Nyheter Arkiver - Side 93 av 109 - Botnan & Omegn Historielag

NAMDAL HISTORIELAG FEIRET 70-ÅRS JUBILEUM FREDAG 17.11.17

70-års jubileumet startet med kulturelle innslag i form av sang fra “Tre vise menn” fra Leka og pianospill av Nora Line Voie

Fredag 17. november 2017 ble Namdal Historielags 70-års jubileum markert i kantina på Namdalshagen. Godt og vel 50 personer hadde funnet veien til jubileumet. Etter at Øyvind Mårvik, leder i Namdal Historielag, hadde ønsket velkommen ble det kulturelle innslag med “Tre vise menn” fra Leka. Arve Haug, Jan Egil Taraldsen og Leif Arne Fjellseth kunne by på både vakker sang, humor og alvor i sine tekster. Deretter fulgte Nora Line Voie opp med både klassisk og mer moderne pianospill.

Mange hadde funnet veien til jubileumet

Etter de kunstneriske innslagene holdt årbokredaktør John Stamnes en informasjon om Namdal Historielag og personer som hadde betydd mye for laget, blant annet Johannes Havig, Olav Flotten, Petter Jæger Leirvik, Birger Dahl, Torvald Moe og Ola Myrvold. Disse personene hadde hver på sin måte gjort en stor innsats for Namdal Historielag. John Stamnes presenterte også årboka for 2017 og jubileumstidsskriftet som var utarbeidet for anledningen.

Arkeolog Marte Mokkelbost holdt foredrag om lokalhistorie sett fra en arkeologs synsvinkel

Arkeolog Marte Mokkelbost og Museumsdirektør Camilla Birkeland ved Museet Midt holdt deretter hvert sitt foredrag, før det hele ble avsluttet med et fortreffelig måltid reinskav på menyen.

Alle som møtte opp på jubileumet fikk utdelt jubileumstidsskriftet som var utarbeidet. I dette skriftet har blant annet flere av historielagene i Namdalen skrevet hilsen til Namdal Historielag i anledning 70-års markeringen. Nedenfor velger vi å gjenta hilsningen fra Botnan og omegn Historielag som er ført i pennen av lagets leder Nils Roger Duna:

Namdal Historielag 70 år i 2016

På Hjemmesiden til Namdal Historielag står det at “Laget vil vise fram sammenhengen mellom fortid og nåtid og de verdier vi bør ta vare på for kommende slekter”. Kloke ord, som det ikke er vanskelig å slutte seg til. Skal vi som samfunn kunne gi nåværende og framtidige borgere en best mulig tilværelse, er det min overbevisning at den lokale kulturen ikke må “kastes over bord”. Historien er utvilsomt viktig for å kunne lære av fortiden og forstå nåtiden.

Vårt distrikt har kanskje ikke de prangende kulturminnene som vi som turister oppsøker på reiser andre steder, men det vi har er vår egen nære og fjerne historie som knytter oss til landskap, slekter og århundrenes gang. Den har vært med på å forme oss til dem vi er i dag og det samfunn vi har rundt oss. Uten at historien er med oss blir vi lett rotløse. Det finnes mange eksempler på hva det kan føre til, både i inn- og utland. Den lille husmannsplassen i skogkanten eller gamma i fjellet er like mye en kulturell bauta over vår felles historie, som et hvilket som helst annet påraktbygg er for folk andre steder i verden. Dette er det viktig å forstå og være stolt over.

Forresten, når vi tenker oss om har vi jo monumentale minner fra fortiden også i vårt distrikt. Herlaugshaugen på Leka, Norges største skipsgravhaug, er et godt eksempel i så måte. Arkeologer tror at haugen rommer et vikingeskip større enn de kjente Oseberg- og Gokstadskipene. Unike er også hulemaleriene i Finngalshola og Solsemhola.

Namdal Historielag har nå i over 70 år vært en svært viktig bidragsyter i å samle inn, ta vare på og formidle distriktets historie, enten det har dreid seg om personer, levesett, hendelser, gjenstander eller bygninger. Organisasjonen har vært med på å sikre dette stoffet for framtidige generasjoner og gjort oss Namdalinger bevisste på- og stolte over vår identitet. Ved en slik milepæl er det viktig å rette en stor takk til alle som gjennom årene har lagt ned en frivillig og ulønnet innsats for at dette skulle være mulig. Dette gjelder både tillitsvalgte i Namdal Historielag og alle som har bidratt med artikler og informasjon i årbøkene. Vi vet at mange, langt ut over Namdalens grenser, årlig ser fram til at årboka dumper ned i postkassen like før jul. Jeg er også sikker på at jeg har øvrige lokale historielag i Namdalen med meg når jeg nå gratulerer Namdal Historielag med de første 70 år.

“EN SMAK AV GAMLE DAGER”

Som kjent arrangerte Botnan og omegn Historielag “En smak av gamle dager” i Centrum forsamlingshus, Vemundvik på søndag 12. november 2017. Det møtte ca. 30 personer, og disse fikk en trivelig møteplass med god og tradisjonsrik servering til en billig penge. En stor honnør til Bjørn Tore Mohrsen Vemundvik, Astrid Stamnes, Marit Johnsen og Rønnaug Efskin som hadde stått for innkjøp, pynting og utmerket matlaging.

For historielaget, og ikke minst for “kjøkkengjengen”, medfører arrangementet et betydelig arbeid. Det er derfor beklagelig at så få som kun ca. 30 personer møtte opp. Dersom denne tradisjonen skal kunne videreføres er vi avhengige av at flere deltar. Historielagets styre må derfor ta en grundig evaluering og vurdering på hvorvidt arrangementet skal settes opp på aktivitetsplanen de kommende år.

UKENS BILDER UKE 46/2017 – SMÅKARSGUTTEN FRA HAUKØYA SOM BLE HEDRET AV KONGEN

Til venstre Erik Bjarne Hauke med fortjenestemedaljen St. Olavs Orden og til høyre hans barndomshjem på Haukøya i Vemundvik.

Den 7. september i 1887 ble Petra og Edvard Haukøs yngste barn født. Dette var sønnen Erik Bjarne. Han fikk en sedvanlig oppvekst på det lille gårdsbruket på Haukøya med gårdsdrift, fangst og fiske. Gutten hadde imidlertid gode evner, og fikk av en onkel i Amerika sponset Middelskolen i Namsos. På tross av at han gikk ut som en av de beste elevene, så han ikke noen muligheter til et bedre liv i Norge enn det foreldrene hadde hatt. I likhet med flere onkler og syv av sine søsken som hadde emigrert til Amerika tidligere, bestemte også Erik Bjartne seg for å reise over “dammen”.

En snøtung februardag i 1905 reiste han fra Haukøya og Namsos, bare 17 år gammel. Hans bror Alfred, som allerede var utvandret, lånte ham 100 dollar til reisen og andre nødvendige utgifter. Reisen gikk via Trondheim, Stavanger, Hull og Liverpool i England, før han endelig kom til New Brunswick i Canada. Deretter ble det tog til Astoria i Oregon, USA, før han etter 5 ukers reise kunne sette beina ned på sitt nye fedreland.

I USA enderet han av praktiske årsaker etternavnet fra Haukø til Hauke. Der fikk han et langt og begivenhetsrikt liv, men vi skal nøye oss med å fortelle at han etter noen år overtok som eier og leder av en fabrikk som onkelen hadde etablert, den samme onkel som hadde sponset Middelskolen i Namsos. Ikke minst fikk Erik Bjarne Hauke 30 år som leder for “sønner av Norge”, en tung og prestisjefylt oppgave blant alle norskamerikanerne som hadde etablert seg i USA. For denne innsatsen ble han av Kong Haakon den VII utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden med stjerne.

Erik Bjarne hadde mange slektninger i USA, og stiftet også selv familie der. En av hans døtre, Patricia Hauke, ble en kjent sangerinne i USA. I 1947 var hun blant annet i Namsos og opptrådte. Lokalavisa skrev en artikkel om dette, og blant annet at hun var datter av presidenten i “Sønner av Norge”, men det nevnes ikke at presidenten og hun hadde sitt opphav fra Haukøya. Dette kan synes noe rart, og enten må journalisten ha vært uvitende om henes aner, eller så har han ikke sett dette som et poeng, noe det etter vår mening absolutt var.

Nærbilde av St. Olavs Orden.

Foto: Gjengitt fra Årbok for Namdalen 1991, 1992 og 1993 med tillatelse fra Namdal Historielag. Bildet av St. Olavs Orden er hentet fra Wikipedia.

KULTURKVELD I BOTNAN FORSAMLINGSHUS, FREDAG 24. NOVEMBER 2017

Fredag24. november 2017 kl. 1800 arrangeres det kulturkveld i Botnan forsamlingshus.

Program:

Foredrag v/krøniker Hans Olav Løkken
Musikk v/DDva.

Middag og masse kaker er inkludert i billetten. Loddsalg med mange flotte gjenstander. Husk kontanter.

Pris:

Kr. 200,- pr. person.

Litt om Hans Olav Løkken og hans foredrag:

Hans Olav Løkken kommer fra Stjørdalen og er krøniker, kåsør, foredragsholder og instruktør. Han har blant annet i 10 år hatt fast historisk innslag “Fra før i tida” på NRK P1 og fast historisk innslag på radio Trøndelag hver tirsdag kl. 1100 gjennom mange år. Nå starter han snart med lignende innslag i Radio Nea.

Under kulturkvelden vil han først snakke om Armfelt. Under Armfeldts felttog i 1718 frøs 3700 i hjel i Sylane. Dette er den største tragedise som har rammet soldater i en enkelthendelse på norsk jord. I forbindelse med innslaget om Armfeldt vil han også komme innom Tordenskiold, samt kaptein Dreyer fra Survika på Otterøya, men med aner fra Lødding. Deretter vil han ta for seg merkverdigheter, noe for enhver smak.

Historiefortelleren Kaptein dreyer på stubben. Dreyer var fra Survika, men hadde aner fra lødding.

Hans Olav Løkken

UKENBS BILDE UKE 45/2017 – “TIL SETERS”

Jakob Foss og Osvald Aaneng ved Ausvatnet i Botnan i 1933

Ennå i 1933 når dette bildet ble tatt var det seterdrift enkelte steder i Botnan. Som regel var det kvinnfolka som sto for den daglige drift på setra, det være seg melking, ysting, kjerning av smør m.m.. Til dette arbeidet gikk det blant annet med enorme mengder ved, noe som normalt var mannfolkas ansvar. Ofte var det også noen barn og ungdommer på setra. Disse hadde gjerne ansvar for å gjete krøttera og sørge for at disse var på plass til rett tid når melkinga nærmet seg. Dagene og avstandene kunne nok bli lange for korte barnebein, ofte med dårlig fottøy. Ved kaldvær sies det at de til og med enkelte ganger måtte passe på å varme føttene når kyrne urinerte. For å variere kostholdet, og sikkert også som tidtrøyte, var ungene ofte i bekker og vann og fisket aure til middag.

Overskuddsproduktene fra setra måtte hentes ned, samtidig som noe proviant også måtte inn. Seterveien kunne ofte være lang og besværlig. På dette bildet er det Jakob Foss og Osvald Aaneng som er på tur innover til Fossetra med proviant. De har benyttet båten “PORKA” over Ausvatnet, og er klar for siste etappe. Før i tida var spannene med hermetiske kjøttpølser fra Aakervik i Namsos et vanlig syn. Hvorvidt det er originalvaren som er i dette spannet vites ikke, men uansett er det sikkert mat som kommer godt med. Tomme spann ble sjelden kassert. De kunne i mange år gjøre tjenesten som blant annet bærspann. I Røyklia var det mye tyttebær, og i gode bærår ble det plukket nettopp i tomme pølsespann. Bæra fra Røyklia gikk delvis til Vikna, men det er kjent fra mange steder i Vemundvik at spesielt tyttebær ble plukket og solgt til private og butikker i Namsos. Selv om betalingen ikke var stor var det et kjærkoment tilskudd til familienes økonomi.

Foto utlånt av Grethe Åneng.