Aksel Toven kjører opp skiløype for Botnan idrettslag på 1970-tallet. Passasjer er Helga Saksen.
Botnan idrettslag har gjennom mange år hatt stor aktivitet. Slik var det også på 1970-tallet, men datidens skiutstyr og løypekvalitet kan ikke sammenlignes med de krav som stilles i dag. Som regel ble løypene gått opp med ski kort tid før arrangementet. Det var derfor et stort framskritt den dagen reineier Aksel Toven gikk til anskaffelse av snøskuter, og kunne bistå idrettslaget med tråkking av løypene. Gjennom årene ble det mange slike oppdrag på Aksel.
I USA finner vi i dag det eneste kjente eksemplaret av ausene som Hans Gunerius Iversen Sve fra Lødingsveet produserte.
Hans Gunerius Iversen Sve var født på Olderbakktrøen i Leksvik den 19. mai 1830. Han gikk der under navnene “Hans Olderbakktrøen” og “Hans Wingehaugen”. I 1852 kom Hans, 22 år gammel, til Vemundvik og bosatte seg med tiden på husmannsplassen Løddingssveet under gården Lødding, bedre kjent som Sve. Dette var nok årsaken til at han i Vemundvik gikk under navnet Hans Sve. Han ble 1. gang gift med Jørgine Andersdatter Bruun, og fikk med henne 2 barn. Da Jørgine døde ble han 2. gang gift med Magnil Johansdatter Efskinvald. I det siste ekteskapet kom det ytterligere 10 barn.
Som husmann måtte Hans svare arbeidsplikt på Lødding, men på “fritiden” fra pliktarbeidet var han en ivrig fiolinspiller og treskjærer. Av etterkommerne i USA ble han kalt for “fiddling Hans”, men det mest inntektsgivende var nok treskjærerarbeidet. Han laget dusinvis med auser av bjørk med utskjæringer oppover hele skaftet. Disse ble i stor grad solgt til en handelsmann i Namsos, og Hans fikk 25 øre pr. ause. Ausene var vistnok veldig etterspurt.
i 2012 sto det en lengre artikkel i “Atterljom” om Hans Gunerius Iversen Sve og hans familie. En av hans etterkommere har tatt kontakt med Botnan og omegn Historielag og lurer blant annet på om det finnes noen eksemplarer av ausene eller andre av treskjærerproduktene i Namsosområdet i dag. I såfall noen har kjennskap til dette kan de ta kontakt med Botnan og omegn Historielag.
Hans Gunerius døde i 1919, og ble 89 år gammel. Følgelig bodde han 67 år av sitt liv i Vemundvik.
Foto: Kommer fra USA, men er utlånt av Aslaug Eline Andersen (Fagernes) i Kristiansand.
Vemundvik Herredsstyre hade flere ganger utflukt under sine samlinger. Ukens bilde viser en slik utflukt til Vetterhus, ca. 1948. På bildet ser vi i første rekke fra venstre: Ukjent, ukjent, Peder Myrvold, Per Renbjør, Ingrid Renbjør og Petter Renbjør. I andre rekke har vi Arne Geving?, Osvald Aaneng, Per? Flasnes, ukjent og Årstein Grande. I bakre rekke finner vi Olav Aune, Torbjørg Renbjør, ukjent, ukjent, Johan Renbjør, Johan Ørjasæter? og ukjent.
I perioden 1891 – 1963 var Vemundvik egen kommune. Bakgrunnen for dette var en Kgl. res. av 30. november 1861, der det ble bestemt at soknene Namsos, Sævik og Vemundvik skulle utgjøre et eget tinglag under navnet Namsos tinglag. Derved hørte ikke soknet lenger til samme tinglag som det øvrige Overhalla prestegjeld. De måtte derfor få egne kommunale styreorgan, og herredet fikk navnet Namsos Thinglags Landdistrikt, kalt Namsos Herred. Denne enheten besto til 1891, da Vemundvik og Klinga ble utskilt som egne herreder. Medlemmene i Vemundviks første herredsstyre var: Anton Ganæs, Axel Sellæg, Johan Kristian Duna, O. Thorsen, Ole Moen, Magnus J. Foss, Iver Glømmen, Nils Foss, Oluf Ganæs, Jonas I. Engan og Johan Hals.
Den 31. oktober 1946 ble det gjennom en ny Kgl. res av 31. oktober oppnevnt en kommunalinndelingskomite med mandat til å utrede spørsmålet om en revisjon av den kommunale inndelingen i landet. Med dette ble det besluttet at kommunene rundt Namsenfjordens botn – Klinga, Vemundvik og Namsos skulle slås sammen til en kommune. Senere kom også Otterøya kommune med tillegg av Finnangerodden av Fosnes og Otterøyas del av Elvalandet til den nye kommunen, som ble en realitet fra 1963.
Torvmyrbakken ved Ramsvika 1962. I svevet ser vi Svein Sandneseng. Ivrige tilskuere er fra venstre Nils Nilsen jr, Per Devik, John Sandneseng, Joralf Sætran og Stein Holm.
Ennå på 1960-tallet sto hoppsporten sterkt i Vemundvik. Enhver grend med respekt for seg selv hadde en eller flere hoppbakker. Slik var det også i området Ramsvika – Åkervika, der vi hadde flere bakker. Disse ble flittig benyttet både helg og hverdags, av barn og voksne. Ukens bilde viser hopping i Torvmyrbakken, som lå litt øst for Ramsvika. Dette var en populær bakke, og her var det mulig å hoppe godt over 20 meter.
I årets utgave av Atterljom kommer det en lengre artikkel om hoppsporten i bygda.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser