Sykehuset på Alhus, bygd i 1848. Beliggenheten er vel omtrent der Centrum forsamlingshus befinner seg i dag.
Radesyken rammet store deler av Norge på 1700- og 1800-tallet, og kampen mot sykdommen la grunnlaget for oppbyggingen av offentlige helsetjenester i Norge. Dette medførte også at det ble bygd flere radesykehospitaler rundt om i landet. I vårt distrikt “Nummedalen” hadde disse ligget på forskjellige steder, blant annet Himo, Valskrå og Ristad i Overhalla, men på begynnelsen av 1800-tallet også på Hammarsøya i Vemundvik. Radesyke var den beryktede og utbredte kjønnssykdommen syfilis, som det i realiteten ikke fantes behandling mot, men som allikevel ble behandlet med en rekke forskjellige tiltak. Behandlingen var tydeligvis svært smertefull, for det sies at ofte fryktet pasientene behandlingen mere enn selve sykdommen.
I 1816 ble den danske korpslegen Johan Henrich Reinert (g.m. Johanne Blichfeld Von Hadeln) ansatt som lege ved det midlertidige sykehus i Namdalen. Sykehuset var opprettet på gården Hammarsøen i Vemundvik. Dr. Reinert bodde imidlertid på Reinbjør i Overhalla, så han besøkte sykehuset på Hammarsøya to ganger i uken, enten ved å renne på ski eller ved å ri på hest. Rideveien skal ennå kunne skimtes i skogen like nedenfor skytebanen på Skage. På grunn av Reinerts bopel ble sykehuset i 1821 flyttet fra Hammarsøya til Reinbjør i Overhalla, hvor det i to bygninger var innredet ti sykestuer med tilsammen 40 senger. Da doktor Reinert døde i 1837 vedtok Amtstinget at det skulle bygges nytt Amtsykehus på Alhus i Vemundvik.
Den 23. februar i 1846 startet byggmester Ivar Lycke å sette opp sykehuset på Alhus. Han skulle ha 40 skilling pr. dag og et tillegg på 2 skilling pr. alen mur og 48 skilling pr. omfar tømmer som mesterlønn. Til byggearbeidet hadde amtskommunen bevilget 1.200 spesidaler. Sykehuset sto ferdig i 1848. Som tidligere nevnt var radesyken utgangspunktet for det offentliges engasjement, men med tiden herjet spedalskheten voldsomt i området, spesielt i kystkommunene. Naturlig nok hadde folk en voldsom redsel for spedalskhet, og det sies at “Almuen i Nummedalen var i den grad skræmmede af de spedalske knuder at de næsten geraadede i fortvivelse ved enhver tumor”. I tillegg kom tuberkulosen, som i realiteten allerede var en hyppigere dødsårsak en spedalskheten.
I 40 år lå sykehuset på Alhus, men etter etableringen av ladested i Namsos vokste det fram et stort samfunn der. I 1888 ble derfor sykehuset på Alhus flyttet til Namsos. Treverket fra det gamle sykehuset ble avluset, og deretter fløtt sjøveien til Namsos. Tømmerbygningen fra Alhus ble grunnstammen til det som senere ble Namdal sykehus og i dag Sykehuset Namsos. Det skrives at i begynnelsen var det primitive forhold. Blant annet manglet det operasjonsbord og pasientene måtte ligge på gamle halmmadrasser. Vi kan vel derfor trygt si at det har vært en rivende utvikling fram til dagens moderne sykehus, slik det framstår.
Foto kopiert fra Overhalla bygdebok, bind VI.
