Før privatbilismen gjorde sitt inntog i Namsos lå “byfolkets” hytter gjerne i ro- sykkel- eller bussavstand fra Namsos. Mange namsosinger fikk derfor med tiden hytter i Vemundvikområdet, og de ble flittig benyttet i helger og ferier. Sommerstid bodde de gjerne ukevis og måneder i ett strekk på hytta. Det ble derved ofte gode relasjoner og vennskap mellom bygdefolket og hyttefolket. I bygda fikk ofte hyttene navn etter familien som hadde hytta, eksempelvis “Torgersenhytta”, “Dahlhytta”, “Okstadhytta” osv..
Ukens bilde viser “Hågensenhytta”, som lå på eiendommen til Paulus Duna på Sørenget (nåværende eier Kjell Ivar Flasnes). På gelenderet ser vi fra venstre Ruth Hindberg, kinobestyrer Karl Astor Strøm og fru Strøm med Kari Hindberg i armene. Øverst i trappa sitter Inga Hågensen med datteren Britt. Nederst i trappa ser vi Ragnvald Hågensen. Han var kjøpmann i Namsos.
En gang på 1970-tallet ble dette bildet tatt på vegen ved Vetterhusstrømmen en tidlig vinterdag. Vi har Erling Saksen fra Hestvika i Botnan til venstre i bildet, mens personen til høyre er Olav Hindberg. Begge var kjent for å ha godt humør og en god replikk, og det ser ut til at de to trives i hverandres selskap. Erling var aktiv i lag og foreninger i Botnan, kanskje spesielt innen sang og revy. Olav var i en årrekke eier av- og delvis sjåfør på bussruta mellom Vemundvik og Namsos, men hovedoppgaven var nok som lastebileier og sjåfør på egen bil. Olav Hindberg kjøpte forøvrig tomt av Erling Saksen og satte opp hytte i Olavika, like vest for Vetterhusstrømmen.
Dette bildet viser hvordan Heivika så ut fra Alhusstrandsida, før området ble bebygd med sagbruk og boliger. På denne tiden bar området ved naustet på bildet navnet Finnodden, noe som indikerer tidligere samisk tilstedeværelse av en eller annen art, trolig fast eller midlertidig bosetting. I dag er dette navnet kun kjent av noen få eldre innbyggere i bygda, og det er derfor viktig å få satt navnet på “kartet” før det blir borte for alltid. Går vi til folketellingen for Vemundvik i 1865 finner vi under Ganes også en boplass ved navnet “Findsvingen”. Denne plassen er oppgitt sammen med “Sauvigen” og “Strandholmen”, noe som tilsier at stedet ligger langs det vi i dag kaller “Ganesveien”. Kanskje er dette svingen like etter Finnodden, før Strandholmen. De som bodde på stedet ved folketellingen i 1865 var Albrikt Fredriksen (46 år), benevnt som husfader og “husmand med jord”. Videre hans to døtre Fredrikke Albriktsdatter (12 år) og Elen Albriktsdatter (8 år). De har i følge folketellingen 1 ku, 8 får og 3 geiter. I tillegg må vi anta at de drev fjordfiske, som mange andre i bygda på denne tiden.
Med tiden etablerte brødrene Nilsen fra Foldereid sagbruk på dette stedet – Heivikbruket (på folkemunne Nilsenbruket), før de nedla sagbruket og etablerte seg på Lillestrøm. Senere lå området brakk i mange år før det ble anlagt småbåthavn. Med tiden kom også de bolighusene vi kjenner i dag, først Elsa og Hans Mohrsen, senere Anna og Kjell Løkkemo, Gunn og Jan Johnsen og til slutt Hanna og Arne Lund.
Hesteslåmaskin fotografert på Saksa sommeren 2020. Denne har nok vært pensjonert i mange år, men er tatt godt vare på.
Den første slåmaskin i historien beskrives av den romerske Plinus den eldre (23 e.kr. – 79 e.kr.). Bortsett fra at den var trukket av okser er det lite vi vet om denne, men i og med at den ikke videreutvikles og forsvinner fra historien var det neppe noen stor suksess.
Vi må uansett anta at her “på berget” var det ljåen som var slåtteredskap fram til langt ut på 1800-tallet. Da skjedde det på mange måter en revolusjon i måten å slå gresset på. Bakgrunnen for dette var at Cyrus McCormick i 1834 oppfant en hestetrukken mekanisk slåmaskin. Denne gikk sin seiersgang også her til lands, og i mye over 100 år var denne slåmaskinen ledende på slåttearealer som tillot bruk av slik redskap.
I dag er nok denne formen for slått tilnærmet borte, men i bygda vår var hesteslåmaskinen i bruk helt fram mot 1970-tallet. Der man tidligere brukte ukevis på slått og hesjing, gjøres i dag slåtten unna med moderne redskaper i løpet av noen få timer.
l
Hest med slåmaskin en gang på 1950-tallet. På bildet Olav Tingstad og Bjørnar Lien.
Foto: Hesteslåmaskin på Saksa, Nils Roger Duna. Hest med slåmaskin, utlånt av Grethe Aaneng.
Fra venstre trolig Oddbjørg Mohrsen, Hans Mohrsen, Bjørn Torgersen, Henry Duna, Elsa Mohrsen,
Augusta Duna og muligens Ruth Torgersen. Stående med ryggen til, trolig Hildbjørg Duna.
Bål og god mat var tidligere fast tradisjon på St.Hansaften. Da samlet venner og naboer seg til sosialt lag for å markere “solsnu”. Ukens bilde viser en slik feiring ved stranda på Sørenget, innerst i Heimdalbotnet tidlig på 1960-tallet.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser