For 100 år siden var framkomstmidlene annerledes enn i dag. På vinterstid var det i våre områder vanlig at samene kjørte med rein og pulk (gierehtse). Ukens bilde er tatt i bakgården til kjøpmann L. Johansen i Namsos, like etter år 1900. Fra venstre ser vi Jakob Johnsen Nursfjell (Gammel-Jakob), f. 2.4.1838, hans sønn Jakob Jakobsen Nursfjell, f. 23.5.1886, kona Dåret Nursfjell, f. Nilsdatter Børgefjell 10.10.1848 og dattera Anna Dåret Nursfjell, f. 28.4.1878. Familien hadde hele 11 gammer i området mellom Namsos og Salfjellet, men bodde mange år i Bjønnheia ved Vetterhus.
“Gammel-Jakob” var en kunstner i horn-, bein-, og treskurd. Han deltok sågar med bein- og hornskurd i en utstilling i Paris. Han arbeidet også skåler, knivskaft og ikke minst ski. Prisene var lave, for en utskåret og dekorert hornskje tok han 1 spesidaler. Også kona Dåret var flink med hendene. På Sverresborg Folkemuseum i Trondheim er det en lasso som Dåret har laget. Denne er ca. 15 meter lang og er laget av sener av rein, men er så fint laget at man skal lete lenge for å se skøytene. Dåret døde under tyttebærtur i Kjerringdalen, like ved Sørenget skole i Vemundvik, den 20.8.1931. Flere av Jakob og Dårets etterkommere har også vist gode evner i samisk håndverk (duodjie), blant annet bygde sønnen Jakob Jakobsen Nursfjell både båter og flotte pulker i “snekkerallijen” i Hestvika i Vetterhusbotnet. I dag kan vi beskue noen av hans pulker på hhv Namdalsmuseet i Namsos, Norsk Folkemuseum i Oslo og Skogbruksmuseet i Elverum.
Dattera Anna Dåret, helt til høyre på bildet, ble gift med Jon Johnsen Boere. I sin ungdom skysset hun Dr. Bath med rein og pulk når han var på sykebesøk i Namsosdistriktet. Dette var sannsynligvis i den perioden de hadde vinterbeite for reinen sin på Vattafjellet og Kattmarkfjellet, like ved Namsos. Hun bodde da i en gamme i Kattmarka. Denne gammetomten forsvant i det store leirraset for få år siden.
Fotoet er utlånt av Fotograf Hågensen.
Kommentar: Etter utleggingen av dette bildet har vi fått informasjon om at Gammel-Jakob og familien solgte reinslakt til kjøpmann Johansen. Kanskje er dette bildet tatt i forbindelse med en slik handel. I følge kilden hadde kjøpmann Johansen eget rom der han parterte slaktene han mottok før de ble lagt ut til salg i butikken.
Botnan og omegn Historielag lovte å komme nærmere tilbake til årsmøtet i Namdal Historielag som ble avholdt lørdag 22.4.17. Foruten de ordinære årsmøtesakene ble det en diskusjon vedrørende Namdal Historielags framtidige struktur og rolle. Blant annet ble det framlagt et forslag på 11 punkter i tilknytning til omorganisering av laget. Vi nøyer oss her med å fastslå at det ble nedsatt et utvalg som skal utrede dette nærmere. Utvalget består av Odd Brattland, Trond Prytz, Anne Katrine Haugum og Kirsten Joveig Gartland. I tillegg ble det åpnet for at Namdal Museumslag kunne få med en representant dersom de selv ønsket det. De har et åpent mandat, og kan under prosessen konsultere øvrige lokale historielag i Namdalen. Resultatet de kommer fram til sendes på “høring” til de lokale historielagene, før det bearbeides videre og ender opp som et endelig forslag.
Det ligger ingen dramatikk i dette som medfører svekkelse av de lokale historielagene på noen måte, men vi kan med dette få en overbygging for historielagene i Namdal, som også vil få rollen som talerør opp mot sentrale myndigheter. Likeledes har Landslaget for Lokalhistorie gjort oppmerksom på at de ønsker å forholde seg til en regional organisasjon.
Som utsendinger til årsmøte for Landslaget for Lokalhistorie ble Øyvind Mårvik og Anne Katrine Haugum valgt.
Styret i Namdal Historielag består etter årsmøtets valg av Øyvind Mårvik, Anne Katrine Haugum, Bodil Bergin, Paul Almåsvold og Jonhild Jåma med Kristen Dille, Harald Bakken, Inge Staldvik, Odd Kvalø og Berit Brantzæg som varamedlemmer.
Deler av styret i Namdal Historielag. F.v. Anne Katrine Haugum, Øyvind Mårvik og Jonhild Jåma
Før årsmøtet var det kunstnerisk innslag ved Simen Storøy og faglig innslag ved Hans Olav Løkken.
Hans Olav Løkken foran maleriet av Kaptein Dreier “Kapteinen på stubben”, født og oppvokst i Survika på Otterøya.
Hans Olav Løkken, kjent fra blant annet NRK, holdt et forrykende foredrag om General Armfeldts felttog i Trøndelag. Han var ellers innom mange historiske hendelser i Trøndelag, Norge, Norden og de Baltiske stater, blant annet kom han inn på Kaptein Nikolay Peder Dreyer, f. 1772 i Survika på Otterøya. Han ble senere i livet norsk offiser og den berømte “Kapteinen på Stubben” under slaget ved Trangen i Østfold den 25. april 1808, i forbindelse med krigen mot svenskene (1808 – 1809). Der var han kaptein i major Ræders bataljon, og da de ble trengt tilbake av svenskene hoppet han opp på en stubbe – der sto han, skjøt og kommanderte. Han ble truffet av flere skudd og dødelig såret. Han døde 4 dager senere på Sønsterud gård, og er begravd ved Åsnes kirke. Der står fortsatt hans gravstøtte. Flere har sikkert også hørt visa om kaptein Dreyer som ble laget etter hans død.
Lørdag 22. april 2017 avholder Namdal Historielag årsmøte. Alle ledere i de lokale historielagene i Namdal (14 stk) er invitert. Foruten de vanlige årsmøtesakene vil det bli følgende tema:
Diskusjon om framtidig lagsstruktur.
Presentasjon av bibliografi (katalog) over årboksartikler.
Valg av representant til landmøtet i Ladslaget for Lokalhistorie.
Det er videre utarbeidet et forslag på 11 punkter om omorganisering av Namdal Historielag. Av de viktigste forslagene nevnes:
Skal være et fellesorgan for alle historielag i Namdal.
Skal være et ledd mellom historielagene – fylke/stat.
Skal representere Namdalen på landsmøter.
Utgir årboka, som blant annet består av alle de lokale årbøkene.
Namdal Historielag kan sende saker til behandling i lokallagene.
Botnan og omegn Historielag vil komme tilbake med mere informasjon i etterkant av lørdagens møte i Namdal Historielag.
Vi har tidligere vist en navneduk fra Vemundvik på denne siden, uten at vi har fått tilbakemelding om at noen kjente til denne.
Vi prøver oss igjen, denne gangen med et åkle fra Vemundvik. Åkleet befinner seg på Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg i Trondheim. I følge museet er det et felleåkle i størrelsen 40 cm X 90 cm av lin med ullinnslag. Åkleet er oppgitt brukt på krakk. Det er ikke kjent hvem som har laget åkleet eller hvor i Vemundvik det har vært brukt.
Dersom noen har kunnskap om åkleets opprinnelse m.m. er Botnan og omegn Historielag interessert i å få disse opplysningene.
Alle med noen år på “baken” husker vel sommerens slåttonn med hesjing, hest, slåmaskin og sleprive, ofte i regnvær og med enorme mengder knott. Bildet viser en staurhesje fra Foss i Botnan ca. 1930 – 32. Fra venstre Asbjørg, Valborg, Åshild og Jakob, alle med etternavnet Foss. Staurhesja var nok i bruk inntil det ble vanlig med galvanisert hesjestreng.
I vårt område ble ikke hesjing vanlig før etter år 1900. Før den tid ble graset stort sett hentet i utmarka og på skrinn innmark. Graset var da så tynt at det var mulig – og vanlig – å tørke det ved at det ble breid utover på bakken. Ved godt vær kunne det da ligge flere dager. Det ble daglig snudd med rive inntil det var tørt nok til og fraktes til låven eller loddo (løa). Dersom det var fare for regn ble det raket sammen i det de på denne tiden kalte “rauker”. Hesjing ble senere valgt som tørkemetode på grunn av overgangen fra utmarksslått til slått på gjødslet kultureng.
På 1960-tallet kom traktoren og ensileringsteknologien, og det ble da i løpet av tjue til tretti år slutt på hesjing i vårt område.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
