Koronaen sørger for at det i år blir nok en 17. mai uten tradisjonell feiring og markering. Det er da godt å presentere et bilde fra den tiden verden var “normal”.
Bildet viser 17. mai toget i Botnan ca. 1984 i det de passerer Bergum. Det er Nils Magnus Foss som er flaggbærer, flankert av Leif Bruun Aune og trolig Arild Kjelbotn.
Dette var mens skolen på Røbergvika fortsatt var i drift. Det er derfor mange deltakere i toget og musikkorps som trolig kom fra Namsos.
Salmeboka som ligger under “Ukens Bilde” er trykt i 1860 og kommer fra Årbuan på Elvalandet. Utgiver av salmeboka er den kjente folkevisesamleren og salmedikteren Magnus Landstad. Han har på en måte litt tilknytning til Vemundvik og Vemundvik kirke ved at han var gift med søsteren til Harald Henrik Lassen. Harald Lassen er den personen som malte altertavla i Vemundvik kirke. For øvrig døde han mens han bodde i Vemundvik, og ligger begravet like ved hovedinngangen til kirka.
I følge nedtegnelser i salmeboka tilhørte den første gang Ole Jakobsen Henrikø på Vikna. Han har gjort sine nedtegnelser i 1870. Hans sønn Ole Olsen Henrikø ble gift med Josefine Jensen Skilhagen fra Skilhagen i Nordsunda, og de ble senere eiere av Årbuan. De har også tydeligvis overtatt eierskapet til salmeboka, da det den 7. februar i 1899 er tilføyd følgende tekst i salmeboka ” Bogen Tilhører Ole Olsen Henrikø og Josefine Jensen Skilhagen“.
Foto: Nils Roger Duna har tatt bildene av salmeboka hos Stein Andvik, nåværende eier av Årbuan.
Trolig er dette bildet tatt et sted mellom Myrvika og Nufsfjord rundt 1964, før nåværende vei ble anlagt.
Her er nok Nufsfjord skole på Elvaalndet ute på en tur sammen med sin lærer, John Berkaak. Vi er veldig usikre på hvem som er på bildet, men det kan være Tove Myrvik til venstre, Heidi Nufsfjord nr. 3, Inger Ugseth nr. 5 og Ingfrid Jønvik stående til høyre.
Dersom noen har navna på elevene er Botnan og omegn Historielag veldig interessert i å få identifisert personene.
Botnan barneavholdslag på Namsostur i 1912. På bildet ser vi bak fra venstre: Gudrun Bruun, Kaja Leirvik, Agnes Brumo, Ingeborg Renbjør, Petra Brumo, Magnus Foss, Mary Foss, Ellen Lien og Dagmar Blomvik. Rekken foran fra venstre: Einar Lien, Eilif Leirvik, Anton Myrvold, Alfred Engen, Ole Hoel, Hjalmar Foss, Peder Myrvold, Anny Foss, Laurits Hoel, Sigurd Hansen, Harald Foss, Sara Foss, Magne Moen, Gudrun Myrvold, Gunnar Renbjør, Karen Hoel, Justin Myrvold, Alf Reitan, Sverre Lien og Roald Renbjør. Sittende foran: Olga Myrvold, Asbjørg Foss og Hilfrid Hansen.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble mange familier i Norge offer for et utstrakt alkoholmisbruk som hadde tiltatt over tid. Det hele startet ved en liberialiseringsbølge allerede på 1700-tallet. I 1816 ble det til og med lovfestet at enhver som var eier av matrikulert grunn på landet hadde rett til å produsere og omsette brennevin i Norge. Alkoholmisbruket og konsekvensene av dette medførte at det med tiden ble en omfattende avholdsbevegelse i Norge og verden for øvrig.
I Norge så vi den første avholdsbevegelsen i 1880. Avholdsbevegelsen var en felles betegnelse på alle lag og foreninger som hadde til formål å forby eller begrense omsetningen av alkoholholdige drikkevarer. Hensikten med avholdsbevegelsen var å begrense skadevirkningene av alkohol som rusmiddel. Avholdsbevegelsen hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet, og i 1909 hadde bevegelsen hele 250 117 medlemmer. Både arbeiderpartiet og venstre var aktive i kampen mot alkoholmisbruket i Norge på denne tiden.
Det aktive arbeidet mot alkoholmisbruk medførte at det ble startet en rekke avholdslag rundt om i Norge. Lokalt i Botnan var det både avholdslag og totalavholdslag samt et eget barneavholdslag. Det er barneavholdslaget som er avbildet under ukens bilde i forbindelse med en Namsostur i 1912. Barnelaget hadde møte, som gikk på omgang, en gang hver måned. Der var det blant annet sang og opplesning. Det var også en håndskrevet “avis”, og mange turer, både sommer og vinter. Det var mange ildsjeler knyttet til arbeidet i barneavholdslaget, men etter krigen var det spesielt Helga Morkemo og Andrea Foss so var aktive.
Foto: Bildet er tatt av fotograf Simonæs og er utlånt av Grethe Aaneng.
Spjøtneset ligger sørvendt og vakkert til helt sørøst på Elvalandet. Gården må vel sies å ha vært en slags hovedgård på Elvalandet, og eide flere underbruk som Ytterenget, Bausneset og Nufsfjorden, men også 3 gårdparter i Nærøy.
Gården har gjennom tidene hatt mange forskjellige eiere, uten at vi har oversikt over alle, men det er i alle fall kjent at Erik Isaksen Schilliås Spjøtnes var eier rundt begynnelsen av 1800-tallet. Han var utdannet kobbersmed og var bror av William Schilliås på Seierstad. Senere ble Peder Claussøn Ribe inngift på Spjøtneset og derved var Ribeslekta etablert der. Senere blir gården i 1908 solgt til sakfører Karl Greif i Namsos, men de selger raskt gården videre. Deretter blir det en odelsløsning, og Johannes Guldvik blir eier. Han var da 15 år. Kort tid etter blir det en ny odelsløsning der Peder Duna overtar eierskapet fram til han dør i 1916. Ved hans død har de 4 mindreårige barn. Enka Olea Tranås Duna blir på gården i noen år, men selger i 1921 gården til Namdal skogselskap. De sitter fortsatt som eiere av utmarka, men husa og nærområdet ble solgt til Helene Simenstad og Trond Ove Ovesen for noe år siden. Trond Ove døde dessverre på nyåret i 2021, og enken Helene Simenstad er i dag eier av gården.
Gården Spjøtneset har mesteparten av tiden vært veiløs, men dette ble endret når kystriksveien ble bygd. Bildet viser nok anleggsperioden forbi gården.
Gjennom tidene har det sikkert også vært mange losjerende på en gård som Spjøtneset. Eksempelvis kan vi av folketellingen i 1875 se at “lappepige” Anna Martinsdatter 27 år fra Grong bodde på gården Spjutnes, Elvalandet. I følge folketellingen “Gjætte hun reiner”.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser