over.
En av de siste gårdene i bygda som hadde taus var på Sørenget hos Palmer Olsen. Der var Oletta Torgersen taus inntil hun i juni 1963 flyttet til aldersheimen i Ramsvika. Oletta var liten og sped av vekst, men var nok en seig sliter etter et langt arbeidsliv uten stort andre tekniske hjelpemidler enn separatoren, hvorav de fleste i tjeneste for andre. Som mange av sin generasjon var Olettta vokst opp med dyr fra barnsben av, og slikt ga ofte et helt spesielt lag med- og forhold til dyrene. Oletta var glad i dyra, og dyra var glad i Oletta. For en liten guttepjokk i nabolaget vil Oletta alltid ha en helt spesiell plass, og det var en trist dag da hun flyttet til aldersheimen. Hun var enestående snill mot pjokken, som utallige ganger ble invitert inn i på det lille kammerset der hun bodde. Der var det fast takst at posen med kamferdrops kom fram, og slik ble en helt vanlig dag forvandlet til en høytidsstund.
Oletta ble født 14. november 1876 på Foss i Botnan. Hennes foreldre var Karen og Torger Foss. Mora kom fra Lofoten og faren fra Tynset. Hun kom som vanlig tidlig ut i arbeid, og var blant annet taus i Overhalla, på Alhus, i Havika og på sæterbolet på Hylla i Vestgøten, men lengst var hun på Sørenget, der hun begynte hos Palmer Olsens far Peder Sørenget, som kom fra Vargvika.
En av historiene som festet seg hos oss barna var at Oletta hadde sett bjørn. Nå er det igjen et og annet streifdyr av denne sorten i vårt område, men i vår barndom hadde den vært utryddet i lang tid. Det var derfor knyttet stor spenning til det som ble fortalt av folk som virkelig hadde sett bjørn. Olettas bjørnemøte ble spesielt i og med at hun sammne med flere fikk se bjørnen i havreåkeren ned mot sjøen på Foss, og sågar bivånet at den ble skutt der.
Oletta døde på Vemundvik Aldersheim i Ramsvika den 15. april 1974, vel 98 år gammel.
Den andre damen på bildet er Dina Råbakk, f. Ribe. Hun bodde mange år i en liten hvit stue på gården til Palmer Olsen, like innunder stupet på østsida av Hendrehaugen. I en liten grå hytte noen meter nærmere Sørenget skole bodde henne bror, Sverre Ribe. Fra barndommen minnes vi også utallige trivelige besøk hos Dina og Sverre. Sverre Ribe var jo også en ivrig jeger, og det var alltid spennende å være på besøk i hans lille hytte. Kanskje kommer vi nærmere tilbkae til dem senere.
De to jentene foran er fra venstre Brynhild Vemundvik og til høyre Greta Mary Hammerstrøm. På bussens panser sitter Arve Mohrsen (Frøseth).
Ukens bilder for uke 12/2018 er fra en av de mange skoleturene for “storskolen” ved Sørenget skole på 1950- og 1960-tallet. Denne gangen har de tatt turen til Trondheim, en eller annen gang på begynnelsen av 1960-tallet. Både økonomi og manglende tilgang på privatbiler gjorde at reising ikke var så vanlig, og skoleturene før sommerferien var derfor både en opplevelse og et kjærkomment avbrekk fra den daglige dont på skolebenken. Vi har lite opplysninger om turen forøvrig, men det ble i alle fall overnattet på Ila skole i Trondheim.
Fra venstre Anny Haukø, Anne Haltnes, Sissel Duna, Wenche Haukø, Brynhild Vemundvik, Vigdis Engløkk og Greta Mary Hammerstrøm.
Selv om Liasætra hører Overhalla til, har mange i Vemundvik kjennskap til denne. Dette har særlig sin bakgrunn i at Liasætra og Liakammen gjennom mange år har vært et atraktivt mål for Vemundvikinger på skiturer vinterstid, men også fisketurer om sommeren, jaktturer om høsten og saueleiting har ført mange fra bygda til dette området. Opprinnelig var det to sætrer på vollen nedenfor Liakammen, øvre Liasætra og nedre Liasætra. Etter det vi har funnet ut har Liasætra tilhørt Gnr. 15 Skilleås i Overhalla. Etter at fjøset – som ble restaurert av Overhalla kommune i samarbeid med Riksantikvaren i 1978 – brant ned, står det nå igjen kun en original bygning på sætervollen. Imidlertid hart det blitt satt opp to nye hytter, hvorav den øverste står åpen til allmenn benyttelse.
Sæterdrifta på øvre Liasæter holdt fram helt til 1963. Det var Gyda Brattberg, f. 1887 og mannen Rudolf som i noen sommeruker holdt den gamle tradisjonen med sæterdrifta i hevd. Riktignok var det de siste årene mest for trivsel og nostalgi, men noen ungdyr og sauer hadde de med seg i den perioden de var der. På nedre Liasætra ble antagelig tradisjonen avsluttet i 1940. Siste året var det Helga Brynlund og Jorid Bukten Hovig som var sætertauser, men før dem hadde Berta Råum, f. 1874 og Margrethe Råum, f. 1890 hatt denne oppgaven i mange år.
Sæterdrift kom tidlig i bruk her i landet, og allerede i Frostatingsloven var det bestemmelser om sæterdrift. Etter svartedøden ble det masse ledig jord over det meste av landet, og følgelig forsvant behovet for slik bruk av utmarka. I løpet av 1600-tallet ble det på nytt en sterk ekspansjon i næringsliv og jordbruk overalt i Norge. Dette medførte at anttall gårdsbruk økte sterkt, og smått om senn ble sæterdrift og utslått på nytt en nødvendighet.
Nesten alle dyrene på gården ble tatt med til seters. Setertida varte ca. 5 – 8 uker, og man flyttet til fjells en uke eller to før onnene startet. Det var normalt mange bygninger på sætra. I tillegg til sæterhusa som folket bodde i, var det fjøs og ofte også eldhus, masstu, høybu og matbu. Budeia hadde hovedansvaret på sætra, men normalt hadde hun også med seg en gjeter som tok seg av det daglige passet av buskapen, mens budeia melket, ystet, kjernet, kokte møsmør og utførte andre oppgaver som hørte til de daglige gjøremål.
Her ser vi den eneste originale bygningen som står igjen på sætervollen.
Ukens bilde er fra noe så sjeldent som en tvillingdåp, nærmere bestemt dåpen til Lise Ingrid og Per Egil Hammerstrøm i 1953. Bildet er tatt på gårdstunet hos Palmer Olsen på Sørenget. Vi ser Ester Hagen med Per til venstre og Ingrid Langås med Lise til høyre. De øvrige på bildet er fra venstre Einar Hagen, Bjarne Olsen, Asbjørg Duna Lind, ukjent, Hildbjørg Duna og Lorentz Langås. Vi ser at det var en skikkelig godværsdag, og i bakgrunnen skimtes Heimdalbotnet og hytta til sorenskriver Sund. Ellers er en av datidens kjøretøy, en solid trampsykkel, i høyre bildekant.
Nederste bilde er fra selve dåpsseremonien i Vemundvik kirke. Vi kjenner i alle fall igjen de samme personene som på bildet over. Ellers ser vi at altertavlen er den samme som i dag, laget av kaptein Lassen.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser