Leisåkgårdene i Salen. Fjellet bak gårdene er Låvefjellet.
Langt øst i Salvatnet finner vi to veiløse gårder på nordsiden av vatnet – Leisåkgårdene , “Fremmergår`n” som ligger lengst sør og “Inergår`n” litt lengre nord. Begge gårdene ligger høyt og fritt med utsikt mot Salvatnet og den flotte naturen rundt. Gårdene og all utmark i mils omkrets eies av firma Albert Collett, og gårdene har blitt bortforpaktet i hele perioden firmaet har vært eiere. Følgelig har det gjennom årene vært mange forskjellige brukere som har vært der over kortere eller lengre tidsrom. Vi vet at på “inergår`n” var Helene og Elias Ledsåk forpaktere fram til 1926, da Eline og Arne Eiden overtok og drev gården. Fra 1934 overtok Eline og Arne “Fremmergår`n”. Deretter kom Adolf Wester med familie og var på “Inergårn`n” i 11 år, før Gunhild og Per Øy fra Overhalla fortsatte driften der. På “Fremmerrgår`n” var Petra og Johan Eiden forpaktere fram til 1934, og som tidligere nevnt overtok da Eline og Arne Eiden, inntil de forlot Leisåk i 1952. De neste forpakterne ble Kari og Nelius Matberg. Gårdene på Leisåk har nok eksistert i mange hundrede år før firma Albert Collet overtok, men denne histoiren får vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Tidligere var det omgangsskole i Salen, men etter at denne tok slutt ble Leisåk fast skolested når elevgrunnlaget var stort nok. Da ble storstua til Petra og Johan Eiden i “Fremmergår`n” benyttet som klasserom, og elever og lærer var innlosjert på gårdene i de ukene skolen varte. Petra laget middag til alle, og det var sikkert nok å henge fingrene i, da det kunne være opp til 10 elever som gikk på skolen samtidig. Etter at Petra og Johan flyttet i 1952 fortsatte skolen hos de nye brukerne, Eline og Arne Eiden. Siste gangen det ble holdt skole på Leisåk var i 1938/39. Etter den tid måtte barna i Salen enten til Salsnes eller Salsbruktet på skole.
Sommeren 1929 var det stor dramatikk på Leisåk. Det gikk da et voldsomt tordenvær over Salen, og lynet slo blant annet ned på Leisåk og forårsaket store skader. Fjøset i “Fremmergår`n” brant ned , og med denne også 90 hestelass med høy som skulle vare vinteren igjennom. Tross stor innsats fra stedets egne folk og tilreisende “naboer” fra Straumen, Eia og Saksa, var det ikke mulig å berge noe av bygningen. Nytt fjøs sto ferdig høsten 1930.
I dag er det mange år siden det var fastboende befolkning på Leisåkgårdene. Det er imidlertid mange som opp gjennom årene har hatt gleden av å bo på en av gårdene i forbindelse med jakt og fiske. Det har alltid stått en aura av villmark og spenning rundt Salen og gårdene der inne, og slik er det fortsatt. Kanskje skyldes dette i stor grad at det meste av området er veiløst. Bygningsmassene er stort sett godt vedlikeholdt, noe som skulle gi mange friluftsinteresserte muligheten til å besøke stedet i årene som kommer.
Foto: Nils Roger Duna
