Fossvika ligger på vestre side av Vetterhusbotnet, i siste bukta før Tronga, der Utgangselva og Gravvasselva renner ut i sjøen.
Drar vi innover Vetterhusbotenet finner gården Fossvika der Utgangselva og Gravvasselva møter sjøen, like før Tronga. Navnet kommer sikkert av at begge elvene har et fossefall like ved gården. Vi vet ikke hvorvidt fossene har vært utnyttet til kvern, men Ole Fossvik hadde i sin tid sagbruk der hvor Gravvasselva møter sjøen.
Også her har det bodd forskjellige slekter opp gjennom årene, men ved folketellinga i 1865 er det Ole Andersen og hustru Magnil Olsdatter som er eiere. Senere overtar deres sønn Ole gården. Han blir gift med Justine fra Avløften, innerst i Vetterhusbotnet. De blir blant annet foreldre til Olav Fossvik, som ble en meget god skytter, og i sin tid oppnådde å bli skytterkonge. Ole Fossvik skadet seg alvorlig under arbeide på saga og mistet en arm. Dette hemmet ham naturlig nok sterkt i gårdsarbeidet, og kan ha vært en medvirkende årsak til at han på begynnelsen av 1900-tallet solgte gården til Maren og Petter Renbjør. De kom fra Reinbjør i Overhalla. Også de fikk et barn som utmerket seg, nærmere bestemt kunstmaleren og skribenten Roald Renbjør.
Ellers var Fossvika, før veien til Avløften og Duna kom, et vanlig utgangspunkt for de som kom med båt og skulle “aust på fjella” på fisketur. Her var det ei fin lei innover Utgangsdalen, opp til Finnburtjønna og de øvrige vanna på Østfjella. Mang en tung bør med feit, fin fjellfisk har nok blitt bært ned til båtene i Fossvika fra disse vannene.
I dag er det Agnes og Johan Petter Bruun som er eiere av Fossvika. Johan Petter er oldebarn av Maren og Petter Renbjør.
Foto: Oversiktsbilde Nils Roger Duna. Bilde av gården er hentet fra digitalt arkiv.
Axel Collett og hunden på elgjakt i Salen, sannsynligvis på nordsia av Røyklifjellet, med Breivika/Langstrupen i bakgrunn.
Om et par dager starter elgjakta 2018. En av de virkelig gamle og elgrike områdene i vårt område er villmarka mellom Botnan og Salen. Her har elgjakta vært en viktig del av høstens aktiviteter gjennom generasjoner og århundrer. I den store nedgangstida for elgen i Norge på 1700- og 1800-tallet, var dette en av de få områdene i landet der elgstammen holdt seg brukbar, uten at den kan sammenlignes med dagens tette elgbestand.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var nok jakta på Colletteiendommen stort sett en ekslusiv jakt forbeholdt eierne og deres norske og utenlandske venner. Lokalbefolknigen og samene i området fungerte ofte som jaktloser og bærere for jegerne. Dette kunne nok bli både lange og strevsomme dager, men en avveksling til hverdagens slit, med et lite glimt inn i en verden som de bare kunne drømme om. På bildet ser vi Axel Collett (1880 – 1968) på elgjakt i Salen, sannsynligvis på nordsiden av Røyklifjellet, med Breivika/Langstrupen i bakgrunn. Axel var utdannet diplomingeniør i Dresden, og var medeier i firma Albert Collett sammen med sine brødre Oscar og Johan Collett. Som sine brødre var han en ivrig elgjeger.
Også i dag er elgjakta av stor betydning for området, og mange er de jegere som gjennom årene har tilbringt noen høstdager i disse flotte områdene, og som har kunnet ta med seg kjøtt av utmerket kvalitet heim. I motsetning til tidligere kan nå hvem som helst leie elgjakt hos firma Albert Collett, og det er mange lokale jegere som benytter seg av denne muligheten.
Museumsbestyrer Geir Grøtaninformerer om steiking av skeiblakak
Torsdag 20. september 2018 gjennomførte Namdalsmuseet høstens første museumstorsdag. Denne gangen med foredrag om “Livet på 1700-tallet i Namdalen” som tema. 12 interesserte personer møtte opp, og fikk en flott innføring i hvordan livet artet seg i Namdalen for 200 – 300 år siden. Uten å gå i detaljer kan vi avsløre at det nok var et helt annet liv som ble levd da enn i dag, med en evig kamp om å skaffe det daglige brød.
Selv om den sosiale forskjellen var stor på denne tiden, var det i alle fall en ting fattig og rik hadde felles – lukten eller stanken i hus og heim. Renslighet og bakterier var et ukjent fenomen i alle sosiale lag. Dette medførte blant annet at kroppsvask hørte til sjeldenhetene, alle drakk av samme ølbolle, delvis spiste man mat av samme fat og oppvasken besto kun av å tørke hornskjea med fingrene eller på klærne, for deretter å sette den i en sprekk i veggen eller bordet. Krydrer vi dette med lukten av tranlamper og pissepotter m.m., skjønner vi at odøren var noe anderledes enn i dag.
Vi fikk også kikke på en del nye og gamle gjenstander fra Namdalen, der Bjørnar Sellæg ga en malerisk beskrivelse av historikk og bruk. Etter å ha vært på 1700-talls tunet beveget forsamlingen seg til bakstehuseet. Geir Grøtan informerte om bakstehusenes funksjon, som kort oppsummert omfattet alle aktiviteter på gården med bruk sterk varme. Vi skal også merke oss at et slikt bygg ble lagt et stykke unna øvrige gårdsbygninger, på nordøstlige del av tunet, da den framherskende vindretningen i Namdalen er sørvest. Derved unngikk man faren for brann i øvrige bygninger i tilfelle bakstehuset tok fyr. Dette viser èn av mange kunnskaper befolkningen hadde på denne tiden. Det ble videre informert om steiking av skeiblakak, som er den Namdalske varianten av svele. Alle som ville fikk også steike sine egne skeiblakaker, som forøvrig smakte fortreffelig. Ellers fikk begrepet “å ferra med harralabb” en ny dimensjon. Dette handler kort å godt om at det ble benyttet en harelabb til til rengjøring av plata de stekte skeiblakak på.
På venstre bilde informerer Bjørnar Sellæg om en kanne fra prestegården på Nærøy, som museet nylig fikk tak i. På høyre bilde ser vi steiking av skeiblakak.
Her ser vi bildet av harralabben som ble brukt til å pusse av plata.
Også denne uka vier vi ukens bilde til en av gårdene i Salen, nærmere bestent Eiden gård (på dialekt Eia). Ved Eia har Sakvassdraget sitt utløp. Gården ligger meget fint til med vid utsikt over Salvatnet, helt ned til Salsnes. Eia er i dag en av de vanskeligst tilgjengelige gårdene i Salen, men tidligere hadde den en veldig sentrtal beliggenhet. Stort sett all trafikk til Saksa og videre innover fjellet til Elvdalen og Saksvatna, gikk via Eia. Det samme gjaldt all transport til skoghusværa i dette området. Den sentrale beliggenheten i Salen, som Eia en gang hadde, var også sannsynligvis årsaken til at det ble avholdt kommune- og stortingsvalg her for denne valgkretsen.
Eia gård ble sannsynligvis ryddet som gårdsbruk allerede en gang mellom år 1000 – 1200, men blir først nevnt i skriftlige dokumenter fra omkring 1310. Som på de øvrige gårdene i Salen har det vært ulike forpaktere opp gjennom årene, men i 1919 var Petra og Erik Saksen forpaktere. De benyttet også etternavnet Eia. Petra var født på gården, og av en slekt som kom til Eia ca. 1840. Hennes foreldre var Erik Pedersen og hustru Bereth fra Foss i Vemundvik (Botnan).
På midten av 1800-tallet kom skogbruket til å bli av større betydning, og Eia fikk i den forbindelse en sentral betydning for skogsdriften i området, som varte fram til slutten av 1960-tallet. Etter å ha vært i kontinuerlig drift i mange hundrede år, ble gården fraflyttet for godt i 1969. Etter den tid er den primært brukt i forbindelse med friluftsliv, jakt og fiske.
Som en kuriositet nevnes det at komikeren, tekstforfatteren og skuespilleren Harald Eia har sine aner fra denne gården.
Eia gård ligger høyt og fritt med vakker utsikt vestover Salvatnet.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
