For 100 år siden var framkomstmidlene annerledes enn i dag. På vinterstid var det i våre områder vanlig at samene kjørte med rein og pulk (gierehtse). Ukens bilde er tatt i bakgården til kjøpmann L. Johansen i Namsos, like etter år 1900. Fra venstre ser vi Jakob Johnsen Nursfjell (Gammel-Jakob), f. 2.4.1838, hans sønn Jakob Jakobsen Nursfjell, f. 23.5.1886, kona Dåret Nursfjell, f. Nilsdatter Børgefjell 10.10.1848 og dattera Anna Dåret Nursfjell, f. 28.4.1878. Familien hadde hele 11 gammer i området mellom Namsos og Salfjellet, men bodde mange år i Bjønnheia ved Vetterhus.
«Gammel-Jakob» var en kunstner i horn-, bein-, og treskurd. Han deltok sågar med bein- og hornskurd i en utstilling i Paris. Han arbeidet også skåler, knivskaft og ikke minst ski. Prisene var lave, for en utskåret og dekorert hornskje tok han 1 spesidaler. Også kona Dåret var flink med hendene. På Sverresborg Folkemuseum i Trondheim er det en lasso som Dåret har laget. Denne er ca. 15 meter lang og er laget av sener av rein, men er så fint laget at man skal lete lenge for å se skøytene. Dåret døde under tyttebærtur i Kjerringdalen, like ved Sørenget skole i Vemundvik, den 20.8.1931. Flere av Jakob og Dårets etterkommere har også vist gode evner i samisk håndverk (duodjie), blant annet bygde sønnen Jakob Jakobsen Nursfjell både båter og flotte pulker i «snekkerallijen» i Hestvika i Vetterhusbotnet. I dag kan vi beskue noen av hans pulker på hhv Namdalsmuseet i Namsos, Norsk Folkemuseum i Oslo og Skogbruksmuseet i Elverum.
Dattera Anna Dåret, helt til høyre på bildet, ble gift med Jon Johnsen Boere. I sin ungdom skysset hun Dr. Bath med rein og pulk når han var på sykebesøk i Namsosdistriktet. Dette var sannsynligvis i den perioden de hadde vinterbeite for reinen sin på Vattafjellet og Kattmarkfjellet, like ved Namsos. Hun bodde da i en gamme i Kattmarka. Denne gammetomten forsvant i det store leirraset for få år siden.
Fotoet er utlånt av Fotograf Hågensen.
Kommentar: Etter utleggingen av dette bildet har vi fått informasjon om at Gammel-Jakob og familien solgte reinslakt til kjøpmann Johansen. Kanskje er dette bildet tatt i forbindelse med en slik handel. I følge kilden hadde kjøpmann Johansen eget rom der han parterte slaktene han mottok før de ble lagt ut til salg i butikken.
Alle med noen år på «baken» husker vel sommerens slåttonn med hesjing, hest, slåmaskin og sleprive, ofte i regnvær og med enorme mengder knott. Bildet viser en staurhesje fra Foss i Botnan ca. 1930 – 32. Fra venstre Asbjørg, Valborg, Åshild og Jakob, alle med etternavnet Foss. Staurhesja var nok i bruk inntil det ble vanlig med galvanisert hesjestreng.
I vårt område ble ikke hesjing vanlig før etter år 1900. Før den tid ble graset stort sett hentet i utmarka og på skrinn innmark. Graset var da så tynt at det var mulig – og vanlig – å tørke det ved at det ble breid utover på bakken. Ved godt vær kunne det da ligge flere dager. Det ble daglig snudd med rive inntil det var tørt nok til og fraktes til låven eller loddo (løa). Dersom det var fare for regn ble det raket sammen i det de på denne tiden kalte «rauker». Hesjing ble senere valgt som tørkemetode på grunn av overgangen fra utmarksslått til slått på gjødslet kultureng.
På 1960-tallet kom traktoren og ensileringsteknologien, og det ble da i løpet av tjue til tretti år slutt på hesjing i vårt område.
I og med at vi er i påskeuka passer det godt med et påskebilde av spreke skiungdommer fra Vemundvik under krigen. Her har de tatt seg en pause på Hakkmoen, Vemundvikmyran under veis til Liakammen. Kammen har vært et populært turmål for skiglade ungdommer fra bygda gjennom flere generasjoner. Snø var heller ikke mangelvare i denne tida, og ofte kunne det være tungt å brøyte spor. Var man heldig hadde det gått skiløpere fra Namsos, slik at man fikk løype fra Heiakleiva eller Finntjønna. På Liakammen traff de også ungdommer fra Overhalla. Historielaget mottar gjerne tips om hvem som er på bildet. Vi mener å ha identifisert følgende fra venstre: Først, trolig Alfhild Devik (Haukø), nr. 3 Oddrun Mohrsen, nr. 4 Oddveig Mohhrsen, nr. 9 Gunvor Mohrsen, nr. 10 Henry Duna og nest lengst til høyre Sigmund Flasnes.
Fra Heimdalbotnet ca. 1930 – 1940. Sannsynligvis tatt om våren, da vi fortsatt ser snøskavlene på Fagerhyllfjellet. I forgrunnen Carlsminde, som Carl Waage i sin tid ga navnet til. Han har for øvrig risset inn initialene sine (CW 1895) i berget på hammeren mellom Sørenget og Heimdalen. Dette er fortsatt synlig. Det er uvisst hvilken båt som er avbildet, men den kan ha tilhørt på Ganes eller Ytterby. De var de eneste som var eiere av en slik båt så vidt meg bekjent, men muligens kan det også være botninger som har vært landsatt på den tradisjonelle ilandstigningsplassen på Sørenghammeren, også kalt Heimdalshammeren og Paulushammeren. Denne hammeren hadde en unik og funksjonell «kai» fra naturens side. Mange fra Botnan husker sikkert fortsatt denne «kaia». I forbindelse med utbedring av Løddingsveien i første halvdel av 1960-tallet, ble kaia begravd av steinmasser under sprengningsarbeide. Foto: Henry Duna
Botnan og omegn Historielag ønsker å legge ut ett nytt bilde fra vårt nedlagsområde per. uke, og er derfor svært interessert i gamle foto fra både medlemmer og ikkemedlemmer. Dette kan være hva som helst, eks. fra arbeid, foreningsliv, friluftsliv, jakt, fangst og fiske m.m.. Det er viktig at innsenderne legger ved informasjon om bildet. Dette kan være hvor og når det er tatt, navn på personer osv.. I etterkant ønsker vi å legge bildene inn under hjemmesidens bildearkiv. Dersom noen sitter på gamle bilder fra distriktet som de ikke kjenner historien til, kan vi også legge ut disse i tilfelle noen andre kan gi informasjon. Bildene sendes til [email protected].
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
