Namsos By`s Historielag og Botnan og omegn Historielag har gjennom et samarbeidsprosjekt forsøkt å ta vare på historikken rundt Hammarsøygodset i Vemundvik. Denne eiendommen omfattet i sin tid gården Hammarsøya, gnr. 3 i Vemundvik, med omtrent 64 underbruk. Gjennom flere hundrede år har det på disse arealene vært gårdsdrift, saltkokeri, skipsverft, husproduksjon, shipping og sagbruksindustri. Den industrielle virksomheten strekker seg fra 1639 til 1884.
Boken er nå ferdigstilt og er på 90 sider. Det er Gunnar Hojem som har ført den i penn, og den fås kjøpt via Namsos By`s historielag og Botnan og omegn Historielag. Prisen er kr. 300,-. Det vil også bli mulighet til å få kjøpt boken på årsmøtet i Botnan og omegn Historielag i Botnan forsamlingshus den 14. mars 2019.
Vellykket elgjakt i Botnan. Til venstre Bjarne Stamnes og til høyre Olav Hindberg. Personen i midten kan være Gunnar Duna, men dette er vi usikre på.
Selv om det er betydelig utenfor sesongen, velger vi denne gangen å legge ut et bilde fra elgjakta. Vi er litt usikre på hvor det er, men det kan være fra Utgangsdalen, evt. Avløften/Duna. Uansett har gjengen fått tak i en fin elsgokse på ca. 10 spir +/- (litt vanskelig å se) i høstskogen, så her skulle mange middager være sikret.
Gjennom årene har det vært mange utenbygds jegere som har nytt godt av mulighetene til storviltjakt i Botnan, takket være at det har vært tilgang på storviltjakt på statlige og kommunale områder. En del av de større private terrengene har vel også tidvis vært leid ut litt til eksterne jegere.
Når det gjelder personene på bildet er vi sikre på at personen til venstre er Bjarna Stamnes og at personen til høyre er Olav Hindberg, begge fra Vemundvik. Vi er litt mere usikker på personen i midten, men det kan være Gunnar Duna. Dersom noen med sikkerhet kan gjenkjenne den midterste personen, ta gjerne kontakt med Botnan og omegn Historielag.
Det innkalles til årsmøte i Botnan og omegn Historielag i Botnan forsamlingshus på Rødbergvika, torsdag den 14. mars 2019 kl. 1800.
Forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet må sendes styret innen 1.3.19.
Dagsorden
Åpning.
Godkjenning av innkalling.
Valg av dirigent.
Valg av referent.
Valg av to representanter som skal underskrive protokollen fra årsmøtet.
Årsmelding.
Revidert regnskap.
Forslag til budsjett.
Fastsettelse av medlemskontigent.
Innkomne forslag.
Valg av styre, revisorer, valgkomite og redaksjonskomite.
Kl. 1900 leser tidligere ordfører i Fosnes kommune, Kristen Dille, fra Olav Duun “På kværna” og “Hjå ror sin”. Deretter vises det film om kilenotfiske i Namsenfjorden.
Johannes Martin Saksen (1866-1953), som ungdom og godt voksen mann.
Johannes Martin Saksen ble født på gården Saksa ved Sakstjønna i Salen i 1866. Han viste seg tidlig å være en aktiv og foretaksom mann. Som ungdom flyttet han til Namsos og arbeidet som selvlært byggmester. Et av oppdragene var å sette opp nytt fjøs på den veiløse gården Duna, innerst i Vetterhusbotnet i Botnan. Der traff han Sanna Duna, de giftet seg og flyttet til Namsos. Sanna vantrivdes imidlertid i byen, noe som medførte at de flyttet tilbake til Duna og overtok gården. Der fortsatte Johannes sitt aktive liv, og bygde blant annet flere båter, helt opp til 28 fots størrelse. Han satte også opp et sagbruk på gården, som ble drevet med en glødehodemotor. Sagbruket ble drevet med disesel (solar) som kostet kr. 0,26 pr. liter i 1924. Pant for leie av oljefatet var kr. 1,- pr. måned.
På gården var det mye skog. Johannes solgte derfor betydelig med tømmer, blant annet til Namsen Trælastforening. For 2783 stk tømmertrær + 892 stk slipetrær ble han tilbudt kr. 4.000,- levert i bom ved sjøen. Dette var en stor sum på denne tiden, men samtidig var det et uhorvelig arbeid med datidens hjelpemidler. Johannes nøyde seg ikke bare med lokal handel, men solgte også trelast til flere forhandlere i Nord-Norge, se nedenforstående annonse i Lofotposten. For å lette frakten av trelast bygde han en kai på den langgrunne fjæra på Duna. Hver vinter ble kaia revet ned av sjøisen.
Annonsen i Lofotposten koster kr. 3,20.
I tillegg til gårdsarbeid, skogsarbeid og trelast hadde Johannes flere agenturer, blant annet for Andvake forsikring, Gritzne symaskiner, karbidlykter og landbruksredskaper. Han hadde også agentur for O. A. Devols sønner, som han også leverte ull til. Som om ikke dette var nok leverte han også saltede steinkobbeskinn til Rieber & Co i Bergen. For disse fikk han kr. 15,- pr. stk i 1948
Av de store byggverkene som Johannes satte
opp var Nordbotten kirke på Fjellværsøya på
Hitra i år 1900. Han var da 34 år gammel.
Johannes Martin Saksen bygde også flere kirker. Blant disse var Salen kapell, som brant ned i 1952, men også den store Nordbotten kirke på Fjellværsøya på Hitra. Kirka på Fjellværsøya ble oppsatt i 1900, da Johannes var 34 år gammel.
Fra et kvinneforeningsmøte på Avløften i 1955, muligens et misjonsmøte.
I Botnan var det på midten av 1900-tallet en rekke lag og foreninger, eksempelvis misjonsforening, totalavholdsforening, avholdslag, barneavholdslag, ungdomslag, arbeiderungdomslag og vanførelag for å nevne noen. For en liten grend som Botnan hadde dette selvfølgelig stor betydning for samhold og sosialt liv generelt, og med en liten befolkning måtte de fleste ta på seg styreverv – gjerne i flere foreninger samtidig. Vi skal også huske at kommunikasjonsmulighetene ikke var som i dag, hverken i forhold til veier eller på annen måte.
Ukens bilde representerer en slik forening under møte på Avløften i 1955, muligens et misjonsmøte. På bildet ser vi også flere barn som er med mødrene på møte. Ordet barnehage var knapt oppfunnet, og fedrene var opptatt med arbeid for å skaffe mat til det daglige brød. Hva gjorde man da? Jo, man tok med seg barna på møtet. For å komme til Avløften måtte man enten bruke båt eller gå over den ulendte Avløftskleiva. På bildet ser vi fra venstre:
Første rekke: Ingebjørg Saksen, Svein åge Saksen, Anders Bruun, Toril Bruun, Helga Saksen, Karin Bergum, Astrid Saksen.
Andre rekke: Telise Bergum med Solfrid Bergum på fanget, Ellen Sommerhus, Ane Duna, Karen Hoddø, Eli Leirvik, Sigrid Bergum, Sturla Leirvik.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
