Fredag 26. oktober 2018 kom endelig veden ved Finnburtjønna under tak.
I april 2018 ble det i forbindelse med dugnad hogd betydelig med ved til gamma ved Finnburtjønna på Østfjella. Veden ble kappet og kløvd ferdig, og lagt ute til tørk i den tørre vårlufta. Det var historielagets håp at en del av de som bruker gamma og veden i løpet av sommeren kunne lagt den inn i “vedskjulet”, men så skjedde ikke. Veden ble derfor liggende ute i en særdeles våt ettersommer og høst helt til fredag 26. oktober 2018, da historielagets leder tok turen opp på fjellet og fikk veden under tak. Kvalitetsmessig var den selvfølgelig noe forringet, men vi får tro at den kan bli brukbar til sommersesongen 2019.
Karl Sæther med en del av geiteflokken på Vetterhusstranda den 22.6.1947.
I tidligere tider var det på de fleste boplasser i bygda vanlig å ha en del geiter. Utover 1900-tallet forsvant denne tradisjonen gradvis, men en del gårder fortsatte med geiter fram mot 1960. Normalt dreide dette seg om noen få stykker, men enkelte gårder hadde et større antall og produserte geiteost for salg, blant disse var Vetterhus. Her hadde geiteholdet lang tradisjon, og antallet dyr var nok større en på de øvrige gårdene i bygda. Gårdens veiløse beliggenhet medførte at all ost ble kokt i eldhuset på gården fram til ca. 1955. Etter den tid ble geitemelka fraktet med båt og levert til meieriet i Namsos. Geiteholdet på Vetterhus ble helt avviklet rundt 1957/58.
På bildet ser vi Karl Sæther fra Namsos sammen med geitene på Vetterhusstranda den 22. juni 1947. Denne dagen var han sammen med en del vemundvikinger på båttur i Botnan, og dagen ble blant annet benyttet til å besøke Vetterhus. Geiter er sosiale dyr og oppsøker gjerne folk for å få kos og en godbit, men som vi ser var Sæther en kraftig kar som uansett nok ikke hadde problemer med å holde en geit dersom det var nødvendig. Sæther var svigerfar til Olav Hindberg på Sørenget i Vemundvi
Festomiteen hadde pyntet bordene vakkert med røslyng og høstens farger
Omtrent 60 personer møtte opp på Botnan og omegn Historielags kulturkveld i Botnan forsamlingshus fredag den 19. oktober. Et antall vi må svært mange år tilbake i tid for å finne maken til. Dette er noe som inspirerer styret i historielaget til å fortsette jobbingen med tiltak og arrangement for våre medlemmer og andre interesserte i vår felles kulturhistorie.
Grunnet feber og en hissig influensa kunne dessverre ikke Sigmund Alsaker gjennomføre det planlagte foredraget om namdalskysten gjennom 10.000 år, noe mange hadde sett fram til. I stedet stilte NRK-journalist Espen Sandmo sporty opp og viste bilder av gamle Namsos og fortalte om de mange endringer byen har vært igjennom i løpet av noen få tiår. Espen har forøvrig oldeforeldre fra Botnan, nærmere bestemt Ekornøra. Historielaget er meget takknemlige for at Espen kunne stille opp på så kort varsel.
Som takk for sporty holdning og interessant bildeforedrag
fikk Espen Sandmo tildelt blomster og historielagets CD
Etter bildeforedraget var det sang og allsang der historielagets nestleder – Kåre Aalberg – guidet oss gjennom flere av visene på historielagets CD, akkompagnert av Johnny Finstad fra Salsnes på trekkspill. Flere av sangerne på CD`en, nærmere bestemt Thomas Brøndbo, Grethe Aaneng og Møyfrid Amdal, bidro sterkt til at de fleste i forsamlingen sang med av full hals. Både sangere og trekkspiller fikk utdelt blomsterbukett som takk for innsatsen.
Vi ser her konfransier Kåre Aalberg og Thomas Brøndbo i “fri utfoldelse”
Mellom sangene var det snitter, kaffe, kaker og loddsalg. Mange flotte gjenstander medførte at loddsalget gikk helt av “hengslene” med hele 12 utsolgte loddbøker, noe som må være tidenes rekord.
Det er historielagets inntrykk at de oppmøtte syntes å ha hatt en interessant og trivelig kveld. Det hele ble avrundet med loddtrekning og mere kaffe. Nedenfor følger en del bilder fra kvelden.
I kulturminneloven defineres et kulturminne som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Ethvert kulturminne har sin egen historie, så også den gamle hengelåsen og kjettingen ved vestenden av Ekornvatnet, som sikkert mange har observert opp gjennom årene på sine vandringer i disse fjellområdene. Her hadde Johannes Martin Edvardsen Saksen (1866 – 1953) båten sin liggende gjenom mange år. Han ble gift med Sanna Justine Duna (1877 – 1957) fra Dunagården innerst i Vetterhusbotnet, og sammen overtok de gården etter hennes foreldre Johan Kristian Duna og Karen Pedersdatter Ribe. Ekornvatnet var nok en sikker og kjærkommen matkilde gjennom den isfrie årstiden i en tid da utnyttelse og høsting av naturressursene rundt bostedene var en dyd av nødvendighet.
Hvor gammel kjettingen og hengelåsen er vet vi ikke, men vi må anta at de ble fraktet opp og brukt når Johannes og Sanna var i sine “velmaktsdager” og var aktive gårdbrukere på Duna. Følgelig bør de nå være omtrent 100 år gamle. Vi kan derfor bare undres over, og være misunnelige på kvaliteten på de produkter som ble laget før i tida. Både kjetting og hengelås er intakte og i god stand. Det morsomme er at noen av etterkommerne av Johannes og Sanna sannsynligvis besitter nøkkelen den dag i dag, slik at funksjonen av låsen sannsynligvis vil bli testet.
At det alltid har vært forskjell på fattig og rik er vel for de fleste en kjent sak, men fram til et stykke ut på 1800-tallet hadde vi i Norge det merkelige fenomenet at velstående personer ble begravd under kirkegulvet, noe som uvilkårlig førte til at kirkerommet ble fylt med en ulidelig stank. For å dempe denne stanken fikk en del av damene i de mere “kondisjonerte” familiene ofte et luktevannshus, også kalt dufthjerte eller svamphjerte, da det normalt var formet som et hjerte. Et luktevannshus var laget slik at det kunne åpnes, og inne i huset/hjertet befant det seg en svamp som kunne dynkes med diverse gode dufter, men det er også kjent at edikk ble benyttet. Selv om bruken av luktevannshus ikke var av den mest romantiske, var det faktisk vanlig å gi slike i friergave. Gaven var jo både vakker og praktisk, samtidig som den synliggjorde en status og representerte en verdi i og med at den var av sølv.
Ukens bilde viser et luktevannshus som ble gitt i gave til Elen Hansdatter Reisner fra Lødding i 1747, da hun var 12 år gammel. Vi kan se hennes initialer E. R. på sølvhjertet. Med tanke på hennes unge alder var dette neppe en friergave, kanskje heller en konfirmasjonsgave. Elen var født den 5. april i 1735 og døde den 10. januar 1822, 87 år gammel. I “Atterljom” 2018 står det en lengre artikkel om Elen Hansdatter Reisner og luktevannshuset hun fikk i gave.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
