Flintøksa som ble funnet på Sagelvmoen i Vemundvik.
Flint er en meget hard, nesten glassaktig bergart, som dannes ved kompliserte prosesser i krittavleiringer – der den opptrer i “knoller”. Den forekommer derfor ikke opprinnelig i Norge, men finnes her allikevel som knoller i strandsonene langs kysten, hvor den under istidene kom med drivisen sørfra. Flinten langs norskekysten kommer fra Sjælland og Jylland i Danmark, samt Skåne i Sverige. Flint egner seg godt for tilhugging, da det spaltes i stykker med svært skarpe kanter. Derfor ble flint brukt til en mengde forskjellige redskaper og våpen fra steinalderen og langt opp i bronsealderen. Blant annet ved gamle steinalderboplasser er det vanlig å finne flintavslag og flintredskaper, men flintredskaper kan selvfølgelig også finnes andre steder. I Vemundvik kjenner vi til to funn av flintredskaper – en flintøks fra Sagelvmoen ved Heimdalbotnet og en flintdolk fra Bjørum. Begge befinner seg i dag på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Flintøksa fra Sagelvmoen er en såkalt tosidig, tverregget øks, med noe sliping fra nakke og ned til eggen på den ene siden. Den andre siden er helt uslipt og har en fremstående kanst et stykke nedenfor midten, noe som sannsynligvis er tilsiktet for å hindre skaftet i å gli fremover eggen. Flintøksas lengde er 16,1 cm og bredden over eggen er 5,4 cm. Ved NTNU Vitenskapsmusset har de bare noen få eksemplarer av denne øksetypen, men det er blant annet funnet tilsvarende type ved Ledang, vest av Nord-Statland i Sørnamsen. Flintdolken fra Bjørum er av den eldre lancettformede typen, 9,3 cm lang. Sammen med denne ble det funnet et annet flintstykke, som ikke var bearbeidet til redskap.
Rommet inne i Krakastu er tørt og har slette, fine vegger.
Høyt oppe i berget, ca 500 meter nord for Oddleiv Haviks gård i Havika, finner vi to enorme steinblokker som har falt ned fra fjellet. Disse danner en hule/tunnel med et areal på ca. 12 kvadratmeter og med en takhøyde på ca. 4 – 5 meter. Rommet er tørt med slette fine vegger. Det er to trange inngangsparti – ett fra øst og ett fra vest – der også noe lys slipper inn. Stedet bærer navnet Krakastu, og var samebarnas faste “lekestue” så lenge “Haviken skole for flyttsamer” eksisterte i Havika, dvs i perioden 1910 – 1951 – unntatt krigsåra. Her hadde barna et lite fristed fra den strenge disiplinen og fornorskningsprosessen som foregikk ved skolen, og kunne praktisere og bevare noe av sitt eget språk og sin egen kultur.
Ennå kan vi finne rester etter barnas leker i Krakastu, blant annet kasseroller og en rusten stekepanne. På høyre bilde ser vi bålplassen.
I dag er det ingen barn som leker i Krakastu, men fortsatt finnes spor etter de som hadde sin barndom og oppvekst ved denne skolen. Et par kasseroller står igjen, likeledes en rusten stekepanne og restene av en bålplass – alt minner fra en tid som aldri kommer tilbake. I Botnan og omegn Historielags blad Atterljom nr. 1/1987 finner vi en liten artikkel fra Krakastu, der Thoralf Johnsen er med Olav Havik på besøk i området barna lekte. Olav mintes med glede alle elevene som hadde gått ved skolen, og deres åpne og muntre væremåte.
Hest og mannskap med to bra lass samlet utenfor Skrivarsteinstu i Løddingsfjellet ca. 1920.
Det eksisterer nok ikke mange bilder fra det daglige virke i tømmerskogen så langt tilbake som til tiden rundt 1920, men “ukens bilde” denne gangen representerer en slik sjeldenhet. Vi ser her to brukbare tømmerlass ved Skrivarsteinstu i Løddingsfjellet. Som vi ser kjøres tømmeret på godt vinterføre med hest og støtting. Hvorvidt det ble brukt “geit” i tillegg kan vi ikke se av bildene. I dette tilfellet ble tømmeret kjørt ned til Løddingsvatnet, og når isen hadde sluppet taket i første del av mai – dammen var “satt” og fylt opp, ble tømmeret fløyta ned Sagelva og til sjøen. Der ble det viderebefordret til de respektive sagbruk som hadde gjort sine oppkjøp av vinterens resultat i tømmerskogen.
Skrivarsteinstu er forlengst borte, og i dag kan man knapt se spor etter hvor den sto. Dette var lenge før skogsbilvegenes tid, og skogstua lå mange kilometer inne i Løddingsfjellet. Tømmerhoggerne var derfor helt avhengige av å ha et krypinn forholdsvis nært hoggeplassen. Dette kom nok godt med, selv om det ikke var noe luksusliv å
Vi fortsetter vår serie fra Vemundvik/Botnan om skogsarbeid i gamle dager. Denne gangen har vi bilde av en såkalt “lauskar”. Hans arbeid var å renne tømmeret på plass og legge det i lunner. Dette var i likhet med annet skogsarbeid på denne tiden et utrolig tungt arbeid, som krevde “håndfaste” karer med stor muskelstyrke og god rygg. Etter en sesong i skogen var nok ikke disse karene enkle å “klø” seg på.
Vi er noe usikre på hvem som er avbildet og hvor bildene er tatt, men det er i alle fall et foto fra 1948.
“Renning” av tømmer i ulendt terreng. Her var det nok en stor fordel at tømmeret var barket.
Harald Foss og Arnold Bakken ved kjempegrana i Bjønnholet.
Skogen som ressurs har vært utnyttet så lenge mennenskene har hatt behov for materialene, og teknikk for å nyttiggjøre seg av den. Mesteparten av tida har kun øksa vært hjelpemiddel, både til felling, kvisting og barking. Senere kom svansen, og med den ble fellinga av treet lettere, men fortsatt ble det eksempelvis barket med øks. Først langt ut på 1900-tallet kom barkespaden og gjorde dette arbeidet mindre slitsomt. Omsider kom også motorsaga, men fortsatt var det behov for mye arbeidskraft i skogen til hogging og utkjøring av tømmeret. I dag er svært få personer sysselsatt med skogsarbeid i Norge. Hogstmaskiner og lastebærere har sørget for at skogsarbeid har blitt et ensomt yrke. Med det moderne skogbruket ble også store, åpne hogstflater innført. Før den tid var det blinking av enkelttrær og plukkhogst som gjaldt. Da kunne man på gode boniteter fortsatt oppleve å hogge enkelte kjempetrær med en alder på opptil flere hundrede år. I dagens “industriskog” rekker trærne sjelden å bli eldre 70 – 80 år før de blir hogd.
Ukens bilde viser tømmerhogst i Bjønnholet på Foss i Botnan i 1950. Her sto det stor gammelskog, og det ene treet som ble felt var over 3 kubikk. Med datidens utstyr var nok dette litt av en jobb. Det samme gjaldt i forhold til å få kjørt fram stokkene med hest. Selv på denne tiden var det litt av en begivenhet å felle tre av en slik dimmensjon, og hendelsen ble derfor heldigvis foreviget. De som hogg tømmer i Bjønnholet på denne tida var Jakob Bakken, Arnold Bakken, Harald Foss og Oskar Oppland.
Da er kjempen i Bjønnholet på over 3 kubikk felt. På bildet Oskar Oppland og Arnold Bakken.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser