Botnan & Omegn Historielag

  • Hjem
  • Om oss
    • Historien
    • Styret
    • Vedtekter
    • Grasrotandelen
  • Nyheter
    • Kunngjøringer
    • Aktiviteter
    • Ukens bilde
  • Ukens bilde
  • Produkter
    • Folk i naturen
    • Festung Vemundvik
    • Atteljom CD
    • Namdalens Historie
    • Hytteutleie
  • Atterljom
    • Redaksjon
    • Oversikt Atterljom
      • Oversikt Artikler i «Atterljom»
    • Bildegalleri
  • Kontakt
    • Bli medlem

UKENS BILDER UKE 37/2018 – SAKSA GÅRD I SALEN

Saksa sett fra fjellet mellom Eida og Kvernvatnet.  I forgrunnen ser vi Sakstjønna.

I likhet med forrige uke viser vi også denne uka bilder fra en av gårdene i Salen, denne gangen Saksa.  Gården ligger åpent til på flata ned mot Sakstjønna, og rundt står fjella som gjennom årtusener har blitt blankskurte av is, vær og vind.  Helt fram til 1940-åra var det to gårder på Saksa, Øvergården og Nergården.  Tilsammen hadde de to gårdene et dyrket areal på ca. 220 mål, og var følgelig blant de største gårdene i Salen.  Sjølberging har nok alltid vært et stikkord, og hovednæringa har vært husdyrhold og litt korndyrking, kombinert med jakt, fangst og fiske.  Ikke minst har nok fisket i vatna etter laks, sjøaure og fjellaure vært av stor betydning.

Det nyrestaurerte huset på “Nergården” brukes i dag primært i forbindelse med utleie til jakt og fiske.

Saksa antas å være av gammel bosetting.  Første gang den er nevnt er i skattemanntallet fra 1559, og senere i lignende dokument i 1590, 1626 og 1669.  Imidlertid har det nok vært langt eldre bosetting i området, da vi like sør for innjorda kan se flere gravhauger i moreneryggen som ligger der.  I folketellinga fra 1865 ser vi at det bor hele 44 personer på Saksa.  Her er det nok den store skogbruksvirksomheten i Salen som synliggjøres. Hit kom det folk fra ulike deler av landet, – ja, til og med fra Sverige.  I denne tiden var det bosetting på mange flere steder i området enn på selve Saksengårdene.

Det har gjennom årene vært mange forpaktere på Saksagårdene, og mange i Namdalen og resten av landet er i dag bærere av etternavnet Saksen.  Det var jo i denne tiden vanlig å ta etternavn etter gården/stedet de bodde på.  De siste med Saksennavnet på Saksa var Elias og Peder Saksen.  De flyttet fra Saksa i 1947, og det var da forpakteren på Øvergården – Asbjørn Grongstad – som også overtok som forpakter i Nergården.  Grongstadfamilien hadde vært forpaktere av Øvergården siden 1919.  Da Grongstadfamilien i 1955 flyttet fra Saksa overtok Åshild og Bernt Fosseng som forpaktere fram til 1968.  De ble de siste fastboende på Saksa.

Etter at Trygve Ebbing overtok firma Albert Collett, satte han i gang en omfattende restaurering av Nergården, og i 1990 stod Saksen gård ferdig restaurert.  I dag benyttes gården primært til utleie av jakt og fiske.  Øvergården har siden 1975 vært utleid på åremål til Grongstadfamilein, tidligere forpaktere av gården.

På venstre bilde ser vi Øvergården på Saksa.  Her er det i dag kun våningshuset som står igjen av den opprinnelige bebyggelsen.  Høyre bilde viser skogstua som står på Saksa.

Bildet viser Elvdalen med Sakselva i dalbotnet.  Her kan det ved riktig vannstand være et rikt fiske.  Området er også kjent for en stor og fin elgbestand. 

Foto:  Nils Roger Duna

10. september 2018

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.

  • Facebook
  • Instagram
  • Riksantikvaren
  • Kulturminnesøk
  • Vitenskapsmuseet
  • Landslaget for lokalhistorie
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Namdal historielag
  • Overhalla historielag
  • Namsos historielag
  • Otterøy Historielag
  • Klinga historielag
  • Historiefortelleren
  • Grong historielag
  • Sametinget
  • Saemien Sijte
  • Samenes historie
  • Statkart
  • Gislink
  • God Tur (statskog)
  • Geografi i Nord-Trøndelag
  • Norgeskart
  • Turplanlegger
Bygget på WordPress av Smart Media AS