Samiske ski laget av Jakop Nursfjell d.y. i Hestvika, Vetterhusbotnet.
I tidligere tider var det i stor grad samene som laget ski til befolkningen i bygdene rundt Namsenfjorden. Dette dokumenteres både gjennom lokale kilder og gjennom folketellingene, der en rekke samer er oppført som skimakere. Ja, i enkelte tilfeller er faktisk ektefellen i folketellingen oppført som “skimakers kone”.
Detaljer av bindingene, sett ovenfra og fra siden. Her ble tuppen på skalleskoene (gaalohke) smettet under tåremmen.
Skiene under ukens bilde ble laget av Jakop Nursfjell d.y. på familiens boplass i Hestvika i Vetterhusbotnet ca. 1930. I dette tilfellet ble skiene laget til husfruen på nabogården, et utmerket eksempel på at enda på 1930-tallet var det samene som leverte ski til lokalbefolkningen. I dag er det Ørjan Renbjør, oppvokst på Vetterhus, som er eier av skiene.
Som det framgår av disse tre bildene ble skiene normalt dekorert med sørsamisk ornamentikk.
Bakerst fra venstre Sissel Sylten, Torfinn Guldvik, Anne Johanne Guldvik og Ståle Bergum. Foran fra venstre Randi Willumsen, Ingeborg Bruun, Lars Toven, Willy Kjelbotn, Eidar Kjelbotn og sjåfør Arvid Bergum.
I dagens samfunn er skoleskyss en selvfølge for alle barn når de har en viss avstand til skolen, men slik var det ikke tidligere. Det var derfor sikkert et stort framskritt når Botnan ca. 1970 fikk en folkevognbuss som hentet skolelevene, som tildels hadde lang vei. For de eldste elevene gikk skoleskyssen til ferjeleiet i Leirvika. Der var det ferje, før det igjen var buss til Høknes ungdomsskole i Namsos. Trofast sjåfør gjennom mange år, både for folkevognbussen og ferja, var Arvid Bergum.
Foto: Utlånt av Pål Aakervik(Original tatt av Thoralf Johnsen, Namdal Arbeiderblad).
Den gamle veien fra 1800-tallet mellom Overhalla og Namsos er i dag en gjengrodd sti.
Dersom vi kommer vandrende den gamle veien på sørsiden av Høknesvatnet vil vi, der den krysser Høykneselva, kunne se en av de få steinhvelvbruene som er igjen i vårt distrikt. Denne brua tilhører den gamle veien mellom Hunn i Overhalla og Høknes/Namsos, før veien forbi Trettvikberga ble anlagt.
På venstre bilde ser vi steinhvelvbrua fra sør, mens det høyre bildet viser brua slik den ser ut fra nord.
Fram til første halvdel av 1800-tallet var landet vårt temmelig veiløst, men da ble postvesenet en kraftig pådriver for utbygging av veier. Hunngårdene på Skage var et viktig knutepunkt for transport av post videre nordover til Nordland, og kanskje var dette årsaken til at denne veien ble bygd.
For en tid tilbake hadde vi et bilde av gamle “vemundvikinger” på sangerstevne. Denne uka kommer nok et bilde fra sangmiljøet i bygda. Vi vet ikke hvor bildet er tatt, men sangerne er fra venstre Olav Havik, ukjent, Oddveig Mohrsen, Asbjørg Duna, Gunvor Mohrsen, ukjent og Trond Gundersen. De to herrene bak er fra venstre Sigmund Flasnes og Trygve Vemundvik.
Fram til vegen kom på 1980-tallet var Dunagården innerst i Vetterhusbotnet en veiløs ødemarksgård. På tross av det var det en veldrevet gård med mange beboere av Duna/Saksen-slekta. På bildet er noen av gårdens beboere samlet foran stabburet en vårdag, trolig på 1950-tallet. Fra venstre ser vi søstrene Ane Duna, Sanna (Duna) Saksen og Beret Duna. Deretter følger Johannes Saksen og hans datter Sigrun Saksen. Sittende foran har vi sønnen Johan Saksen.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser