Med tanke på “geografien” er det naturlig at det gjennom århundrene har vært regelmessig kontakt mellom beboerne på Hende i Salen og folket i Botnan. Ukens bilder denne uka viser et slikt besøk i 1925 – 26. Det var da fire personer fra Botnan som vandret over fjellet til Hende. Vei eksisterte ikke, så det var bare å ta beina og vandringsstaven fatt. For beboerne på en ødemarksgård som Hende, var det nok kjærkomment å få besøk av folk fra nabogrenda.
Familien Børstad kom fra Høylandet som forpaktere til Hende. Ole Børstad druknet et par år etter at nederste bilde ble tatt, da han i 1928 gikk igjennom isen på Salvatnet, sammen med Harald Moen. Nærmere om familien og denne tragedien under ukens bilde uke 42/2017.
På tur fra Botnan til Hende i Salen. Bildet er trolig tatt i området Hende, da det kan se ut som om det er Skifteshaugen vi har i bakgrunnen. Fra venstre Alf Lien, Helge Opdal, Gisken Foss og Asbjørg Foss.
På Hende. Sittende foran fra venstre: Helge Opdal og Alf Lien.
Stående bak: Ole Børstad, Berit Børstad med Marit på armen, Gisken Lien med Margit Børstad foran seg, Johan Renbjør, Asbjørg Foss, Magnhild Bøstad og Konrad Grongstad.
I 1955/56 gjennomførte vanførelaget “Vårvon” fra Botnan et besøk/møte på Spjøtneset, Elvalandet. Områdene var veiløse på denne tiden, og det ble derfor benyttet båt til/fra møtet. Trolig er det Asle Haltnes som er skysskar. Med på turen var Sigrid Bergum, Julie Lien, Olga Lien, Gisken Lien, Asbjørg Bergum, Asrun Bergum, Ingeborg Bruun, Solveig Bruun, Svanhild Bergum, Eli Leirvik, Telise Bergum, Ester Lien Eggan, Inger Bruun Bragstad og hennes datter Ellen.
Under krigen, for temmelig nøyaktig 80 år siden, var det den 1. juni 1942 et rettsmøte på Fossvika i Botnan. Hva saken omhandlet er ikke kjent i dag, men de som deltok var blant annet:
Foran fra venstre John Myrvold, Kristian Duna og Johan Renbjør. Bak fra venstre Ole Foss og Normann Nilsen.
I motsetning til tidligere års godværsdugnader på Ekornøra var det i år nordvest vind, 6 varmegrader og øsende regnvær. Allikevel stilte det opp en entusiastisk dugnadsgjeng på ti for å ferdigstille inngangsparti, rydde skog, hogge ved, rydde utenfor uthus og hytte samt rydde og vaske hytta innvendig. Følgende møtte: Ståle Bergum, Inge Kjelbotn, Pål Aakervik, Ståle Duna, Geir Arne Duna, Ella Marie Duna, Nils Roger Duna og “maskotene” Viljar Selnes Duna, Johannes Selnes Duna og Anna Selnes Duna. Inngangspartiet framstår nå bokstavelig talt i ny og musetett kledning innvendig. Samtidig fortsatte skogryddingen på tomta, slik at det nå er lyst og trivelig rundt både hytte og uthus.
Det ble både ryddet og snekret. Fra venstre Pål Aakervik, Ståle Duna og Inge Kjelbotn.
Grunnet regnværet ble grillingen avlyst og maten servert inne i hytta. Ella Marie Duna og lille Anna Selnes Duna sørget for at arbeidsgjengen fikk mat etter dugnaden. På høyre bilde skimter vi Geir Arne Duna, Viljar Selnes Duna, Anna Selnes Duna, Ståle Duna og Pål Aakervik.
På venstre bilde ser vi litt av det nye taket og listverket rundt døra i inngangspartiet. Ståle Bergum og Pål Aakervik på altanen. Høyre bilde viser resultatet fra dagens vedarbeid.
Før skogsbilvegene gjorde sitt inntog i de norske skogene var vassdragene mange steder særdeles viktige for å få tømmeret ned til “sivilisasjonen”, slik at det kunne fraktes til sagbruk med bil eller båt. Når vinterens tømmerhogging var unnagjort, tømmeret var kjørt med hest ned til dertil egnet vassdrag og dammen var “satt”, var det bare å vente på snøsmelting og evt. nedbør. Når det var tilstrekkelig med vann til å fløyte tømmeret på forsvarlig måte ned vassdraget, kunne den spennende fløytinga begynne. Dette var en oppgave som ikke var farefri i bratte og steinete vassdrag, men jobben måtte gjøres og mannskapene var avhengige av fortjenesten. Det sier seg selv at dette kunne være en “fuktig” jobb, og de fleste dagene avsluttet vel fløyterne med våte støvler og klær.
Bildet viser tømmer ved utløpet av Løddingsvatnet i Vemundvik, trolig en gang på 1950-tallet. Dersom vi ser godt etter skimter vi også til venstre i bildet tre karer i arbeid. De siste tømmerfløyingene fra Løddingsvatnet og ned Sagelva ble gjennomført på 1960-tallet. Det huskes at det var spennende og opplevelsesrikt å stå på Sagelvbrua når dammen var åpnet og vann og tømmer kom dundrende ned elva så brua ristet.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser