Fra venstre Dina Råbakk og Oletta Torgersen. I bakgrunnen de gamle bygningene på gården til daværende eier Palmer Olsen på Sørenget.
Før i tiden var det ofte vanlig at det rundt om på gårdene nærmest var et helt lite samfunn. Her bodde det gjerne tre generasjoner, en del ugifte slektninger samt tjenestefolk (tauser og drenger) i varierende antall. I onnene var det normalt enda flere. Etter krigen ble det mer og mer slutt på denne mange hundre år gamle tradisjonen og livsformen, og i løpet av 1960-tallet var i praksis denne epoken over.
En av de siste gårdene i bygda som hadde taus var på Sørenget hos Palmer Olsen. Der var Oletta Torgersen taus inntil hun i juni 1963 flyttet til aldersheimen i Ramsvika. Oletta var liten og sped av vekst, men var nok en seig sliter etter et langt arbeidsliv uten stort andre tekniske hjelpemidler enn separatoren, hvorav de fleste i tjeneste for andre. Som mange av sin generasjon var Olettta vokst opp med dyr fra barnsben av, og slikt ga ofte et helt spesielt lag med- og forhold til dyrene. Oletta var glad i dyra, og dyra var glad i Oletta. For en liten guttepjokk i nabolaget vil Oletta alltid ha en helt spesiell plass, og det var en trist dag da hun flyttet til aldersheimen. Hun var enestående snill mot pjokken, som utallige ganger ble invitert inn i på det lille kammerset der hun bodde. Der var det fast takst at posen med kamferdrops kom fram, og slik ble en helt vanlig dag forvandlet til en høytidsstund.
Oletta ble født 14. november 1876 på Foss i Botnan. Hennes foreldre var Karen og Torger Foss. Mora kom fra Lofoten og faren fra Tynset. Hun kom som vanlig tidlig ut i arbeid, og var blant annet taus i Overhalla, på Alhus, i Havika og på sæterbolet på Hylla i Vestgøten, men lengst var hun på Sørenget, der hun begynte hos Palmer Olsens far Peder Sørenget, som kom fra Vargvika.
En av historiene som festet seg hos oss barna var at Oletta hadde sett bjørn. Nå er det igjen et og annet streifdyr av denne sorten i vårt område, men i vår barndom hadde den vært utryddet i lang tid. Det var derfor knyttet stor spenning til det som ble fortalt av folk som virkelig hadde sett bjørn. Olettas bjørnemøte ble spesielt i og med at hun sammne med flere fikk se bjørnen i havreåkeren ned mot sjøen på Foss, og sågar bivånet at den ble skutt der.
Oletta døde på Vemundvik Aldersheim i Ramsvika den 15. april 1974, vel 98 år gammel.
Den andre damen på bildet er Dina Råbakk, f. Ribe. Hun bodde mange år i en liten hvit stue på gården til Palmer Olsen, like innunder stupet på østsida av Hendrehaugen. I en liten grå hytte noen meter nærmere Sørenget skole bodde henne bror, Sverre Ribe. Fra barndommen minnes vi også utallige trivelige besøk hos Dina og Sverre. Sverre Ribe var jo også en ivrig jeger, og det var alltid spennende å være på besøk i hans lille hytte. Kanskje kommer vi nærmere tilbkae til dem senere.
Foto utlånt av Kari Hindberg Oddvik.