Snørsteinen/garnsteinen som ble funnet i Bjørkan ved Blikengfjorden i Vemundvik
I tidligere tider var det langs Namsenfjorden en rekke større og mindre boplasser. En av disse var Bjørkan ved Blikkengfjorden i Vemundvik, nå Namsos kommune. På begynnelsen av 1900-tallet holdt Thomas Strøm på å grave ut en gammel hustomt på dette stedet. Han gjorde da et funn av det som på denne tiden i Namdalen ble kalt en snørstein. Senere er vel navnet garnstein blitt en vanligere betegnelse. Thomas var nok en oppvakt fyr, for han så med en gang at dette var en gjenstand som nok kunne ha verdi ut over å bli kastet i en steinrøys eller satt på en hylle i et eller annet hus. Han forærte derfor steinen i gave til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Ved NTNU Vitenskapsmuseet ble steinen tatt vare på og katalogisert. I sin beskrivelse kaller de den for et “lite fiskesøkke av kleberstein, gjennomboret i den øvre enden”. Som det vises på bildet har den også på midten dype og tverrgående innskjæringer. Vekten er nå 135 gram. Dette beviser i alle fall to ting; Det har overveiende sannsynlig vært bosetting ved Bjørkan i lang tid. Likeledes at de som bodde der skaffet seg mat ved blant annet å utnytte fiskeressursene som befant seg i fjorden, like utenfor stuedøra.
Elever fra Folkehøgskolen i Havika på besøk i Finnhøttan i Lennamarka, ca. 1920.
Personen med skjegg som sitter som nr. 3 fra høyre i fremste rekke er Anders Nursfjell.
Havika var i tidsrommet før og etter år 1900 en sentral plass i bygda. Det var blant annet gammel lensmannsgård, og i 1920 var det både sameskole og folkehøgskole på gården. Ikke vet vi hvorvidt det på denne tiden var vanlig med ekskursjoner for elevene ved folkehøgskolen, men i 1920 var i alle fall elevene på besøk hos Anders Nursfjell på sameboplassen Finnhøttan i Lennamarka. Der bodde fortsatt Brita og Anders Nursfjell.
Folkehøgskolen ble fast etablert ved Benumgården i Havika i 1911. Før den tid var den en ambulerende skole. I 1934 oppsto det brann i Folkehøgskolen i Havika, og skolen ble da flyttet til Grong, hvor den fortsatt har tilhold.
Av fotoet kan vi se at besøket skjedde på høstparten, da det tydeligvis er kommet litt snø på bakken. Vi ser også at boliggamma med tilbygg (koava) ser ut til å være i god stand. Bak boliggamma kan vi skimte snekkergamma/fjøsgamma, der Nursfjellfamilien hadde noen få geiter.
Foto: Utlånt av Namsos by`s Historielag. Opprinnelig eier, Jens Gaundal.
Bildene viser partier av Botnvegen mellom Kjelbotnet og Salsnes, slik den ser ut i dag.
Mellom Kjelbotnet, en sidearm til Nordsunda, og Salsnes går en 6,5 km lang veg. Dette er den eldste veien i Fosnes kommune, og kalles for Botnveien. Veien stopper der Moelva renner ut av Salvatnet. På norsiden forsetter den i ytterligere 2 km, fram til Nordsjøen ved Folla. Ved Salvatnet ble folk før i tida fraktet over Moelva av en ferjemann. Ferjemannen ble avløst av bru i 1897.
Botnveien var en såkalt rodevei, dvs at brukere og grunneiere hadde vedlikeholdsplikt for hver sin del av veien. Rodesystemet er veldig gammelt, og ble innført med landsloven til Magnus Lagabøter i 1274. Også folk som bodde langt inne i Salen hadde vedlikeholdsplikt, noe som innebar at enkelte måtte ro over to mil over Salvatnet for å komme til Botnveien. Vedlikeholdsplikten varte helt fram til ca. 1940.
Botnveien var ferselsåra mellom folk i Nordsunda og beboerne i området Mo og Salsnes. Veien var en del av postruta mellom Trøndelag og Helgeland, men også offentlige personer som lensmann og doktor brukte veien i sine ærend. I 1900 ble det bygd kirke/kapell på Salsnes. Det ble da opprettet presteskyss mellom kirka og Kjelbotnet. Presten kom sannsynligvis fra Otterøya, og hadde båtskyss over Lauvøyfjorden til Kjelbotnet. Vinters tid foregikk presteskyssen ved hjelp av hest og slede, mens det sommers tid nok var hest og kjerre.
Den mest aktive bruken av veien opphørte rundt 1933, da det ble bygd kai i Hestvika ved Salsnes. I 1980 sto den nye veien emllom Breksillan og Salsnes ferdig, og da ble gammelveien over til Kjelbotnet overflødig. I dag brukes veien først og fremst som tursti, og den er et godt utgangspunkt for de som har tenkt seg på fjellet Galten. Den brukes nok også sporadisk i forbindelse med skogsdrift og jakt. I Kjelbotnet er det nå ingen fastboende igjen.
Det ble i sin tid gjort et meget grundig arbeid på veien, og i dag kan vi i Kleiva beskue den flotte murarbeidet og likeledes stabbsteinene.
Ganesvika i Røyklibotnet 1947. Fra venstre ser vi Hans Glømmen, Olav Hindberg og Karl Sæther.
Båt, sjøliv og fiske har alltid hatt sterke tradisjoner i grendene langs Namsenfjorden. Dette har sin bakgrunn i topografien med mange veiløse boplasser, men også betydningen av fisket som et forholdsvis sikkert tilskudd til et ellers tidvis magert matforråd. Med etableringen av Namsos flyttet en god del av fjordbeboerne inn til byen for å ta del i “industrieventyret” som oppsto med etableringen av alle sagbrukene, og det dette førte med seg. Allikevel var mange fortsatt avhengige av å supplere kostholdet med selvfisket fisk. Ikke minst var det årvisse innsiget av sild om høsten en viktig hendelse. Bærturer var også en del av selvhusholdet. Selvfølgelig var båten også kjekk å ha når slekt og venner langs fjordene skulle besøkes. Mange benyttet båten til å sanke ved langs strendene, og spesielt i Sørnamsen sørget de årlige flommene i Namsen for rikelig med rakved langs strendene. Denne ressursen utnyttet flere til langt ut på 1960-tallet, selv om saltholdig ved til tider kunne tære hardt på ovnene.
Etter krigen ble det smått om senn bedre økonomi for de fleste, samtidig som det ble vanligere med ferie og fritid. Båten ble da i stadig større grad benyttet også til rene fritidsturer. Ukens bilde viser en munter gjeng på båttur i Røyklibotnet i 1947, nærmere bestemt den 21. juni. Vi mener at bildet er tatt i Ganesvika i Røyklibotnet, der det i dag er et stort smoltproduksjonsanlegg. Muligens var dette en kombinasjon mellom fritidstur og fisketur. Røyklibotnet har jo gjennom alle år vært kjent som en god sjøørretplass. De som er avbildet er Hans Glømmen, Olav Hindberg og Karl Sæther. Vi antar at bildet er tatt i tilknytning til helg, da det neppe var mulig å ta seg fri midt i uka til slike turer. Hans Glømmen drev forøvrig butikken på Alhusstrand.
De fleste maleriene av kunstmaleren Roald Renbjør (1900 – 1954) fra Botnan er nok i dag kjent og registrert. I høst dukket det imidlertid opp et maleri i Trondheim som vi er usikre på om er registrert. Maleriet er fra Storvika på Spillum, og vi kjenner blant annet igjen søndre deler av Vattafjeller/Merraneset, Brannøya og Otterøya. Storvika på Spillum var et sted som Roald Renbjør besøkte ofte i og med at han var onskel til Magnill Sjursen som bodde der.
Maleriet var tidligere eid av Ruth og Olav Hindberg, men eies i dag av deres datter, Kari Hindberg Oddvik.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser