Her se vi aksjen til Nordre Vemundvik Telefonsamlag. I dette tilfellet utstedt til
Anton Avløften og høytidleig undertegnet av Nils Foss, Ole Fosvik og Peder Duna.
I dagens trådløse verden må vi vel regne med at telefonlinjer og fasttelefoner snart er historie, men rundt 1900 skjedde det innen infrastrukturen en revolusjon i Vemundvik og Botnan – Telefonen kom. For avsidesliggende og veiløse grender var dette en utrolig stor hendelse. Det var imidlertid ikke det offentlige som finsierte denne nyvinningen til Botnan, for den 16. april 1899 ble det på Sommerhus i Botnan holdt et stiftelsesmøte for å se på muligheten til å få telefon til Botnan. Fra protokollen kan det blant annet leses;
“I henhold hertil tillader vi os at indbyde til tegning af aktier i en telefonlinje fra Alhusstrand til Bergum – med eller uden central paa sistnevnte sted – og eventuelt fortsettelse til Foss, Jægtvik – eller sløyfing af denne linje og centralen – men i alle tilfelde linje ved gjennomgang til Røbergvik, Sommerhus, Fossvika Avløften og Duna, samt gjennomgang på Lødding. Hver aktie bliver på kr. 10,-. Grundeiere hvor linjen gaar, kan løse aktier baade i penger og stolper. Hver tylfte stolper sættes til en aktie. Det videre i sagens anledning Fornøden foretages naar aktietægningen har havet et saa stort beløp, at foretagende er sikret”.
Protokollen var undertegnet av Nils Foss, Anton Avløften og Ole Fosvik. Ellers ser det ut til at de fleste i Botnan sluttet opp om dette. Grunneierne måtte avstå fri grunn til stolpene. I den sammenhengen kom det i protokollen inn et forbehold fra grunneier Erling Hæstvik; ” At ikke disse stolpe ikke settes opp i aager eller heldyrket jord”. Adolf Bergum tok også et forbehold; “beløpet betales en gang for alle”. Utenom bygdafolket var det en del utenforstående som kjøpte aksjer, blant disse flere kjøpmenn og andre i Namsos som B. Røthe, L. Johansen, J. Gjerp, Johs. L. Sklett, Enkefru Anna Havig, Andreas Sørvig, Peter Tranås, Namdal Aktie dampsag & Høvleri Namsen Trælastforening, Iver Glømmen, Væreier Bernhard Dahl i Nufsfjord m.flere.
Sentralen ble plassert på Rødbergvika. Vi ser at Vetterhus ikke er nevnt, men her kom det linje over Tronga i Vetterhusbotnet. Denne linja hang tydeligvis ikke så høyt over fjorden, for en tid senere kom frakteskuta “Karoline” i skade for å rive ned linja i forbindelse med henting av tømmer fra Ekornøra. Båtens eier var Bernhard Dahl fra Nufsfjord, som også var eier av Ekornøra og omegn.
Her ser vi fraktebåten “Karoline” av Nufsfjord, som rev ned telefonlinja over Tronga.
Linja ble fornyet med kreosotimpregnerte stolper ca. 1954 – 1955. I dette arbeidet deltok blant annet Åsmund Glømmen, Ola Bruun Aune og Erling Sætereng med boremaskina “Maren”. Den var vist steintung, både å bære og starte. Erling betegnet den som den “helvetes maskina”. I forbindelse med dette bodde Ola i telt. Teltet var av den tradisjonelle spisstelt-typen med stang i midten og hvitt av farge. Problemet var imidlertid at teltet gikk i stykker bit for bit og ble mindre og mindre. Midtstanga ble også kortere og kortere, men Ola uttrykte at “Det e itj så nøye ferr bære ein mainn”.
Denne telefonen kostet kr. 59,- i 1913 og ble levert av O. Østmo i Kristiania.
Den kom med dampskipet “DS Kong Magnus” til Alhusstrand den 28. mars 1931. Johannes Saksen var agent.
Telefonene på denne tida var enkle typer. Blant annet på Langstranda var det en fast tut der man måtte snakke inn i selve apparatet som var skrudd fast i veggen. Når barna skulle snakke i denne måtte de stå på en stol. Det var mange abbonenter på samme linja, og når det ringte så hørte alle med samme linje hvem som ble oppringt. Det er vel ingen stor hemmelighet at det ofte ble lyttet på samtalene, slik at man var orientert om det meste. Når det ble lyttet var det veldig viktig å være helt stille, så man ikke røpet seg.
Foto og tekstbidrag: Svein Åge Saksen
