Denne uka slår historielaget til med tre kjente damer fra Løddingsveien.
Fra venstre Solveig Johnsen (gift Bruun), hennes mor Eldrid Johnsen og Valborg Efskin.
Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.
Denne uka slår historielaget til med tre kjente damer fra Løddingsveien.
Fra venstre Solveig Johnsen (gift Bruun), hennes mor Eldrid Johnsen og Valborg Efskin.
Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.
Våren er konfirmasjonstid, og da passer det godt med et konfirmasjonsbilde fra Vemundvik kirke, ca. 1962.
Bak fra venstre ser vi Maj-Gunn Eriksen, Torild Bruun, Kari Hindberg, Ingebjørg sanna Saksen og Kari Margrethe Kongsmo.
Foran fra venstre har vi Kon åge Myrvold, Sveinung Renbjør, Åge Anders Stamnes og prost Jørgen Rangnes.
Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.
Ukens bilde kommer fra Blikenget, og er tatt ca. mist på 1920-tallet. Muligens er det i forbindelse med slåttonn eller høyonn, da det kan se ut som om det står hesjer i bakgrunnen.
Fra venstre ser vi Hjalmar Foss, Bernhoff Brøndbo, Joahnnes Brøndbo med Magne Brøndbo i fanget, Johanne Brøndbo (“hodeløs”) med Ivar Brøndbo, Gina Brøndbo med Gudmund Brøndbo i fanget, Gusta Brøndbo og Gusta Rasmine Gurine (mor til Gina).
Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.
Ukens bilde er fra 1922, og viser noen av beboerne i det som ble kalt “Andreasgården” på Lænn. Foran fra venstre ser vi trolig Bernhard Lænd og gårdens eier, Andreas Lænd. Bak fra venstre har vi Berntine Emilie Schefloe og Brita Elise Nursfjell. Sistnevnte var datter av det samiske ekteparet Brita og Anders Nursfjell ved Finnhøttan i Lennamarka. Brita Elise arbeidet i mange år som “taus” på gården til Andreas Lænd. I Atterljom nr. 36/2017 hadde vi for øvrig på trykk et dikt som Berntine Emilie Schefloe hadde skrevet.
Foto: Utlånt av Aslaug Eline Andersen.
Via Namsos By`s Historielag har vi fått et foto av elevene ved Folkehøgskolen i Havika i 1918. Vi har dessverre ikke navn på noen, verken lærere eller elever. Vi håper derfor at noen av våre følgere kan komme med tips om noen av de som er avbildet. Det antas at det i stor grad handler om personer fra Namdalen, og det befinner seg helt sikkert etterkommere som kan kjenne igjen noen av sine forfedre og formødre. Ta gjerne kontakt dersom dere har opplysninger som er interessante.
Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.