Til venstre ser vi et bilde fra “Sosslia” på Elvalandet en gang på 1950-tallet, mens høyre bildet er fra en friluftsgudstjeneste samme sted i 2018.
Påskeuka er over oss, og da er det på sin plass med et par påskebildet. Bildene er fra samme sted på Elvalandet, men det er to forskjellige tidsepoker og situasjoner. Stedet gikk tidligere på folkemunne under betegnelsen “Sosslia”. Det er ukjent for historielaget hvorfor stedet fikk det navnet, men dersom noen av våre følgere er kjent med det, hadde det vært interessant og fått kjennskap til navnets opprinnelse. Historielaget har ikke kjennskap til hvem som er på bildet.
Det høyre bildet er fra friluftsgudstjeneste påska 2018. Gudstjenesten i området Pålhaugen, til minne om Helmine Fredriksdatter, har med tiden blitt en tradisjon, men i år må også denne tradisjonen vike p.g.a. restriksjoner knyttet til coronapandemien.
På begge bildene er det snø, sol og bål, så folket ser ut til å kose seg.
Foto: Sort/hvitt-foto er utlånt av Svein Åge Saksen, mens fargefoto er utlånt av Nils Roger Duna.
Anledningen er ukjent, men ukens bilde viser en del kjente personer fra Botnan samlet utenfor Botnan Forsamlingshus en gang rundt ca. 1960.
Gutten helt til venstre i bildet er ukjent, deretter kommer Karen Hoddø, Eli Leirvik, Sigrid Bergum, Per Leirvik, Erling Saksen, Nils Magnus Foss, Eilif Leirvik og en ukjent gutt helt til høyre i bildet.
Dersom noen har kjennskap til hvem guttene på venstre og høyre side er, ønsker historielaget informasjon om det.
Det siste kullet ved sameskolen i Havika, våren 1951.
Sameskolen i Havika var i drift fra 1910 til våren 1951. Årlig var det ca. 20 elever ved skolen, og tilsammen fikk 130 – 140 elever fra hele det sørsamiske området hele eller deler av sin skolegang i Havika. Skolen i Havika var en privat internatskole, og ble drevet av Finnemisjonen og Trondheim indremisjon. Det var elever fra hele det sørsamiske området, fra Saltfjellet i nord til Setesdal i sør. På bildet ser vi:
Foran fra venstre: Inga Kvitfjell, Henny Jåma, Magda Reinfjell, Enok Jonsen, Aina Reinfjell, Lisa Danielsen, Joveig Jåma, Ester Fjellheim.
I midten fra venstre: Ella Jåma, deretter 4 stk fra lærer og betjening som vi ikke har navnet på, Gerd Steinfjell, Nanny Stinnerbom.
Bakerste fra venstre: Gutten lengst til venstre er noe usikkert, enten Jan Kappfjell eller Edvin Danielsen, John Marsfjell, Sverre Fjellheim, Ole Kant, Gunvald Steinfjell, Anton Jonsen.
I dag benytter de fleste som er på fjelltur seg av lette telt som er enkle å sette opp når de skal overnatte, men slik har det ikke alltid vært. For det første var det ikke alle som hadde telt, og for det andre kunne eksisterende telt, sett med datidens økonomi være dyre i innkjøp. I tillegg var de ofte tunge å bære. Det har derfor gjennom årene vært benyttet forskjellige overnattingssteder. Enkelte ganger kunne det være være under ei skikkelig kvistgran, eller kanskje var man så heldig at det fantes en tørr, fin bergheller. En sjelden gang kunne det passe slik at det kunne stå en skogstue eller annet enkelt husvære åpent.
På Østfjella i Botnan, nordøst i gamle Vemundvik kommune, sto det i sin tid et spesielt bygg. Det var ikke en gamme, men det kan vel trygt sies at bygningen og materialvalget var gammeinspirert. Uansett, bygningen har gjennom årene gitt ly og trivsel for mang en fjellvandrer i dette området. Beliggenheten ved den lille Losmenttjønna ga også mulighet til et måltid med stekt ørret dersom man hadde hellet med seg. Hvem som i sin tid satte opp byggverket er ukjent for oss, men dersom noen av våre følgere kan gi oss informasjon om det er vi takknemlige.
Tidliger brukte samene en skistav som var praktisk i forbindelse med arbeidet i fjellet og med reinen. For det første brukte de kun èn stav, og for det andre var den lang og utformet på en spesiell måte, ved at den nederst hadde en skei/øse og i den andre enden en jernspiss. Øsa ble blant annet benyttet til å grave med i snøen for å sjekke snøens konsistens og beiteforholdene for reinen. Enden med jernspiss kunne blant annet benyttes i forbindelse med istrygging/sjekking av isens kvalitet og mot rovdyr. Da staven var lang, kunne den også benyttes til å bremse farten eller til å “styre” med.
Ukens bilde viser en samisk skistav fra Vemundvik, trolig innsamlet på 1930-tallet. Sannsynligvis kommer skistaven fra en av Nursfjellfamiliene i Lennamarka eller ved Vetterhusbotnet, men kan også ha tilhørt andre samer i området. Staven befinner seg i dag på Norsk Folkemuseum i Oslo.
Øsa kunne blant annet benyttes til å sjekke snøens konsistens eller beiteforholdene.
Den jernbeslåtte piggen kunne benyttes til å “trygge” isen/sjekke isens kvalitet eller mot rovdyr.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser