Botnan & Omegn Historielag

  • Hjem
  • Om oss
    • Historien
    • Styret
    • Vedtekter
    • Grasrotandelen
  • Nyheter
    • Kunngjøringer
    • Aktiviteter
    • Ukens bilde
  • Ukens bilde
  • Produkter
    • Festung Vemundvik
    • Atteljom CD
    • Hytteutleie
  • Atterljom
    • Redaksjon
    • Oversikt Atterljom
      • Oversikt Artikler i «Atterljom»
    • Bildegalleri
  • Kontakt
    • Bli medlem

UKENS BILDE UKE 7/2018 – SØRENGET SKOLE MARKERTE SAMENES NASJONALDAG 6. FEBRUAR

Forrige uke ble samefolkets dag markert over hele landet den 6. februar.  Dette er offiseiell flaggdag i Norge, og ved Sørenget skole kunne de forbipasserende se det samiske flagget som vaiet i frisk, kjølig østavind.  Samme formiddag kunne folk på Sørenget høre bjeller fra tamrein på vinterbeite på rabbene og i liene rundt innjorda.  Dette ga for det første en flott stemning rundt dagen, men samtidig forente det på en fin måte det forholdsvis nye tiltaket med å bruke det samiske flagget med den eldgamle samiske bruken av området.

Hadde vi gått noen få generasjoner tilbake kunne vi – der Sørenget skole nå ligger, på høst og vår, sett samene som passerte med sine reinflokker til/fra vinterbeitene på Elvalandet.  De passerte da forbi Sørenget, opp Kjerringdalen, gjennom Ganesmarka til Finnpungen, der reinflokken ble svømt via Finnpungholman og Haukøya til Elvalandet.  Passeringen av Haukøya har blant annet ført til at skardet midt på øya i dag bærer nettopp navnet Reinskardet.  På en odde ikke langt fra Sørenget skole – der det nå er småbåthavn – lå tidligere Heivikbruket, eller i dagligtale “Nilsenbruket”.  Denne odden bar før sagbrukets etablering navnet Finnodden.  Like bortenfor lå Finnsvingen.  Begge disse navnene dokumenterer tidligere samisk bosetting eller bruk av området.  Gjennom folketellingen fra 1865 ser vi også at enkelte fastboende gårdbrukere i området var eiere av rein som ble passet av reindriftssamer med jevnlig opphold i området.  Blant annet kan vi se at gårdbruker Johan Andreas Johansen i Heimdalen var i besittelse av 8 kyr, 2 får, 1 svin og 5 reinsdyr. Vi vet også at den samiske kvinnen Dåret Nursfjell døde i Kjerringdalen, noen hundrede meter fra Sørenget skole, under tyttebærtur den 20. august 1931.

Så litt tilbake til flagget og samenes nasjonaldag.  Begrepet nasjonaldag benyttes med bakgrunn i at samene er ett folk, selv om de bor i fire nasjonalstater.  Bruken forutsetter således ikke en egen stat.  Flagget representerer samene og sameland.  Den 1. februar 2003 ble det bestemt at den 6. februar skulle være offentlig flaggdag i Norge, og at det skulle flagges fra alle offentlige bygninger.  Den 6. februar markerer det første samiske landsmøte som ble avholdt i Trondheim i 1917.  Dette var også bakgrunnen for den storstilte 100-års markeringen i Trondheim i 2017 (Tråante 2017).  Formgiver av det samiske flagget er Astrid Båhl.  Den gule og grønne fargen skal forestille naturen og dyrene i samisk kultur, mens sirkelen symboliserer solen (rødt) og månen (blått).

 

11. februar 2018

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.

  • Facebook
  • Instagram
  • Riksantikvaren
  • Kulturminnesøk
  • Vitenskapsmuseet
  • Landslaget for lokalhistorie
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Namdal historielag
  • Overhalla historielag
  • Namsos historielag
  • Otterøy Historielag
  • Klinga historielag
  • Historiefortelleren
  • Grong historielag
  • Sametinget
  • Saemien Sijte
  • Samenes historie
  • Statkart
  • Gislink
  • God Tur (statskog)
  • Geografi i Nord-Trøndelag
  • Norgeskart
  • Turplanlegger
Bygget på WordPress av Smart Media AS