Sangkoret “Treklang” i aksjon.

På 1970-tallet hadde Botnan sitt eget sangkor som bar navnet “Treklang”. Stødig dirigent var Erling Saksen. På ukens bilde ser vi koret i aksjon i Botnan Forsamlingshus. Følgende deltok:

Bak fra venstre: Tina Foss Hakli, Kåre Bergum, Leif Bruun Aune, Arvid Bergum, Kristian Foss, Ståle Bergum.

Foran fra venstre: Olette Moen, Gunhild Aakervik, Anne Johanne Guldvik, Ragnhild Sylten, Laila Bergum, Sissel Sylten, Sigrid Bergum.

Foto: Utlånt av Grethe Aaneng.

Aksel Toven kjører opp skiløype for Botnan idrettslag på 1970-tallet. Passasjer er Helga Saksen.

Botnan idrettslag har gjennom mange år hatt stor aktivitet. Slik var det også på 1970-tallet, men datidens skiutstyr og løypekvalitet kan ikke sammenlignes med de krav som stilles i dag. Som regel ble løypene gått opp med ski kort tid før arrangementet. Det var derfor et stort framskritt den dagen reineier Aksel Toven gikk til anskaffelse av snøskuter, og kunne bistå idrettslaget med tråkking av løypene. Gjennom årene ble det mange slike oppdrag på Aksel.

Foto: Utlånt av Helga Saksen.

I USA finner vi i dag det eneste kjente eksemplaret av ausene som Hans Gunerius Iversen Sve fra Lødingsveet produserte.

Hans Gunerius Iversen Sve var født på Olderbakktrøen i Leksvik den 19. mai 1830. Han gikk der under navnene “Hans Olderbakktrøen” og “Hans Wingehaugen”. I 1852 kom Hans, 22 år gammel, til Vemundvik og bosatte seg med tiden på husmannsplassen Løddingssveet under gården Lødding, bedre kjent som Sve. Dette var nok årsaken til at han i Vemundvik gikk under navnet Hans Sve. Han ble 1. gang gift med Jørgine Andersdatter Bruun, og fikk med henne 2 barn. Da Jørgine døde ble han 2. gang gift med Magnil Johansdatter Efskinvald. I det siste ekteskapet kom det ytterligere 10 barn.

Som husmann måtte Hans svare arbeidsplikt på Lødding, men på “fritiden” fra pliktarbeidet var han en ivrig fiolinspiller og treskjærer. Av etterkommerne i USA ble han kalt for “fiddling Hans”, men det mest inntektsgivende var nok treskjærerarbeidet. Han laget dusinvis med auser av bjørk med utskjæringer oppover hele skaftet. Disse ble i stor grad solgt til en handelsmann i Namsos, og Hans fikk 25 øre pr. ause. Ausene var vistnok veldig etterspurt.

i 2012 sto det en lengre artikkel i “Atterljom” om Hans Gunerius Iversen Sve og hans familie. En av hans etterkommere har tatt kontakt med Botnan og omegn Historielag og lurer blant annet på om det finnes noen eksemplarer av ausene eller andre av treskjærerproduktene i Namsosområdet i dag. I såfall noen har kjennskap til dette kan de ta kontakt med Botnan og omegn Historielag.

Hans Gunerius døde i 1919, og ble 89 år gammel. Følgelig bodde han 67 år av sitt liv i Vemundvik.

Foto: Kommer fra USA, men er utlånt av Aslaug Eline Andersen (Fagernes) i Kristiansand.

Vemundviks siste herredsstyre.

Første rekke fra venstre: Jørund Homo, Olav Aune, Arne Jørgensen, Peder Myrvold, Aarstein Grande, John Berkåk.

2. rekke fra venstre: Arne Geving, Johan Ørjasæter, Osvald Aaneng, Inge Kvaale, Sigurd Krekling, Einar Torgerhaug, Ingolf Glømmen.

 

Forrige uke hadde vi bilde av herredsstyrets besøk på Vetterhus ca. 1948. Denne uka har vi bilde av Vemundviks siste herredsstyre, som satt til 1963.

I kommunens 72-årige historie var det følgende ordførere:

1891/93:              Anton Ganæs

1894/1904:         Normann Nielsen

1905/19:              Johan Hals

1920/22:              Neuman Thorsen

1923/28:              Johan Leirvik

1929/34:              Amund Grande

1935/1937:          Jarle Hildrum

1938/45:              Olav Benum

1946/47:              Peder Myrvold

1948/50:              Jarle Hildrum

1950/63:              Peder Myrvold

Foto: Fra boka Vemundvik kommune 1891 – 1963.

Vemundvik Herredsstyre hade flere ganger utflukt under sine samlinger. Ukens bilde viser en slik utflukt til Vetterhus, ca. 1948. På bildet ser vi i første rekke fra venstre: Ukjent, ukjent, Peder Myrvold, Per Renbjør, Ingrid Renbjør og Petter Renbjør. I andre rekke har vi Arne Geving?, Osvald Aaneng, Per? Flasnes, ukjent og Årstein Grande. I bakre rekke finner vi Olav Aune, Torbjørg Renbjør, ukjent, ukjent, Johan Renbjør, Johan Ørjasæter? og ukjent.

I perioden 1891 – 1963 var Vemundvik egen kommune. Bakgrunnen for dette var en Kgl. res. av 30. november 1861, der det ble bestemt at soknene Namsos, Sævik og Vemundvik skulle utgjøre et eget tinglag under navnet Namsos tinglag. Derved hørte ikke soknet lenger til samme tinglag som det øvrige Overhalla prestegjeld. De måtte derfor få egne kommunale styreorgan, og herredet fikk navnet Namsos Thinglags Landdistrikt, kalt Namsos Herred. Denne enheten besto til 1891, da Vemundvik og Klinga ble utskilt som egne herreder. Medlemmene i Vemundviks første herredsstyre var: Anton Ganæs, Axel Sellæg, Johan Kristian Duna, O. Thorsen, Ole Moen, Magnus J. Foss, Iver Glømmen, Nils Foss, Oluf Ganæs, Jonas I. Engan og  Johan Hals.

Den 31. oktober 1946 ble det gjennom en ny Kgl. res av 31. oktober oppnevnt en kommunalinndelingskomite med mandat til å utrede spørsmålet om en revisjon av den kommunale inndelingen i landet. Med dette ble det besluttet at kommunene rundt Namsenfjordens botn – Klinga, Vemundvik og Namsos skulle slås sammen til en kommune. Senere kom også Otterøya kommune med tillegg av Finnangerodden av Fosnes og Otterøyas del av Elvalandet til den nye kommunen, som ble en realitet fra 1963.

Foto: Utlånt av Ørjan Renbjør.