Axel Collett og hunden på elgjakt i Salen, sannsynligvis på nordsia av Røyklifjellet, med Breivika/Langstrupen i bakgrunn.
Om et par dager starter elgjakta 2018. En av de virkelig gamle og elgrike områdene i vårt område er villmarka mellom Botnan og Salen. Her har elgjakta vært en viktig del av høstens aktiviteter gjennom generasjoner og århundrer. I den store nedgangstida for elgen i Norge på 1700- og 1800-tallet, var dette en av de få områdene i landet der elgstammen holdt seg brukbar, uten at den kan sammenlignes med dagens tette elgbestand.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var nok jakta på Colletteiendommen stort sett en ekslusiv jakt forbeholdt eierne og deres norske og utenlandske venner. Lokalbefolknigen og samene i området fungerte ofte som jaktloser og bærere for jegerne. Dette kunne nok bli både lange og strevsomme dager, men en avveksling til hverdagens slit, med et lite glimt inn i en verden som de bare kunne drømme om. På bildet ser vi Axel Collett (1880 – 1968) på elgjakt i Salen, sannsynligvis på nordsiden av Røyklifjellet, med Breivika/Langstrupen i bakgrunn. Axel var utdannet diplomingeniør i Dresden, og var medeier i firma Albert Collett sammen med sine brødre Oscar og Johan Collett. Som sine brødre var han en ivrig elgjeger.
Også i dag er elgjakta av stor betydning for området, og mange er de jegere som gjennom årene har tilbringt noen høstdager i disse flotte områdene, og som har kunnet ta med seg kjøtt av utmerket kvalitet heim. I motsetning til tidligere kan nå hvem som helst leie elgjakt hos firma Albert Collett, og det er mange lokale jegere som benytter seg av denne muligheten.
Også denne uka vier vi ukens bilde til en av gårdene i Salen, nærmere bestent Eiden gård (på dialekt Eia). Ved Eia har Sakvassdraget sitt utløp. Gården ligger meget fint til med vid utsikt over Salvatnet, helt ned til Salsnes. Eia er i dag en av de vanskeligst tilgjengelige gårdene i Salen, men tidligere hadde den en veldig sentrtal beliggenhet. Stort sett all trafikk til Saksa og videre innover fjellet til Elvdalen og Saksvatna, gikk via Eia. Det samme gjaldt all transport til skoghusværa i dette området. Den sentrale beliggenheten i Salen, som Eia en gang hadde, var også sannsynligvis årsaken til at det ble avholdt kommune- og stortingsvalg her for denne valgkretsen.
Eia gård ble sannsynligvis ryddet som gårdsbruk allerede en gang mellom år 1000 – 1200, men blir først nevnt i skriftlige dokumenter fra omkring 1310. Som på de øvrige gårdene i Salen har det vært ulike forpaktere opp gjennom årene, men i 1919 var Petra og Erik Saksen forpaktere. De benyttet også etternavnet Eia. Petra var født på gården, og av en slekt som kom til Eia ca. 1840. Hennes foreldre var Erik Pedersen og hustru Bereth fra Foss i Vemundvik (Botnan).
På midten av 1800-tallet kom skogbruket til å bli av større betydning, og Eia fikk i den forbindelse en sentral betydning for skogsdriften i området, som varte fram til slutten av 1960-tallet. Etter å ha vært i kontinuerlig drift i mange hundrede år, ble gården fraflyttet for godt i 1969. Etter den tid er den primært brukt i forbindelse med friluftsliv, jakt og fiske.
Som en kuriositet nevnes det at komikeren, tekstforfatteren og skuespilleren Harald Eia har sine aner fra denne gården.
Eia gård ligger høyt og fritt med vakker utsikt vestover Salvatnet.
Saksa sett fra fjellet mellom Eida og Kvernvatnet. I forgrunnen ser vi Sakstjønna.
I likhet med forrige uke viser vi også denne uka bilder fra en av gårdene i Salen, denne gangen Saksa. Gården ligger åpent til på flata ned mot Sakstjønna, og rundt står fjella som gjennom årtusener har blitt blankskurte av is, vær og vind. Helt fram til 1940-åra var det to gårder på Saksa, Øvergården og Nergården. Tilsammen hadde de to gårdene et dyrket areal på ca. 220 mål, og var følgelig blant de største gårdene i Salen. Sjølberging har nok alltid vært et stikkord, og hovednæringa har vært husdyrhold og litt korndyrking, kombinert med jakt, fangst og fiske. Ikke minst har nok fisket i vatna etter laks, sjøaure og fjellaure vært av stor betydning.
Det nyrestaurerte huset på “Nergården” brukes i dag primært i forbindelse med utleie til jakt og fiske.
Saksa antas å være av gammel bosetting. Første gang den er nevnt er i skattemanntallet fra 1559, og senere i lignende dokument i 1590, 1626 og 1669. Imidlertid har det nok vært langt eldre bosetting i området, da vi like sør for innjorda kan se flere gravhauger i moreneryggen som ligger der. I folketellinga fra 1865 ser vi at det bor hele 44 personer på Saksa. Her er det nok den store skogbruksvirksomheten i Salen som synliggjøres. Hit kom det folk fra ulike deler av landet, – ja, til og med fra Sverige. I denne tiden var det bosetting på mange flere steder i området enn på selve Saksengårdene.
Det har gjennom årene vært mange forpaktere på Saksagårdene, og mange i Namdalen og resten av landet er i dag bærere av etternavnet Saksen. Det var jo i denne tiden vanlig å ta etternavn etter gården/stedet de bodde på. De siste med Saksennavnet på Saksa var Elias og Peder Saksen. De flyttet fra Saksa i 1947, og det var da forpakteren på Øvergården – Asbjørn Grongstad – som også overtok som forpakter i Nergården. Grongstadfamilien hadde vært forpaktere av Øvergården siden 1919. Da Grongstadfamilien i 1955 flyttet fra Saksa overtok Åshild og Bernt Fosseng som forpaktere fram til 1968. De ble de siste fastboende på Saksa.
Etter at Trygve Ebbing overtok firma Albert Collett, satte han i gang en omfattende restaurering av Nergården, og i 1990 stod Saksen gård ferdig restaurert. I dag benyttes gården primært til utleie av jakt og fiske. Øvergården har siden 1975 vært utleid på åremål til Grongstadfamilein, tidligere forpaktere av gården.
På venstre bilde ser vi Øvergården på Saksa. Her er det i dag kun våningshuset som står igjen av den opprinnelige bebyggelsen. Høyre bilde viser skogstua som står på Saksa.
Bildet viser Elvdalen med Sakselva i dalbotnet. Her kan det ved riktig vannstand være et rikt fiske. Området er også kjent for en stor og fin elgbestand.
Leisåkgårdene i Salen. Fjellet bak gårdene er Låvefjellet.
Langt øst i Salvatnet finner vi to veiløse gårder på nordsiden av vatnet – Leisåkgårdene , “Fremmergår`n” som ligger lengst sør og “Inergår`n” litt lengre nord. Begge gårdene ligger høyt og fritt med utsikt mot Salvatnet og den flotte naturen rundt. Gårdene og all utmark i mils omkrets eies av firma Albert Collett, og gårdene har blitt bortforpaktet i hele perioden firmaet har vært eiere. Følgelig har det gjennom årene vært mange forskjellige brukere som har vært der over kortere eller lengre tidsrom. Vi vet at på “inergår`n” var Helene og Elias Ledsåk forpaktere fram til 1926, da Eline og Arne Eiden overtok og drev gården. Fra 1934 overtok Eline og Arne “Fremmergår`n”. Deretter kom Adolf Wester med familie og var på “Inergårn`n” i 11 år, før Gunhild og Per Øy fra Overhalla fortsatte driften der. På “Fremmerrgår`n” var Petra og Johan Eiden forpaktere fram til 1934, og som tidligere nevnt overtok da Eline og Arne Eiden, inntil de forlot Leisåk i 1952. De neste forpakterne ble Kari og Nelius Matberg. Gårdene på Leisåk har nok eksistert i mange hundrede år før firma Albert Collet overtok, men denne histoiren får vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Tidligere var det omgangsskole i Salen, men etter at denne tok slutt ble Leisåk fast skolested når elevgrunnlaget var stort nok. Da ble storstua til Petra og Johan Eiden i “Fremmergår`n” benyttet som klasserom, og elever og lærer var innlosjert på gårdene i de ukene skolen varte. Petra laget middag til alle, og det var sikkert nok å henge fingrene i, da det kunne være opp til 10 elever som gikk på skolen samtidig. Etter at Petra og Johan flyttet i 1952 fortsatte skolen hos de nye brukerne, Eline og Arne Eiden. Siste gangen det ble holdt skole på Leisåk var i 1938/39. Etter den tid måtte barna i Salen enten til Salsnes eller Salsbruktet på skole.
Sommeren 1929 var det stor dramatikk på Leisåk. Det gikk da et voldsomt tordenvær over Salen, og lynet slo blant annet ned på Leisåk og forårsaket store skader. Fjøset i “Fremmergår`n” brant ned , og med denne også 90 hestelass med høy som skulle vare vinteren igjennom. Tross stor innsats fra stedets egne folk og tilreisende “naboer” fra Straumen, Eia og Saksa, var det ikke mulig å berge noe av bygningen. Nytt fjøs sto ferdig høsten 1930.
I dag er det mange år siden det var fastboende befolkning på Leisåkgårdene. Det er imidlertid mange som opp gjennom årene har hatt gleden av å bo på en av gårdene i forbindelse med jakt og fiske. Det har alltid stått en aura av villmark og spenning rundt Salen og gårdene der inne, og slik er det fortsatt. Kanskje skyldes dette i stor grad at det meste av området er veiløst. Bygningsmassene er stort sett godt vedlikeholdt, noe som skulle gi mange friluftsinteresserte muligheten til å besøke stedet i årene som kommer.
Til venstre ser vi buret på Vetterhus og til høyre buret på den midterste Fossgården. Begge skal være fra midten av 1800-tallet.
Ordet stabbur skal komme av stav-bur, og i Namdalen benevnes byggverket normalt bare som bur. Bur kan brukes om både “forrådshus” på en gård og “hus med soverom”. Buret som viktig byggverk på gården har lang tradisjon her i landet, og allerede i Gulatingsloven fra 900-tallet nevnes tre hus som skal stå på en gård når en leilending forlater gården – stue, eldhus og bur.
Burets funksjon var normalt å ivareta diverse matvarer for huslyden. Her fant man ofte diverse korn og melsorter, salttønner med kjøtt og fisk – oftest spekesild. I taket var det gjerne kroker for opphenging av røkte og saltede kjøttvarer, eks. spekeskinke. Buret var ikke frostfritt, og kunne derfor ikke lagre matvarer som ble ødelagt av frost.
Ofte sto buret på stolper eller stein med god høyde. Dette for å oppnå lufting under gulvet så ikke fuktighet trengte opp fra bakken. Like viktig var det å hindre mus og rotter fra å komme inn i bygningen. Stolpene eller steinene var derfor utformet med en profil som hindret smådyr i å klatre opp. Av samme grunn var det ofte også en åpning på minst 30 cm fra øverste trappetrinn og opp til inngangen.
Buret hadde status, og var en av de få bygningene på en gård som var låst. Selv om burets opprinnelige funksjon i dag stort sett er borte, står det fortsatt bur rundt om på mange gårder, også i vår bygd. At denne bygningen fortsatt bevares, handler i dag mye om tradisjon og kultur, samtidig som byggverket kan ha mange andre funksjoner. På Vetterhus i Botnan sto det i sin tid hele tre bur, alle fra ca. midten av 1800-tallet. Det ene av disse ble i sin tid flyttet til Foss. På gården Duna, innerst i Vetterhusbotnet, står det en type bur som er atypisk for vårt område. Dette ble oppsatt på midten av 1900-tallet av Justin Saksen. På dette buret ser vi de typiske steinhellene som skulle hindre mus og komme inn i buret.
Buret på gården Duna, en uvanlig type for vårt distrikt. Bildet er tatt i 1969, og i forgrunnen ser vi den da 80 år gamle norskamerikaneren Adolf Duna på hans siste norgesbesøk. Merk steinhellene som hindrer mus i å komme inn i buret.
Foto: Burene på Vetterhus og Foss, Nils Roger Duna. Buret på Duna, Idar Lind.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser