Lødding gård ca. 1950. På andre siden av fjorden ser vi Hammarsøya gård.
Ukens bilde er fra Lødding gård i Vemundvik ca.1950. Navnets betydning skal i følge eksperter være en gammelnorsk språkdrakt for Loddoeng, men hvor mye vi skal stole på det er litt uvisst. Vi har mange steder i Norge som har noenlunde tilsvartende navn, eks. Lødding på Vikna og Løddingen i Nord-Norge.
De første brukerne vi finner på Lødding i Vemundvik er brødrene Thomas og Isac Løding i 1647, mens det i 1665 er en oppsitter med navnet Arnpfind. I 1701 får vi inn Dreyerslekta ved Oluf Dreyer. Den kjente “Kaptein Dreyer på stubben” er en av hans etterkommere. Omkring år 1720 kom Buggeslekta til Lødding. I en periode var Ravald Christophersen Bugge eier av både Lødding og Hammarsøya. Deretter kom det en rekke eiere, Jacob og Poul Resen, Jacob Bolke Von Matheson, Jens Randulf Ibsen Gjerp, Andreas Hals, Johan Fredrik Lorentsen, Fredrik Mosling og Carl August Gulbranson. Sistnevnte overdro i 1902 gården til sin sønn Carl H. Gulbranson, som i 1937 solgte til sin nevø Hans Hvoslef, hvis etterslekt fortsatt er eiere av Lødding.
Mai er våronntid, og dagens våronn går unna i en fei med flere traktorer per gårdsbruk og tipp, topp moderne utstyr. Da var det anderledes for et par genrasjoner siden. Våronna måtte gjøres, men alt var mauelt arbeid og “ting tok tid”, selv på mindre gårdsbruk. Det var pløying, horving, fraukjøring, steinplukking, slådding og såing m.m..
På ukens bilde ser vi Osvald Aaneng som pløyer på Stavmoen i Botnan ved hjelp av to hester og enskjærs plog. Dette var tungt og tidkrevende arbeid, men helt nødvendig gjøremål for å få tilfredsstillende avlinger.
Rødbergvik skole, Botnan ca. 1952. Fra venstre Bjørnar Foss Lien, Inger Marie Ansnes, Joveig Foss, Johan Leirvik, Ragnhild Bergum, Synnøve Haugen, Jorid Bergum, Reidulf Saksen, Kjartan Foss, Bjørg Hoddø, Grethe Aaneng, Arvid Bergum og Eidar Leirvik. Bakerst ser vi lærer Bergsvein Ansnes.
Vi nærmer oss 17. mai, og da er det greit å ha et bilde av barn, selv om det er tatt på høsten – nærmere bestemt ved Rødbergvik skole i 1952. Fortsatt var det gammelskolen som ble brukt, men året etter ble denne restaurert og bygd på til den skolen vi kjenner i dag. Gammelskolen ble bygd like før år 1900, og før den tid var det som vanlig på bygdene omgangsskole. Rødbergvik skole ble nedlagt i 1996.
Dette bildet av Einar Torgerhaug og hans 650 kubikk “Rene Gilette” er tatt nedenfor Centrum forsamlingshus i Vemundvik ca. 1952/53.
Selv om vinteren har “beæret” oss med et lite besøk igjen nærmer det seg uvilkårlig snart skikkelig vår og sommer, og med det også motorsykkelsesong. I dag brukes vel de fleste motorsykler til hobby og fritid, men går vi tilbake til perioden før- og like etter krigen, var mopeder og motorsykler nyttige framkomstmidler på dårlige veier. Det var derfor mange i bygda som gikk til innkjøp av slike doninger, og tidvis kunne hele familier befordres på kjøretøyet dersom det ikke var for mange barn i familien.
På bildet ser vi Einar Torgerhaug og hans 650 kubikk “Rene Gilette”. Ikke vet vi, men det høres unektelig fransk ut. Bildet er tatt på veien like ved Centrum forsamlingshus i Vemundvik. Einar var født på Namdalseid i 1904. Fem år gammel flyttet familien til Maine i USA. Der var de til Einar hadde tatt middelskolen. Deretter returnerte de til Norge, nærmere bestemt Stranda i Stod. I 1946 giftet han seg med Borghild Breivik fra Foldereid, og de startet samme år å bygge hus like ved steinhvelvbrua nedenfor Alhus. Einar jobbet mange steder i landet før han begynte å arbeide på Mørkvedbruket på Spillum. I en periode først på 1950-tallet drev han også sagbruket som Mørkved eide på Korsvollen i Snåsa. Kanskje ble motorsykkelen brukt som framkomstmiddel mellom Snåsa og Vemundvik? Senere fikk han stilling som sagmester på Vikan Trelast. Der jobbet han til sommeren 1969.
Einar var i mange år politisk aktiv og satt i Vemundvik kommunestyre fram til 1963, da det ble sammenslåing mellom Namsos, Klinga og Otterøya. Han fortsatte i Namsos kommune etter at storkommunen var et faktum.
Bildene viser den samiske sølvringen fra gården Duna innerst i Vetterhusbotnet.
Av og til dukker det opp uventede kulturhistoriske skatter. Fra NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim har Botnan og omegn Historielag fått oversendt liste over alle gjenstander fra vårt område. Blant disse var det en samisk sølvring fra gården Duna i Veterhusbotnet. Hvem som har vært opprinnelige eier av ringen og hvorfor den havnet på Duna er ikke kjent i dag.
Ringen ble innlevert til Vitenskapsmuseet i 1915, og kom da fra postekspeditør Hemmings samlinger. Trolig har denne personen samlet gjenstander fra hele Møre og Romsdal, Trøndelag og søndre deler av Nordland. På et eller annet tidspunkt må han sannsynligvis ha vært i Vemundvik og/eller Botnan, og på denne måten kommet over den samiske sølvringen fra Duna.
I Vitnekspasmuseets samlinger har sølvringen katalognr. T11308.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser