Botnan & Omegn Historielag

ÅRSMØTE I NAMDAL HISTORIELAG, LØRDAG DEN 28. APRIL 2017

 

Ragnhild Glad og Pål Sandø sto for det kulturelle innslaget, mens Otto Sandnes (høyre bilde) holdt foredrag om selfangst i Vestisen og Østisen.

Lørdag 28. april 2018 gjennomførte Namdal Historielag sitt årsmøte i Namdalshagen.  21 personer fra forskjellige steder i Namdalen hadde tatt turen til årsmøtet.  Innledningsvis var det kulturelt innslag med Ragnhild Glad og Pål Sandø, som sang viser av Trygve Hoff.  Pål Sandø hadde i sin tid et langt og nært samarbeid med visekunstneren Trygve Hoff.   Deretter var det foredrag av Otto Sandnes.  Han er utdannet marinebiolog, og arbeidet i 1982 som selfangstinspektør.  Gjennom foredraget fikk vi være med på fangst både i Vestisen, mellom Jan Mayen og Grønland, og i Østisen ved Russlands nordkyst. Han opplyste at mens det ennå i 2007 ble fanget hele 31200 dyr i Vestisen og 1500 dyr i Østisen, er det så vidt vi vet ingen selskuter som fangster i 2018.

På årsmøtet var det tradisjonelle årsmøtesaker, samt en gjennomgang av forlsaget til omstrukturering av Namdal Historielag.  I tråd med ønske fra Landslaget for lokalhistorie foreslås det nå at Namdal Historielag skal bli en “paraplyorganisasjon” for alle lokale historielag i Namdalen.  Denne strukturelle endringen er allerde gjennomført i store deler av landet, også i gamle Sør-Trøndelag og på Innherred.  En arbeidsgruppe har det siste året laget et solid og gjennomtenkt notat som grunnlag for diskusjon.  I svært grove trekk innebærer dette at Namdal Histoirelag blir en regional organisasjon for lokale historielag og andre lag med lignende formål i Namdalen.  Den nye organisasjonen vil blant annet representere alle lokallagene i distriktet på årsmøtet i landslaget, ha en koordineringsrolle, arbeide for større samhandling med andre frivillige lag, organisasjoner og etater, økonomi, arrangement, støtte utgivelse av lokalhistorisk litteratur, være en støtte til driften av lokallagene og fortsatt utgi årbok.  Lokallagene blir medlemmer i nye Namdal Historielag og dagens medlemsskap omgjøres til et abonnement på årboka.  Under årsmøtet ble nåværende arbeidsgruppe valgt til å fortsette.  I tillegg vil den bli styrket med medlemmer fra lokallagene.  Endelig forslag skal legges fram på årsmøtet i 2019, og vil der være grunnlag for diskusjon før endelig beslutning fattes av årsmøtet.

Etter valget består det nye styret i Namdal Historielag av Paul Almåsvold, Sturla Sørgård, Odd Kvalø, Reidar Viken, Jonhild Joma og Bodil Bergin.

Fra venstre har vi Ragnhild Glad, avtroppende leder Øyvind Mårvik, påtroppende leder Paul Almåsvold samt styremedlemmene Jonhild Jåma og Bodil Bergin.

Noen av deltakerne på årsmøtet.

Foto: NIls Roger Duna.

BLI MED PÅ OPPLEVELSESTUR TIL JØA, TORSDAG 28. JUNI 2018

Bli med på Botnan og omegn Historielags opplevelsestur til Jøa, torsdag den 28. juni 2018. 

Programmet er som følger:

Avreise med Bangdalsruta fra Næringshagen i Namsos kl. 0945 og Sørengkorsen i Vemundvik kl. 1015. 

Besøk i Olav Duuns barndomshjem.  Guiding v/tidligere ordfører og Olav Duun-kjenner Kristen Dille.

Rundtur rundt Jøa.  Guiding v/Kristen Dille.

Besøk på “Jannheim” – Jernaldergården på Tranås, omvisning og aktiviteter, servering av middag (laks) tilberedt på jernaldervis i kokegrop, kaffe og dessert.

Tilbake til Namsos ca. kl. 1800.

Pris:  Medlemmer i Botnan og omegn Historielag kr. 750,-.  Ikke medlem betaler kr. 850,-.  Alt inkludert (buss, ferje, guiding, middag, kaffe, dessert m.m.).  Beløpet innbetales konto 4400.15.19430 innen fredag 1. juni 2018.

Påmelding:  Laila Bergum, tlf. 90677364, mail lkbergum@gmail.com eller Elsa Bergum, tlf. 91705679, mail elsa_bergum@outlook.com innen fredag 1. juni 2018.

Alle, medlemmer og ikke-medlemmer, er velkommen til å delta.

Jernaldergården “Jannheim” på Jøa ligger i storslått natur på Tranås.  Tuftene stammer trolig fra perioden 500 – 700 f. Kr..  Maten tilberedes på jernaldervis i kokegrop. Olav Duuns barndomshjem eies av Olav Duun stiftelsen i Namdal (odin).  Huset er restauret og delvis innredet som det var mens dikteren bodde der i hans barndom.

FELLESMØTE MELLOM HISTORIELAGENE I NAMSOS PÅ MO GÅRD, SALSNES DEN 26.4.18

Mo gård slik den så ut for vel 100 år siden.

Torsdag 26. april 2018 ble fellesmøtet for historielagene i Namsos avholdt på Mo gård, Salsnes.  Vertskap i år var Bangsund og Klinga Historielag.  Øvrige historielag som møtte var Otterøy-, Namsos by`s- og Botnan og omegn Historielag.

Alle historielagene informerte om sin virksomhet og aktivitetsplaner for inneværende år.  Det viste seg å være stor aktivitet i alle historielagene.  Likeldes var lagene enige om at det var en styrke og berikelse med samarbeid, og at det var viktig å invitere hverandre på arrangement og å delta hos hverandre.

Mimmi Havig fra arbeidsgruppen for omstrukturering av Namdal Historielag informerte om gruppens forslag.  Kort sagt foreslås det at Namdal Historielag blir en paraplyorganisasjon for alle lokallagene i Namdalen fra 2019, noe som også er i tråd med ønske fra Landslaget for Lokalhistorie.  Vi vil da få tre nivåer, med Landslaget for Lokalhistorie øverst, regionlagene (eks. Namdal Historielag) og lokallagene.  Styret i Namdal Historielag vil da bestå av oppnevnte representanter fra lokallagene.  Med dette vil de lokale historielagene være medlemmer i Namdal Historielag, og personlig medlemsskap opphører.  Årboka for Namdal Historielag skal fortsatt utgis, og de som har vært medlemmer av dette laget tidligere, blir automatisk abbonenter på årboka.

Eier av Mo gård, Trygve Ebbing, holdt deretter en interessant orientering om eiendommens historikk.  Mo gård nevnes i skriftlige kilder allerede på 1300-tallet.  Eiendommen har vært både kirkegods og kongegods, før det kom over på private hender på slutten av 1800-tallet ved at foredragsholderens oldefar kjøpte eiendommen.  I denne perioden var sagbruksvirksomheten en nøkkelvirksomhet på eiendommen.  Salsbrugets interesseselskap med sagbruket lå da ved Moelva, men ble senere flyttet til innerst i Oppløfjorden, og dette stedet overtok da navnet Salsbruket.  Ellers har elgjakt og laksefiske vært en viktig del av gården det meste av tiden.  I dag fanges det bare i Moelva ca. 700 kg laks årlig.  Eiendommen har også årlig ca. 120 fellingstillatelser på elg.

Ansvarlig for fellesmøtet i 2019 er Namsos by`s historielag.

   Fra fellesmøtet på Mo gård, Salsneset, torsdag 26. april 2018.

 

Det venstre bildet viser Trygve Ebbing som orienterer om historikken for Mo gård og eiendommen forøvrig.  Det høyre bildet viser lederne i de respektive historielagene i Namsos.  Fra venstre Nils Roger Duna, Botnan og omegn Historielag, Arne Bjørnseth Mo, Bangsund og Klinga Historielag, Gunnar Hojem, Namsos By`s Historielag og Per Sandvik, Otterøya Historielag.

Foto:  Nils Roger Duna

NY DUGNAD PÅ ARKIVET TIL BOTNAN OG OMEGN HISTORIELAG MANDAG 23.4.18

Elsa Bergum og Kåre Aalberg starter på jobben.                              På høyre bilde ser vi at det mest verdigfulle er plassert i safen.

Tidligere i vinter gjennomførte deler av styret i Botnan og omegn Historielag dugnad på historielagets arkiv i Rødbergvika skole.  Mandag 23. april 2018 var det igjen samlet noen sjeler, nærmere bestemt Elsa Bergum, Kåre Aalberg og Nils Roger Duna, for å ta siste rest av av ryddearbeidet.  Denne gangen var det gjennomgang av papirer fra safe og diverse esker.  Her ble det funnet utrolig mye interessant i form av blant annet intervjuer av eldre bygdefolk, folketellinger, gamle protokoller fra disverse lag og foreninger samt mye, mye mer.  Selvfølgelig var det også en del mindre interessante og verdifulle ting, hvorav noe ble destruert.  Arkivrommet framstår nå som et ryddig og strukturert rom der det er lett å finne fram til relevant stoff m.m. – Kort sagt er det gjort en “storjobb” på de to ryddedagene i år.

Foto:  Nils Roger Duna

 

UKENS BILDE UKE 17 – REINSVØMMING

Bildene viser reinflokken til Ivar Toven når tradisjonen med svømming over Nordsunda ble tatt opp igjen i 1987.  Her er det like før flokken kaster seg på sjøen for å svømme fra Elvalandet til Breksillholmen.  På bildet til høyre ser vi fra venstre muligens to elever fra sameskolen på Snåsa, Aksel Toven, Nils Holm Bull og Nils Roger Duna.  Foto: Namdal Arbeiderblad v/Thoralf Johnsen.

Våren er utvilsomt her, både hva kalender og temperatur angår.  Med våren følger også reinflyttinga for reineierne i vårt distrikt og i øvrige deler av landet med tamreindrift.  I vårt område handler det om at reinen skal flyttes fra vinterbeitene ute på kysten til sommerbeitene i innlandet eller høyere til fjells i kystnære områder.  Dette er naturlig nok en travel tid for reineierne, men samtidig en tid med bud om snart kalving, sommer og saftige fjellbeiter for dyrene.

Enkelte steder har reinen vinterbeite på øyer og nes.  Før i tiden foregikk flytting til/fra slike områder utelukkende ved at reinen svømte over fjorder og sund.  Fra Namsenfjorden kjenner vi en rekke slike svømmeplasser fra gammelt av.  I Sørnamsen ble det svømt fra Fosenhalvøya via Finnsneset og over til Skorstad og/eller Reindalen på Otterøya.  Varpneset i Lokkaren er en kjent svømmeplass til/fra Vemundvik og Otterøya.  Denne var i bruk til et stykke ut på 1900-tallet.  Videre var det en svømmeplass fra Finnpungen i Ganesmarka via Finnpungholman og Haukøya til Elvalandet.  Likeledes mellom Breksillholmen til Elvalandet og fra Ølhammeren på Elvalandet til Jøa, samt fra Tingstad til/fra Jøa.  Alle disse stedene var til/fra de store øyene i Namsenfjorden, men vi kjenner også til svømming over fjorder og sund i Vemundvik for å slippe å flytte reinen via store omveier i tildels ulendt terreng.  Over Blikengfjorden ble reinen svømt fra Bjønnvika, like nord for Skakkanova, via Stålholmen, Raftøya og til/fra Blikenget.  De siste som brukte denne flytteleia var Nursfjellfamilien.   Etter at reinen hadde vært på vinterbeite ved Salsnesområdet hendte det at den svømte fra Jektvika over til Foss i Botnan for å slippe ferden rundt Røyklibotnet.  Den siste vi kjenner til som brukte denne leia var Jon Vesterfjell, bror til Inga Toven.  Vi kan vel også tenke oss at det ble svømt over Vetterhusstrømmen til/fra Rypneset, men vi har ikke konkret kunnskap om dette.  Det vi vet er imidlertid at det sto gammer på begge sidene av Vetterhusstrømmen, noe som kan ha sin bakgrunn i at det ble svømt over der.

Fra den gamle svømmeplassen mellom Varpneset og Otterøya på begynnelsen av 1900-tallet.  Her har reinen akkurat kommet i land på stranda ved Varpneset.  I dag går veien til det gamle ferjeleiet akkurat her.  Personene på bildet er sannsynligvis familien Anders Nursfjell fra Lennamarka.  Foto:  Utlånt fra arkivet til Foto Hågensen i Namsos.

Et stykke ut på 1900-tallet opphørte den tradisjonelle bruken av de store øyene i Namsenfjorden som vinterbeite for rein i en periode, men på 1980-tallet ble denne tradisjonen tatt opp igjen, og med den også reinsvømminga.  Den første som gjennopptok den gamle tradisjonen var, som tidligere nevnt,  Ivar Toven i 1987.  Det ble da svømt over Nordsunda fra Elvalandet til Breksillholmen. Senere kom Kystriksveien og brua akkurat på dette stedet, og da ble svømminga flyttet lengre øst i Nordsunda til Bausneset og over til Stor-Andvika.  Noen år deretter forsøkte Jåma/Anti-gruppen å ta opp svømminga over Lokkaren fra Otterøya til Varpneset, men etter noen forsøk valgte man å benytte den nye brua over Lokkaren i stedet.

Her ser vi reinsvømming over Nordsunda, fra Bausneset til Stor-Andvika, ca. 1990.  Foto:  Nils Roger Duna.

 

 

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.