Gårdskverna fra Avløften ble i 1937 gitt som gave til Namdalsmuseet av Anton Avløften.
Bekkekvernene ble innført til Norge i siste del av middelalderen, og var mange steder i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs til ca 1950. En bekkekvern er en kvern som drives av vannkraft fra en kvernkall. Følgelig må den plasseres i direkte tilknytning til et vannfall, en liten foss eller stryk. Ofte ble kverna benyttet på høst eller vår, den tiden det normalt var mest vann. Det var gjerne også knyttet en liten demning til bekken. Vannet ble ledet til kvernkallen av en trerenne. Selve kverna består av to steiner, en overstein og en understein. Understeinen er fast montert, mens oversteinen løftes en smule opp og settes i rotasjon.
Å male kornet til mel var i eldre tid en omfattende prosess. Når bekkekvernene ble introdusert i Norge ble det derfor bygd en rekke kverner, selv ved forholdsvis små bekker. Slik var det også i vårt område, og den dag i dag kan vi gjennom navnsettingen se hvor det har vært kverndrift. Noen eksempler på dette er Kvernvatnet og Kvernbekken på Avløften. Kvernmoen på sørsiden av Vetterhusbotnet og Kvernbakken like ovenfor Vemundvik kirke. Ellers var det en stor mølle i Survika på Otterøya, som ble benyttet av gårdene fra et stort omland i kystdelen av Namdalen.
Bildene viser gårdskverna fra Avløften. Den ble flyttet til Namdalsmuseet i 1937, og var sannsynligvis den siste gårdskverna i Namdalen som gikk og lagde mel. Så vel kvernkallen som kvernsteinene og kornskreppen fulgte med da huset ble flyttet. Kverna var sannsynligvis bygd av Iver Iversen Avløften, f. 1829 og død 1907. Et skjøte viser at han overtok gården i 1852. Det må derfor antas at kverna er bygd en eller annen gang i siste halvdel av 1800-tallet. Kverna var en gave til Namdalsmuseet fra Anton Avløften og det var Vaksdal mølle som bekostet flyttingen.
Her ser vi inne i selve kvernhuset. Kvernkallen, kvernsteinene og kornskreppa m.m. fulgte med til museet.
På den delen av Otterøya som lå i gamle Vemundvik kommune, nærmere bestemt Rapfjellet, finnes mange samiske kulturminner. Et av de mer spesielle er en offerring. Offerringen består av en steinsetting i (mer enn) en halv sirkel med en sentrumsstein. Sirkelens åpning mot nord er ca. 2 meter, mens diameteren er ca. 3 meter. Det er ca. 1 meter mellom sentrumssteinen og sirkelsteinene. Sirkelen er ikke helt fullkommen på grunn av at den ene steinen ligger for nært sentrum, men den kan være flyttet på i ettertid. Dersom sirkelsteinen hadde ligget i sirkelens åpning, ville sirkelen ha vært nærmest fullkommen.
Det er mange steinsirkler av samme type langs Namdalskysten, ikke minst på Vikna. Det skal også være lignende sirkler i Nord-Norge. Det er antatt at det på Rapfjellet dreier seg om en offerplass til Tjaetsålma, den samiske vannguden. Han skal naturlig nok ha hatt stor betydning for blant annet fiske.
Offerringen på Rapfjellet er lagt inn i Riksantikvarens register kulturminnesok.no.
Fra venstre Kari Hindberg Oddvik, Else Berit Torgerhaug og Gretha Mary Hammerstrøm Oppdal
Vi har nå et par uker vist riktig gamle bilder fra tømmerfløyting i Sagelva, men Løddingsvatnet og dammen var også et populært utfartsmål for unger og ungdom i bygda på 1950- og 1960-tallet. Vinters tid var det ofte skøyting som fristet, mens det sommers tid gjerne var bading og fisking, eller rett og slett pur turglede. Vi må huske at på denne tiden fantes det knapt organiserte tilbud for ungdommen i bygda, og da var man nødt til å aktivisere seg selv med de mulighetene som forelå. Diverse turmål og hytteturer ble derfor ofte resultatet. Ikke noe galt sagt om dagens ungdom, men kanskje kunne vi ønske at de unge i dag kunne vært litt mere aktive i forhold til å benytte seg av denne typen fritidsaktiviteter.
På ukens bilder denne gangen ser vi en munter gjeng fra Vemundvik som nyter godværet og ungdomstilværelsen etter en spasertur opp til dammen ved utløpet av Løddingsvatnet. Dette var før skogsbilveiens tid, og det var fort en halvtimes gange opp til vatnet.
Fra venstre Kari Hindberg Oddvik, Sissel Duna og Gretha Mary Hammerstrøm Oppdal.
Mens dammen var i sine “velmaktsdager” kunne man på “veggene” se at flere av de besøkende hadde skåret inn navnet sitt i tømmeret. At menneskene setter slike spor etter seg er ikke noe nytt fenomen. Her i landet kan vi følge dette “fenomenet” gjennom årtusener gamle hulemalerier via helleristningene og runetegn. I tidligere tider hadde det nok sin bakgrunn i blant annet religion og kultutøvelse eller var knyttet til jakt, fangst og fiske. De senere år handler det vel mer om å dokumentere at man har vært på stedet. Ikke langt fra Løddingsvatnet ligger for øvrig “Skrivarsteinen”, som er rikt dekorert med navn. Kanskje kommer vi tilbake med et bilde derfra ved en senere anledning.
Her studerer sannsynligvis Else Berit Torgerhaug noen av navna som var skåret inn i dammen.
Første rekke fra venstre: Sigurd Efskin, Iver Strømmen, Olson (svensk).
Andre rekke fra venstre: Harald G. Vetterhus, Anton Myrvold og Anton Løkkemo.
Forrige uke hadde Botnan og omegn Historielag flere bilder fra tømmerfløyting i Sagelva i 1918. På dette bildet er fløytergjengen ferdig med årets tømmerfløyting fra Løddingsvatnet, via Sagelva og ned til Heimdalbotnet, eller kanskje er det tatt før fløytinga startet. Uansett, karene ser fornøyde ut. Bortsett fra “svensken” fremst til høyre har alle sammen gamle Vemundvik-navn, og de fleste har fortsatt etterkommere i bygda og nærområdene til Vemundvik.
Vi vet ikke hvor bildet er tatt, men det er vel ikke usannsynlig at det er på Lødding, i Sve eller på Sagelvmoen. Stakittgjerdet i bakgrunnen kan se litt “slitent” ut med tanke på maling, men det var vel ikke “hvermansen” som kunne koste på seg maling på denne tida, i alle fall ikke på et gjerde. Slik sett kan det tyde på at bildet er tatt på Lødding.
Løyping av tømmer fra Løddingsvatnet, gjennom dammen og ut i Sagelva.
Under rydding på historielagets arkiv den 23. april i år kom vi over disse bildene fra tømmerfløyting i Sagelva. I og med at det er to elver i Vemundvik som bærer dette navnet presiserer vi at det er Sagelva fra Løddingsvatnet det dreier seg om. Bildene i seg selv er historiske, men ekstra artig er det at bildene er tatt 1. pinsedag 1918, altså temmelig nøyaktig for 100 år siden.
Tømmerfløytinga i Sagelva vedvarte i alle fall til ut på 1960-tallet. For ungene, og forsåvidt andre i bygda, var det spennende å stå på Sagelvbrua og beskue vannmengdene og tømmeret når det kom susende ned elva. Kombinasjonen av store vannmasser og tømmer som slo i brukarene medførte at kreftene fikk brua til å riste.
Vannet er sluppet, tømmeret er i elva og fløytergjengen er i full sving med det farefulle arbeidet for å få tømmeret ned til sjøen. Vi er noe usikre på hvem karene er, men personen nærmest kan være være Karl Myrvold.
Petter Gundersen (til venstre) og Karl Myrvold tar en liten pust i arbeidet. Her ser det forøvrig ut til at vannet har passert, så det var kanskje nødvendig å sette dammen på nytt for å få ned de siste stokkene.
Her er tømmeret kommet ned til Svefjæra ved Lødding og soppinga er i gang.
Betydelige tømmermengder i Svefjæra. Hammarsøya i bakgrunnen.
Foto: Alle bildene er hentet fra historielagets arkiv.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser