Foran ser vi Olav Hindberg, Karen Duna og Ruth Hindberg. De to jentene bak er Kari Hindberg og Sissel Duna.
Vi er nå egentlig inne i det som skal være den fineste årstiden hva skiturer og fjelliv angår, bare så synd at værgudene ikke spiller på lag for tida.
Ukens bilde denne gangen er sannsynligvis tatt på Fagerhyllfjellet en gang på slutten av 1950-tallet. De fleste litt opp i åra kjenner igjen utstyret – nikkers, strekkbukse, anorakk, selbuvotter og ikke å forglemme den grå slitte ryggsekken. Det ser uansett ut til at alle trives i snøen og sola.
Beltesteinen fra Havika, som i dag befinner seg på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Menneskene har til alle tider vært avhengige av å kunne lage ild. Før fyrstikkenes og svovelens tid var det forskjellige metoder som ble benyttet, men i en lang tidsperiode gikk folk rundt med en beltestein, også kalt ildstein og en spiss jernbit. Ved å gni jernbiten mot beltesteinen/ildsteinen ble det skapt gnister, og derved muligheten til å lage ild. I Havika ble det i sin tid funnet en slik beltestein/ildstein. Denne beltesteinen er av den harde steinarten kvartsitt og er 7,2 cm lang. Den har slitemerker på begge sider, noe som indikerer at den har vært i flittig bruk i ildens tjeneste. Beltesteinen fra Havika ble innlevert til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim av folkehøiskolebestyrer L. Benum fra Havika.
Her se vi aksjen til Nordre Vemundvik Telefonsamlag. I dette tilfellet utstedt til
Anton Avløften og høytidleig undertegnet av Nils Foss, Ole Fosvik og Peder Duna.
I dagens trådløse verden må vi vel regne med at telefonlinjer og fasttelefoner snart er historie, men rundt 1900 skjedde det innen infrastrukturen en revolusjon i Vemundvik og Botnan – Telefonen kom. For avsidesliggende og veiløse grender var dette en utrolig stor hendelse. Det var imidlertid ikke det offentlige som finsierte denne nyvinningen til Botnan, for den 16. april 1899 ble det på Sommerhus i Botnan holdt et stiftelsesmøte for å se på muligheten til å få telefon til Botnan. Fra protokollen kan det blant annet leses;
“I henhold hertil tillader vi os at indbyde til tegning af aktier i en telefonlinje fra Alhusstrand til Bergum – med eller uden central paa sistnevnte sted – og eventuelt fortsettelse til Foss, Jægtvik – eller sløyfing af denne linje og centralen – men i alle tilfelde linje ved gjennomgang til Røbergvik, Sommerhus, Fossvika Avløften og Duna, samt gjennomgang på Lødding. Hver aktie bliver på kr. 10,-. Grundeiere hvor linjen gaar, kan løse aktier baade i penger og stolper. Hver tylfte stolper sættes til en aktie. Det videre i sagens anledning Fornøden foretages naar aktietægningen har havet et saa stort beløp, at foretagende er sikret”.
Protokollen var undertegnet av Nils Foss, Anton Avløften og Ole Fosvik. Ellers ser det ut til at de fleste i Botnan sluttet opp om dette. Grunneierne måtte avstå fri grunn til stolpene. I den sammenhengen kom det i protokollen inn et forbehold fra grunneier Erling Hæstvik; ” At ikke disse stolpe ikke settes opp i aager eller heldyrket jord”. Adolf Bergum tok også et forbehold; “beløpet betales en gang for alle”. Utenom bygdafolket var det en del utenforstående som kjøpte aksjer, blant disse flere kjøpmenn og andre i Namsos som B. Røthe, L. Johansen, J. Gjerp, Johs. L. Sklett, Enkefru Anna Havig, Andreas Sørvig, Peter Tranås, Namdal Aktie dampsag & Høvleri Namsen Trælastforening, Iver Glømmen, Væreier Bernhard Dahl i Nufsfjord m.flere.
Sentralen ble plassert på Rødbergvika. Vi ser at Vetterhus ikke er nevnt, men her kom det linje over Tronga i Vetterhusbotnet. Denne linja hang tydeligvis ikke så høyt over fjorden, for en tid senere kom frakteskuta “Karoline” i skade for å rive ned linja i forbindelse med henting av tømmer fra Ekornøra. Båtens eier var Bernhard Dahl fra Nufsfjord, som også var eier av Ekornøra og omegn.
Her ser vi fraktebåten “Karoline” av Nufsfjord, som rev ned telefonlinja over Tronga.
Linja ble fornyet med kreosotimpregnerte stolper ca. 1954 – 1955. I dette arbeidet deltok blant annet Åsmund Glømmen, Ola Bruun Aune og Erling Sætereng med boremaskina “Maren”. Den var vist steintung, både å bære og starte. Erling betegnet den som den “helvetes maskina”. I forbindelse med dette bodde Ola i telt. Teltet var av den tradisjonelle spisstelt-typen med stang i midten og hvitt av farge. Problemet var imidlertid at teltet gikk i stykker bit for bit og ble mindre og mindre. Midtstanga ble også kortere og kortere, men Ola uttrykte at “Det e itj så nøye ferr bære ein mainn”.
Denne telefonen kostet kr. 59,- i 1913 og ble levert av O. Østmo i Kristiania.
Den kom med dampskipet “DS Kong Magnus” til Alhusstrand den 28. mars 1931. Johannes Saksen var agent.
Telefonene på denne tida var enkle typer. Blant annet på Langstranda var det en fast tut der man måtte snakke inn i selve apparatet som var skrudd fast i veggen. Når barna skulle snakke i denne måtte de stå på en stol. Det var mange abbonenter på samme linja, og når det ringte så hørte alle med samme linje hvem som ble oppringt. Det er vel ingen stor hemmelighet at det ofte ble lyttet på samtalene, slik at man var orientert om det meste. Når det ble lyttet var det veldig viktig å være helt stille, så man ikke røpet seg.
Maten smakte tydeligvis minst like godt på 1950-tallet som i dag.
På tross av de siste 14 dagers mildvær, tar vi sjansen på å legge ut et bilde fra en skitur på 1950-tallet, i den tiden det fortsatt var skikkelige vintre. Vi er ikke kjent med hvor bildet er tatt, men sannsynligvis er det på fjellet i Botnan, enten innenfor Vetterhus eller på nordsida av fjorden mot Østfjella eller området Hansarfjellet. Trolig er det godt ut på vinteren, for sola skinner og bespisningen foregår barfingret.
Fra venstre ser vi Johan Berner Nursfjell og Jakop Nursfjell. Personen helt til høyre er trolig Hans Glømmen, mens mannen til venstre for han kan være en av brødrene Sandneseng i Vemundvik, men det er vi usikre på.
Vellykket elgjakt i Botnan. Til venstre Bjarne Stamnes og til høyre Olav Hindberg. Personen i midten kan være Gunnar Duna, men dette er vi usikre på.
Selv om det er betydelig utenfor sesongen, velger vi denne gangen å legge ut et bilde fra elgjakta. Vi er litt usikre på hvor det er, men det kan være fra Utgangsdalen, evt. Avløften/Duna. Uansett har gjengen fått tak i en fin elsgokse på ca. 10 spir +/- (litt vanskelig å se) i høstskogen, så her skulle mange middager være sikret.
Gjennom årene har det vært mange utenbygds jegere som har nytt godt av mulighetene til storviltjakt i Botnan, takket være at det har vært tilgang på storviltjakt på statlige og kommunale områder. En del av de større private terrengene har vel også tidvis vært leid ut litt til eksterne jegere.
Når det gjelder personene på bildet er vi sikre på at personen til venstre er Bjarna Stamnes og at personen til høyre er Olav Hindberg, begge fra Vemundvik. Vi er litt mere usikker på personen i midten, men det kan være Gunnar Duna. Dersom noen med sikkerhet kan gjenkjenne den midterste personen, ta gjerne kontakt med Botnan og omegn Historielag.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
