Fra venstre May Gunn Eriksen?, Greta Mary Hammerstrøm, Arve Mohrsen, Kari Hindberg, Torny Devik, Vigdis Engløkk, Terje Bedsvåg, Sturla Johnsen, Gunnar Sandneseng og Åge Stamnes.
En populær aktivitet ved Sørenget skole var vinterens skitur til Fagerhyllfjellet og Finnstien. Både elever og lærere så fram til den årlige skituren, og snø var så vidt vi kan huske aldri noe problem på denne tiden. Skiutstyr og bekledning kunne være av ymse kvalitet, men det satte ingen begrensninger på hverken turlengde eller turglede. Vi minnes vel alle også “Appelsintreet” ved foten av Fagerhyllfjellet. En av lærerene, normalt Olav Aune, passet på at det alltid var fylt opp med appelsiner under denne furua når elevene passerte. Dette høres kanskje ikke så spesielt ut i dag, men på denne tiden var appelsiner stort sett noe som enkelte kunne finne på å kjøpe inn til jula.
På bildet ser vi lærer Olav Aune omkranset av blant annet Gunnar Sandneseng, Sturla Johnsen, Kari Hindberg, Tore Mohrsen, Arve Mohrsen og Terje Bedsvåg
Foto utlånt av Kari Hindberg Oddvik og Else Berit Torgerhaug.
Med et bilde fra Pålhaugen på Elvalandet mot Blikengfjorden ønsker Botnan og omegn Historielag alle sine lesere og følgere en fredelig julehelg og et riktig godt nytt år!
På bildet ser vi et postkort fra Alhusstrand en eller annen gang før andre verdenskrig. Vi kjenner igjen brygga ved sjøen helt til venstre på bildet, deretter huset til Bertha og Hans Glømmen, butikken, en del mindre hus (sannsynligvis eldhus og nøst tilhørende Åsmund Glømmen), gammelhuset på Alhusstrand, der det blant annet var kafè og telegrafstasjon, muligens buret og helt til høyre kan vi skimte gammelfjøset.
Her ser vi nærbilde av butikken til venstre og huset til Helga og Åsmund Glømmen til høyre, ca. 1959.
Alhusstrand var i mange år på 1800-tallet og langt ut på 1900-tallet et sentralt sted i bygda. Der anløp lokalbåtene og det var butikk og postekspedisjon. Butikken og postekspedisjonen ble i mange år ledet av Hans Glømmen og senere hans sønn Ingolf Glømmen. Muligens var det far til Hans og Åsmund, Iver Glømmen, som startet virksomhetene. Helga Glømmen drev kafè i gamlehuset, og i tillegg hadde hun og Åsmund telegrafstasjon, og selvfølgelig gårdsdrifta. Gamlefjøset brant opp i forbindelse med en dramatisk bombing fra tyskernes side under krigen. Vi kan også huske de store og rike sildefiskeriene som var på “Alhushavet” på 1950 – og 1960-tallet. Da lå det tett i tett med båter ved brygga, og det var et yrende liv med dialekter både fra Møre, Trøndelag og Helgeland.
På det nederste bildet er det samlet en del eksempler på poststempler fra Alhusstrand opp gjennom årene, det førsate fra 1892 og det siste fra 1984. Vi ser at det første poststempelet kalles Vemundvik, de øvrige Alhusstrand, og fra 1970 får vi også postnummer 7810 foran Alhusstrand.
Tirsdag 12. desember 2017 fikk årets utgave av Atterljom hederlig omtale i NA. Avisa brukte overskriften “Lokalhistorie på sitt beste”. Det ble poengtert at det var mange varierte og gode bidrag, med god redigering og fortellende bilder. Flere av artiklene fikk omtale i avisa. Det ble videre poengtert at Botnan og omegn Historielag bør være stolte av årets Atterljom, og at det er et viktig samfunnsbidrag som skaper tilknytning og forståelse, og som gir innsikt. Det var Håkon Arntsen som skrev bladanmeldelsen.
Historielaget er selvfølgelig takknemmelige og stolte av en slik omtale av bladet, samtidig som det sporer til fornyet innsats for vår felles historie og bakgrunn. Vi vil samtidig benytte anledningen til å gi en stor takk til våre bidragsytere, uten dem – intet Atterljom.
Olav Aune til venstre, sammen med busseier og sjåfør Olav Hindberg
På 1950 og 1960-tallet var det ikke så mange familier som hadde anledning til å reise som turister i inn- og utland, men med tiden ble det mer alminnelig med skoleturer som en markering av avsluttet skolegang. Pengene til en slik tur kunne bli innsamlet på forskjellig vis. Loddsalg, skolefester, salg av diverse produkter, bidrag fra foreldre og besteforeldre var ikke uvanlig. Turene kunne gå til “atraktive” steder i nærområdet, men også lengre turer som til Trondheim, Mosjøen o.l. destiansjoner ble gjennomført. Lærer(e) og elever hadde ofte i lang tid planlagt turen, som gjerne hadde innlagt besøk til museum og andre severdigheter på de stedene som ble besøkt.
For elevene ved Sørenget skole var det vel tilnærmet obligatorisk at man skulle reise med “Hindbergbussen”, og da gjerne med busseier Olav Hindberg som stødig sjåfør. Normalt var det mangeårig lærer Olav Aune som deltok fra skolen, ofte også med en eller flere foreldre. Olav Aune var lærer ved Sørenget skole fra 1928 til 1964, så hos han er det mange Vemundvikinger som har fått sine syv første skoleår. Mellom 1928 og 1932 var det todelt skole, både på Sørenget og Rødbergvika i Botnan. De første fire årene pendlet derfor Aune mellom disse to skolene, men fra 1932 var han fast på Sørenget skole.
På bildet ser vi Olav Aune og Olav Hindberg i kjent positur i forbindelse med en pause. Aune med sin hatt og Hindberg med blankskjermet sjåførlue. Vi vet ikke hvor bildet er tatt, men som sedvanlig benyttet de to pausene til å ta seg en god pipe med tobakk. Husker vi de to herrene rett, var det heller ikke langt mellom kaffekoppene. Både Aune og Hindberg var lune og trivelige å være sammen med, så dersom elevene ikke strakte strikken alt for langt var det nok en gemyttelig og god stemning på bussen.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
