Alle vemundvikinger som er kommet litt opp i åra husker Skredderstu som sto på øvre sida av veien, midt mellom Hammarsøykorsen og Ytterby. Her bodde i sin tid “Peder Skredder” med familie, og stedet ble flittig besøkt av bygdafolk som skulle ha en ny dress eller andre klesplagg. I dag går kystriksvegen rett gjennom tomta som huset sto på, men her var det altså i sin tid mulig for en familie og brødfø seg.
På venstre bilde ser vi Peder (Skredder), Gustav og Margit Larsen med yngstedattra Gerd Mary på fanget. På høyre
bilde tar Peder Skredder en velfortjent hvil på trappa.
Hest og slåmaskin. Her er det Bjørnar Lien som får være med Olav Tingstad på slåinga.
Førsteslåtten er nå forlengst over uten det store slitet. Traktorer og maskiner sørger for at store arealer høstes i løpet av noen få dager. Raskt og effektivt er gresset ferdig pakket i rundballer eller lagt i silo.
Slik var ikke den “gode” gamle slåttonna. Selv på gårder med forholdsvis små arealer var dette en lang og krevende jobb. Først nærmere St. Hans var gresset kommet langt nok til at hesten kunne seles på og slåmaskina finnes fram. Deretter var det en stor jobb å slå av alt gresset. Slåmaskina måtte være kvass, og knivene måtte smøres jevnt og trutt under slåinga. Så var det å stappe hersjer og legge på ståltråd, samtidig som hest og sleprive sørget for å få gresset bort til det store mannskapet som var mobilisert til hersjinga. Før det ble hengt på strengen måtte det ristes både en og flere ganger, slik at det hang sammen. Deretter skulle det fordeles på strengen, ikke for tykt og ikke for tynt, men akkurat slik at man utnyttet kapasiteten på strengen, samtidig som det var tynt nok til å tørke. Verst var det på de vindstille regnværsdagene. For hver gang man løftet en fange med gress sto det en sky med knott rundt stakkaren som hersjet. Ellers ristet noen gresset med hendene, mens andre brukte gaffel. Dette handlet egentlig om hva man likte best og hvor sterk man var.
Alle ressurser måtte utnyttes, og der man ikke kom til med hest og slåmaskin ble ljåen flittig brukt. Det var en forøvrig en fryd å se teknikken og effektiviteten til de som virkelig kunne å slå med ljå. Det gikk egentlig lekende lett, selv om det selvfølgelig var tungt arbeide. Det at alle kanter ble slått førte til et utrolig flott kulturlandskap. I dag derimot, når maskinene gjør jobben, står alle kanter igjen uslått. Vakkert er det ikke, og ikke får vi tilbake det vakre idylliske kulturlandskapet som vi husker fra barndommen. Med ljåen fulgte også drainga av slipsteinen. Dette var som regel barnas jobb, mens voksenkara holdt ljåbladet med stødig hånd. Etter runden på slipesteinen var det tid for finpuss med heina. Heina ble forøvrig flittig brukt under slåinga, også det en fryd å se på når rutinerte hender gjorde jobben.
Etter slåttonna kunne det bli en liten pause mens man ventet på at høyet skulle bli tørt. Da var det tid for “slåttonngraut”, noe både store og små så fram til.
Fra Stavmoen i Botnan. Osvald Aaneng med hest og sleprive.
Botnan og omegn Historielag har akkurat gjennomført sommerens historiske vandring i Ekorndalen og på Ekornøra. Vi synes derfor det passer godt med et bilde fra Ekornøra på 1920-tallet.
Det var vel ikke ofte man hadde tid til å sette seg ned med “tutgramfonen” og nyte god musikk, men her ser vi fra venstre Alf og Ole Lien og til høyre Hjalmar Olav Foss. Det ser ut til at de har finstasen på, så bildet er sannsynligvis tatt på en søndag.
Alf Lien brukte i perioden 1917 til 1931 Ekormøra som sæter. Bygningen bak er trolig fjøset, som sto der uthuset står i dag.
Alhus gård med fjøs og hovbedhus til venstre. Ellers ser vi “Helmerstu” (den mørke litt til høyre på bildet) og bestyrerboligen (delvis skjult av “Helmerstu”). Langhuset til høyre hadde blant annet toalett, vaskerom/klesheng og vedskjeul. I tillegg var det et stabbur som er helt skjult på bildet.
Gården Alhus i Vemundvik har en lang og mangeslungen historie. Her har det vært mange eiere, sykehus og aldersheim m.m.. Dette førte naturlig nok til at det i perioder var stor aktivitet og betydelig med folk som bodde på stedet. Her bodde både eiere, gårdsbestyrere. leger ved sykehuset og pasienter og ansatte på aldersheimen.
Gårdsnavnet Alhus kommer i følge “Norske gaardsnavne” av det oldnorske ordet Aalhus som betyr hovedgård. Mye tyder derfor på at Alhus er en av de eldre gårdene i bygda. Som med de fleste andre gårder har det blitt fradelt flere bruk gjennom åra. Vi kan nevne at i 1883 ble Alhusstrand fradelt, i 1914 Alhussann, i 1917 Alhushaugen og den siste fradelingen var Olauspalssen, best kjent som der Ingolf Glømmen bodde.
Vi vet ikke når bildet av gården er tatt, men som vi ser var det før Vikan Trelast etablerte seg med sagbruk på Strandholmen.
Før fjernsynets tid var det en mengde lag og foreninger i Vemundvik og Botnan. Selv om det var lange avstander og påkrevd med båtskyss, var det en god del utveksling og besøk i mellom forskjellige lagene og organisasjonene i bygda.
På ukens bilde koker botningene rømmegrøt til medlemmene i Vemundvik sanitetsforening under deres besøk til Botnan i 1946.
Fra venstre i første rekke har vi Åslaug Foss, Ingara Myrvold, Oskarda Leirvik, Ellen Sommerhus, Solveig Saksen, Eli Lervik, Asbjørg Avløften. De fire herrene bak er Per Leirvik, Asle Jægtvik, Helge Lien og Boye Foss. Personen i vinduet er ukjent.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser