Da har vi fått juni måned, og det kan være på sin plass med et bilde som viser et populært tilholdssted i gamle Vemundvik, nærmere bestemt “Alhusstrandkaia”. Kaia, eller “Brygga” som den også ble kalt, var et sentralt sted i bygda i tidligere tider. Det var blant annet anløpssted for lokalbåtene, som gikk mellom Namsos og Ytre Namdal, videre lager og oppbevaringsplass for varene til butikken som tre generasjoner Glømmen (Iver, Hans og Ingolf) drev på Alhusstrand. Om høstene minnes vi alle sildebåtene som lå side ved side langs kaia. Det var en spennende tid med fullt liv, fremmede mannfolk og ukjente dialekter. “Alhushavet” var en kjent og god sildeplass, og det var båter fra Møre, Sør-Trøndelag og ikke minst Ytre Namdal. Enkelte ganger kunne det bli litt ampert, da lokale “helter” kjekket seg ved å rope “nothunder” etter mannskapene på båtene. På Alhusstrand hadde vi også poståpneri, i tillegg til at Åsmund og Helga Glømmen hadde telegrafstasjon og sågar kafè.
Gjennom flere generasjoner var stedet den mest brukte badeplassen i denne delen av bygda. Her var det så dypt at det både kunne stupes og hoppes fra kaia. Ved fjære sjø ble det faktisk noen meters høyde. Vannet var også varmere her enn en del andre steder. På bildet ser vi i første rekke fra venstre Trond Gundersen og to ukjente unge menn. I bakerste rekke har vi fra venstre Mohrsen (fornavn usikkert), Johan Flasnes, ukjent dame, Henry Duna og Hans Mohrsen.
Som vanlig er historielaget interessert i å få navn på de “ukjente” personene.
Med mange veiløse plasser måtte postombæringen i Vemundvik og Botnan tidligere foregå med dertil egnet farkost. I mange år hadde to generasjoner Sauvik ansvaret for denne oppgaven, først Edvart Julius Ingebrigtsen Ganes Sauvik i tidsrommet 1897 til 1910, deretter hans sønn Edvin Ganes Sauvik, som vi ser avbildet i færingen sin ved Sve på Lødding. Vi kan gjenkjenne Hammarsøylandet, Bjønnrusodden og Stålholmen i bakgrunnen. Edvin var født den 24.11. 1875, og ble gift med Kaja Duna. Han hadde ansvaret for postombæringen i to perioder, til sammen 20 år. Først på 1940- tallet gikk Edvin av som postmann.
Både far og sønn Sauvik benyttet i mange år færingen “Fedrelandet” når de rodde posten, et treffende navn på en båt i statens tjeneste. “Fedrelandet” ble pensjonert når Edvin investerte i ny Bindalsfæring. Betalingen var nok så som så og Edvin, som også var utdannet skomaker, spedde på med slik virksomhet fra sitt skomakerverksted heime på loftet. Ellers kan vi vel alle tenke oss at postbefordring med åpen robåt kunne være både en krevende og utfordrende oppgave under alle slags værforhold, spesielt vinters tid. Allikevel var det visst nok kun en eneste gang at uværet stoppet Edvin, og det var 6. mars 1938. Da var været så ille at han måtte overnatte på Foss i Botnan. Begrepet “Posten skal fram” var vel en større realitet da enn nå for tiden.
Takk til Edvins barnebarn, Kaja Sauvik, og Ingeborg og Hans Jakop Hvoslef for bistand til identifisering av personen på bildet.
Noen av historielagets medlemmer deltok den 23. mai på Namsosjarlens historiske tur til Leka, denne geologiske og historiske perlen i namdalsk-, norsk- og internasjonal sammenheng. Turen rundt Leka ble ledsaget av den lokale guiden Arnfinn Holand, et oppkomme av kunnskap og humor.
På Skeisneset ble det informert om blant annet kystlyngheia og gravrøyser. Kystlyngheia er et kulturlandskap utviklet gjennom årtusener, og kan kun opprettholdes gjennom fortsatt beiting, primært av utgangersau, også kalt steinaldersau. 90 % av all kystlynghei i Norge er allerede borte. For å opprettholde kystlyngheia er også brenning av røsslyng en mye brukt metode, slik at sauen hele tiden får tilgang til frisk og næringsrik røsslyng.
Gravrøysene er en typisk del av Skeisneset, der de ligger med utsikt mot skipsleia. Denne begravelsesmetoden ble mye benyttet under bronse- og jernalderen.
Herlaugshaugen er med sin diameter på 64 meter og høyde på 12 meter Norges tredje største gravhaug. Snorre Sturlasson er i sine kongesagaer fra slutten av 800-tallet den første som nevner Herlaugshaugen på Leka. Historien sier at småkongen Herlaug lot seg begrave i Herlaugshaugen, før Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.
Geologien på Leka er helt spesiell, noe som enkelt sagt kommer av at jordplatene har blitt presset over/under hverandre. Dette gjorde at sedimenter fra jordens indre på Leka er kommet opp i dagslys. Lignende fenomen finnes kun et fåtall steder i verden, eks. i California. Da disse sedimentene mangler alle former for grunnstoffer, vokser det ikke vegetasjon på slike steder. Som vi ser har allikevel en del nøysomme fjellplanter, som denne fjellsmellen, funnet livsgrunnlag enkelte steder der litt jordsmonn og næring har samlet seg
På bildet ser vi Emaovnen, som inneholder en bergart som er så sjelden at dette er eneste steder i Norge at den finnes.
Like ved Emaovnen ligger Solsemhola. Den inneholder flere bergmalerier, og er unik i både Europeisk og verdenssammenheng. Det er usikkert om hola har vært bebodd. Sannsynligvis har den kun blitt benyttet i forbindelse med diverse religiøse- og kultiske sammenhenger. Da blitz kan være med på å skade maleriene, var det ikke tillatt å ta bilder. Vedlagte bilde viser derfor stedet der lyset møter mørket i inngangspartiet på Solsemhola, et meget stemningsfullt område.
Før lassbærere og skogsbilveier var oppfunnet, var det vanlig å fløyte tømmeret ned elver og vassdrag. I dag er det kun et fåtall personer igjen som har opplevd tømmerfløyting og “setting” av dammer, men fram til ca. 1965 – 1970 var det ennå noen få vassdrag i Vemundvik og Botnan der dette ble gjennomført. Ukens bilde viser Johan Moen og Leif Bruun Aune på dammen ved utløpet av Utgangsvatnet.
Dammene ble bygd for å magasinere vann, slik at det ble mulig å fløyte tømmeret nedover elver og større bekker. Fløytingsdammene ble bygd i utløpet av vann, men tidvis også ved utløpet av større myrer, som var egnet for oppdemming og magasinering av vann. I elver med stor og stabil vannføring var det ikke nødvendig å bygge fløytingsdammer, men i de små vassdragene i vårt område var dette en nødvendighet.
Tømmeret ble om vinteren kjørt ut på isen eller lagt slik til i vannkanten at det lett kunne slippes/veltes ut i vannet når fløytingen nærmet seg. Alt tømmer som skulle fløytes måtte være barket. Tømmerfløyting var et krevende og farlig arbeid, og det hendte at folk ble lemlestet, og sågar mistet livet under dette arbeidet. For å få nok vann ble tilnærmet all fløyting i vårt område foretatt om våren i forbindelse med snøsmelting. For fløyterne ble det derfor ofte å stå i iskaldt vann hele dagen. Enkelte ganger kunne det også oppstå “bindinger”, og det var ofte et farlig arbeid å løse opp i disse.
Ennå kan vi mange steder i utmarka se rester etter gamle fløytingsdammer. I farten kommer vi på Sagvatnet, Røyklitjønna og Ausvatnet i Røyklibotnet, Utgangsvatnet, Dunaelva og Bjønnheielva i Vetterhusbotnet, Lødingsvatnet i Heimdalbotnet og Heiabekken/Engaelva ved Hakkmoen på Vemundvikmyran.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser