Harald Foss og Arnold Bakken ved kjempegrana i Bjønnholet.
Skogen som ressurs har vært utnyttet så lenge mennenskene har hatt behov for materialene, og teknikk for å nyttiggjøre seg av den. Mesteparten av tida har kun øksa vært hjelpemiddel, både til felling, kvisting og barking. Senere kom svansen, og med den ble fellinga av treet lettere, men fortsatt ble det eksempelvis barket med øks. Først langt ut på 1900-tallet kom barkespaden og gjorde dette arbeidet mindre slitsomt. Omsider kom også motorsaga, men fortsatt var det behov for mye arbeidskraft i skogen til hogging og utkjøring av tømmeret. I dag er svært få personer sysselsatt med skogsarbeid i Norge. Hogstmaskiner og lastebærere har sørget for at skogsarbeid har blitt et ensomt yrke. Med det moderne skogbruket ble også store, åpne hogstflater innført. Før den tid var det blinking av enkelttrær og plukkhogst som gjaldt. Da kunne man på gode boniteter fortsatt oppleve å hogge enkelte kjempetrær med en alder på opptil flere hundrede år. I dagens “industriskog” rekker trærne sjelden å bli eldre 70 – 80 år før de blir hogd.
Ukens bilde viser tømmerhogst i Bjønnholet på Foss i Botnan i 1950. Her sto det stor gammelskog, og det ene treet som ble felt var over 3 kubikk. Med datidens utstyr var nok dette litt av en jobb. Det samme gjaldt i forhold til å få kjørt fram stokkene med hest. Selv på denne tiden var det litt av en begivenhet å felle tre av en slik dimmensjon, og hendelsen ble derfor heldigvis foreviget. De som hogg tømmer i Bjønnholet på denne tida var Jakob Bakken, Arnold Bakken, Harald Foss og Oskar Oppland.
Da er kjempen i Bjønnholet på over 3 kubikk felt. På bildet Oskar Oppland og Arnold Bakken.
Snørsteinen/garnsteinen som ble funnet i Bjørkan ved Blikengfjorden i Vemundvik
I tidligere tider var det langs Namsenfjorden en rekke større og mindre boplasser. En av disse var Bjørkan ved Blikkengfjorden i Vemundvik, nå Namsos kommune. På begynnelsen av 1900-tallet holdt Thomas Strøm på å grave ut en gammel hustomt på dette stedet. Han gjorde da et funn av det som på denne tiden i Namdalen ble kalt en snørstein. Senere er vel navnet garnstein blitt en vanligere betegnelse. Thomas var nok en oppvakt fyr, for han så med en gang at dette var en gjenstand som nok kunne ha verdi ut over å bli kastet i en steinrøys eller satt på en hylle i et eller annet hus. Han forærte derfor steinen i gave til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Ved NTNU Vitenskapsmuseet ble steinen tatt vare på og katalogisert. I sin beskrivelse kaller de den for et “lite fiskesøkke av kleberstein, gjennomboret i den øvre enden”. Som det vises på bildet har den også på midten dype og tverrgående innskjæringer. Vekten er nå 135 gram. Dette beviser i alle fall to ting; Det har overveiende sannsynlig vært bosetting ved Bjørkan i lang tid. Likeledes at de som bodde der skaffet seg mat ved blant annet å utnytte fiskeressursene som befant seg i fjorden, like utenfor stuedøra.
Her mottar forsamlingen instruksjoner og føringer fra den mangeårige lederen av redaksjonskomiteen, Grethe Aaneng.
Tirsdag kveld den den 29.11.18 var deler av historielagets styre, redaksjonskomite og to frivillige samlet i gamleskolen på Rødbergvika i Botnan for å pakke og sende ut årets Atterljom. Innsatsen var upåklagelig, og i løpet av en times tid var gjengen ferdig med postforsendelsene til faste abbonenter, eskene til utsalgene og de trofaste dørselgerne i bygda – mye takket være gode rutiner og erfarne mannskaper. Det hele ble avsluttet med kaffe, noe å bite i og en hyggelig prat. Takk for innsatsen til alle som deltok!
Også i år inneholder Atterljom en rekke interessante artikler m.m.
Fra torsdag 29. november 2018 er nok en utgave av Botnan og omegn Historielags tidsskrift Atterljom til salgs, nærmere bestemt 2018-utgaven – årgang nr. 37. Vi ser det som vår primæroppgave å formidle lokalhistorie fra nærområdet, forhåpentligvis så vidtfavnende at flest mulig finner noe av interesse. Fra årets utgave nevner vi blant annet følgende artikler:
Bjørneskallen fra Trevatna
70 år siden tragedien i Dunderlandsdalen
Centrum forsamlingshus
Skolen i Salen 1934 – 35
Anegalleriet – Hammarsøya
“Dreyer på stubben”
Et sølvhjertes ferd gjennom åtte generasjoner og 270 år
De russiske krigsfangene
I og med at Libris Torgeresen bokhandel nå er forsvunnet, har vi vært nødt til å finne nye utsalgssteder i Namsos, men Atterljom blir fortsatt å få kjøpt midt i Namsos sentrum hos:
Røthe sko
Coop Extra (Domus Verftsgata)
I tillegg beholder vi våre gamle utsalgssteder i distriktet som:
Seierstad Dagligvare, Jøa
Coop Marked, Otterøya
Tyldum gartneri, Høylandet
Jenssens bøker, Overhalla
Lundstua, Lund
I Vemundvik, Botnan og Elvalandet blir det som tidligere i tillegg dørsalg. Bladet kan også bestilles via vår hjemmeside www.botnanhistorielag.no eller via telefon 74283460 / 91705679 / 95287934.
Elever fra Folkehøgskolen i Havika på besøk i Finnhøttan i Lennamarka, ca. 1920.
Personen med skjegg som sitter som nr. 3 fra høyre i fremste rekke er Anders Nursfjell.
Havika var i tidsrommet før og etter år 1900 en sentral plass i bygda. Det var blant annet gammel lensmannsgård, og i 1920 var det både sameskole og folkehøgskole på gården. Ikke vet vi hvorvidt det på denne tiden var vanlig med ekskursjoner for elevene ved folkehøgskolen, men i 1920 var i alle fall elevene på besøk hos Anders Nursfjell på sameboplassen Finnhøttan i Lennamarka. Der bodde fortsatt Brita og Anders Nursfjell.
Folkehøgskolen ble fast etablert ved Benumgården i Havika i 1911. Før den tid var den en ambulerende skole. I 1934 oppsto det brann i Folkehøgskolen i Havika, og skolen ble da flyttet til Grong, hvor den fortsatt har tilhold.
Av fotoet kan vi se at besøket skjedde på høstparten, da det tydeligvis er kommet litt snø på bakken. Vi ser også at boliggamma med tilbygg (koava) ser ut til å være i god stand. Bak boliggamma kan vi skimte snekkergamma/fjøsgamma, der Nursfjellfamilien hadde noen få geiter.
Foto: Utlånt av Namsos by`s Historielag. Opprinnelig eier, Jens Gaundal.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
