Botnan & Omegn Historielag

  • Hjem
  • Om oss
    • Historien
    • Styret
    • Vedtekter
    • Grasrotandelen
  • Nyheter
    • Kunngjøringer
    • Aktiviteter
    • Ukens bilde
  • Ukens bilde
  • Produkter
    • Folk i naturen
    • Festung Vemundvik
    • Atteljom CD
    • Namdalens Historie
    • Hytteutleie
  • Atterljom
    • Redaksjon
    • Oversikt Atterljom
      • Oversikt Artikler i «Atterljom»
    • Bildegalleri
  • Kontakt
    • Bli medlem

UKENS BILDE UKE 6/2018 – SYKEHUSET PÅ ALHUS

Sykehuset på Alhus, bygd i 1848.  Beliggenheten er vel omtrent der Centrum forsamlingshus befinner seg i dag.

Radesyken rammet store deler av Norge på 1700- og 1800-tallet, og kampen mot sykdommen la grunnlaget for oppbyggingen av offentlige helsetjenester i Norge.  Dette medførte også at det ble bygd flere radesykehospitaler rundt om i landet.  I vårt distrikt “Nummedalen” hadde disse ligget på forskjellige steder, blant annet Himo, Valskrå og Ristad i Overhalla, men på begynnelsen av 1800-tallet også på Hammarsøya i Vemundvik.  Radesyke var den beryktede og utbredte kjønnssykdommen syfilis, som det i realiteten ikke fantes behandling mot, men som allikevel ble behandlet med en rekke forskjellige tiltak.  Behandlingen var tydeligvis svært smertefull, for det sies at ofte fryktet pasientene behandlingen mere enn selve sykdommen.

I 1816 ble den danske korpslegen Johan Henrich Reinert (g.m. Johanne Blichfeld Von Hadeln) ansatt som lege ved det midlertidige sykehus i Namdalen.  Sykehuset var opprettet på gården Hammarsøen i Vemundvik.  Dr. Reinert bodde imidlertid på Reinbjør i Overhalla, så han besøkte sykehuset på Hammarsøya to ganger i uken, enten ved å renne på ski eller ved å ri på hest.  Rideveien skal ennå kunne skimtes i skogen like nedenfor skytebanen på Skage.  På grunn av Reinerts bopel ble sykehuset i 1821 flyttet fra Hammarsøya til Reinbjør i Overhalla, hvor det i to bygninger var innredet ti sykestuer med tilsammen 40 senger.  Da doktor Reinert døde i 1837 vedtok Amtstinget at det skulle bygges nytt Amtsykehus på Alhus i Vemundvik.

Den 23. februar i 1846 startet byggmester Ivar Lycke å sette opp sykehuset på Alhus.  Han skulle ha 40 skilling pr. dag og et tillegg på 2 skilling pr. alen mur og 48 skilling pr. omfar tømmer som mesterlønn.  Til byggearbeidet hadde amtskommunen bevilget 1.200 spesidaler.  Sykehuset sto ferdig i 1848.  Som tidligere nevnt var radesyken utgangspunktet for det offentliges engasjement, men med tiden herjet spedalskheten voldsomt i området, spesielt i kystkommunene.  Naturlig nok hadde folk en voldsom redsel for spedalskhet, og det sies at “Almuen i Nummedalen var i den grad skræmmede af de spedalske knuder at de næsten geraadede i fortvivelse ved enhver tumor”.  I tillegg kom tuberkulosen, som i realiteten allerede var en hyppigere dødsårsak en spedalskheten.

I 40 år lå sykehuset på Alhus, men etter etableringen av ladested i Namsos vokste det fram et stort samfunn der.  I 1888 ble derfor sykehuset på Alhus flyttet til Namsos.  Treverket fra det gamle sykehuset ble avluset, og deretter fløtt sjøveien til Namsos.  Tømmerbygningen fra Alhus ble grunnstammen til det som senere ble Namdal sykehus og i dag Sykehuset Namsos.  Det skrives at i begynnelsen var det primitive forhold.  Blant annet manglet det operasjonsbord og pasientene måtte ligge på gamle halmmadrasser.  Vi kan vel derfor trygt si at det har vært en rivende  utvikling fram til dagens moderne sykehus, slik det framstår.

Foto kopiert fra Overhalla bygdebok, bind VI.

 

2. februar 2018

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.

  • Facebook
  • Instagram
  • Riksantikvaren
  • Kulturminnesøk
  • Vitenskapsmuseet
  • Landslaget for lokalhistorie
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Namdal historielag
  • Overhalla historielag
  • Namsos historielag
  • Otterøy Historielag
  • Klinga historielag
  • Historiefortelleren
  • Grong historielag
  • Sametinget
  • Saemien Sijte
  • Samenes historie
  • Statkart
  • Gislink
  • God Tur (statskog)
  • Geografi i Nord-Trøndelag
  • Norgeskart
  • Turplanlegger
Bygget på WordPress av Smart Media AS