Loddo ved Ausvasstjønna slik den ser ut i dag. Sannsynligvis den siste loddo i Vemundvik og Botnan.
I dagens samfunn baseres stort sett alt husdyrhold seg på inneforing av dyra, og da gjerne med ensilert fôr i form av silo eller rundballer. Går vi en del tiår tilbake i tid var dette helt anderledes, da var det tørrhøyet som dominerte. Dette ble tørket på hesjer eller i stakker. Hesjene ble normalt brukt på jordene rundt gårdene og enkelte større jorder i utmarka, mens høystakkene var tørketeknikken som ble brukt ved slått i utmarka.
Ved slått i utmarka ble fôret oftest oppbevart i høystakker og gjerne tranportert til gårds med hest på vinterføre, men enkelte steder ble det også satt opp loddo, eller løe som det heter på bokmål. En loddo/løe kunne finnes i mange ulike varianter med hensyn til arkitektur og konstruksjonsteknikk, og de finnes både i tømmer og som plankebuer.
I Vemundvik og Botnan finnes det så vidt vi vet nå kun en eneste loddo igjen, nærmere bestemt på sørsiden av Ausvasstjønna i Botnan. Den har gått ut av bruk som oppbevaringssted for høy, men har de senere år tidvis vært benyttet som naust. Loddoen ved Ausvasstjønna tilhørte den Fossgården som Kjartan Foss var eier av. Nåværende eier er Einar Asp. Loddo ved Ausvasstjønna er laftet av tømmer og har i dag blikktak, men vi må anta at det tidligere var takspon eller torv. Årsaken til at den er plassert på dette stedet antas å være de fine grasslettene som finnes ved bekken som kommer fra Sommerhustjønna og som munner ut i Ausvasstjønna. Her var det nok mulighet til å få en brukbar avling med gras.
Den siste Loddo som var i bruk i Vemundvik var sannsynligvis loddo på Kråkholmen ved Heimdalbotnet. Denne er nå revet, men var i alle fall brukt som lagringsplass for høy fram til 1980-tallet. Siste eier var Per Hammerstrøm.
I området der bekken fra Sommerhustjønna munner ut i Ausvasstjønna er det fine grassletter som egnet seg til utmarksslått.
Steinhvelvbrua over Alhusbekken slik den ser ut fra hovedveien og gang- og sykkelveien i dag. En flott kulturskatt midt i bygda.
På tross av minimalt med hjelpemidler og knappe budsjetter, klarte de før i tiden å skape rene kunstverkene i forbindelse med brubygging. De såkalte steinhvelvbruene er eksempler på dette. De er bygd i Norge fra begynnelsen av 1600-tallet og helt til betongbruene utkonkurerte dem i første halvdel av 1900-tallet. Også jernbanebruer ble bygd som steinhvelvbruer etter at jernbanen kom til landet.
En steinhvelvbru er en bru som blir båret av en eller flere underliggende trykkbuer – hvelv – laget av stein. De eldste steinhvelvbruene er tørrmurt ved at steinene ble nøye tilhogd og stablet inntil hverandre uten mørtel i fugene. Det viktigste ved byggingen av alle eldre steinhvelvbruer var kronsteinene. De satt øverst, var kileformet, låste konstruksjonen og tok belastningen fra begge sider. Over den bærende buen ligger overmuren, mens vederlag og kemper er buens anleggspunkt/opplager på hver side.
Det er registrert 282 steinhvelvbruer i vegvesenets register. Den lengste steinhvelvbrua i Norge er Skodjestraumen bru med hovedspenn på 59 meter.
Steinhvelbrua sett fra øst mot vest.
I Vemundvik har vi en flott klenodium av en steinhvelvbru over Alhusbekken. Man kan ikke annet enn å bli imponert når man vet hvor mange tonn med kjøretøy som har passert denne konstruksjonen i årenes løp, på tross av at den ble bygd i en annen tid med tanke på andre typer transportmidler. Dette beviser hvor bunnsolid og genial en slik konstruksjon er, og for et fantastisk arbeid som er nedlagt ved bygginga av brua. I dag er den “pensjonert”, men kommer til å bestå i mange, mange generasjoner ennå dersom den får stå i fred. Desverre er det plukket en del stein fra bruas rekkverk, men det er å håpe at dette er et tilbakelagt stadium, slik at mange framtidige generasjoner i bygda kan nyte synet av denne kulturperlen midt i blant oss.
Hele 21 personer møtte opp da Botnan og omegn Historielag onsdag den 13. juni 2018 gjennomførte sin årlige historiske vandring. Denne gangen til sameboplassen i Lennamarka, der Brita og Anders Nursfjell m/flere bodde i mange år. Det er veldig gledelig å se at det møter opp såpass mange deltakere både fra Bangsund, Namsos og Otterøya, i tillegg til folk fra Vemundvik og Botnan.
Etter en kort informasjon på oppmøtestedet var det en halvannen kilometers marsj inn til selve boplassen. På forhånd hadde deltakerne fått utlevert et informasjonshefte om den samiske tilstedeværelsen i Lennamarka for ca. 100 år siden, og det var nok mange som var overrasket over at det på denne tiden var helt lite samisk samfunn på disse traktene. Deltakerne lyttet interessert til historielagets informasjon og kom med både spørsmål og kommentarer. Deretter ble tuftene tatt nærmere i øyesyn, og mange var imponerte over jobben som var nedlagt med å mure opp både gammetomter og stier med naturstein av betydelige dimensjoner.
Under orienteringen ble det også tid til en kaffekopp og matbit, før turen gikk videre til den store helleren ca. 200 meter fra selve boplassen. Helleren har betydelig dimmensjon, og har åpenbart vært benyttet både til overnatting og midlertidig lagringsplass av diverse utstyr.
Interesserte tilhørere lyter til orienteringen fra historielaget og krydret det hele med spørsmål og kommentarer.
Helleren rommet uten problemer alle turdeltakerne.
Onsdag 13. juni 2018 hadde Botnan og omegn Historielag et samarbeidsprosjekt med Sørenget skole med besøk på den gamle sameboplassen i Lennamarka. Forut for dette hadde leder i historielaget vært på Sørenget skole og informert om turen og de som hadde bodd i Lennamarka, Brita og Anders Nursfjell.
Det var derfor en motivert, spent og forventningsfull gjeng som møtte opp på Lennamyra. Sekkene var pakket med niste, drikke og tursjokolade m.m.. Vi hadde beregnet ca. 45 – 50 minutter på turen innover til boplassen, og dette målet ble klart med glans. På boplassen ble det orientert litt om hva som hadde vært der av bygninger og hvem som hadde bodd i området for ca. 100 år tilbake. Det var også spennende å besøke helleren bortenfor boplassen. Nedturen gikk som alltid raskere enn turen opp, på tross av en del knall og fall.
En ekstra bonus var det i å finne flere lavsorter, blant annet lungenever og sannsynligvis rødlistearten gullpprikklav, som elevene hadde vært og sett på i naturreserevatet ved Landfallvika noen uker tidligere. Nedenfor følger noen bilder av fornøyde elever.
Gårdskverna fra Avløften ble i 1937 gitt som gave til Namdalsmuseet av Anton Avløften.
Bekkekvernene ble innført til Norge i siste del av middelalderen, og var mange steder i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs til ca 1950. En bekkekvern er en kvern som drives av vannkraft fra en kvernkall. Følgelig må den plasseres i direkte tilknytning til et vannfall, en liten foss eller stryk. Ofte ble kverna benyttet på høst eller vår, den tiden det normalt var mest vann. Det var gjerne også knyttet en liten demning til bekken. Vannet ble ledet til kvernkallen av en trerenne. Selve kverna består av to steiner, en overstein og en understein. Understeinen er fast montert, mens oversteinen løftes en smule opp og settes i rotasjon.
Å male kornet til mel var i eldre tid en omfattende prosess. Når bekkekvernene ble introdusert i Norge ble det derfor bygd en rekke kverner, selv ved forholdsvis små bekker. Slik var det også i vårt område, og den dag i dag kan vi gjennom navnsettingen se hvor det har vært kverndrift. Noen eksempler på dette er Kvernvatnet og Kvernbekken på Avløften. Kvernmoen på sørsiden av Vetterhusbotnet og Kvernbakken like ovenfor Vemundvik kirke. Ellers var det en stor mølle i Survika på Otterøya, som ble benyttet av gårdene fra et stort omland i kystdelen av Namdalen.
Bildene viser gårdskverna fra Avløften. Den ble flyttet til Namdalsmuseet i 1937, og var sannsynligvis den siste gårdskverna i Namdalen som gikk og lagde mel. Så vel kvernkallen som kvernsteinene og kornskreppen fulgte med da huset ble flyttet. Kverna var sannsynligvis bygd av Iver Iversen Avløften, f. 1829 og død 1907. Et skjøte viser at han overtok gården i 1852. Det må derfor antas at kverna er bygd en eller annen gang i siste halvdel av 1800-tallet. Kverna var en gave til Namdalsmuseet fra Anton Avløften og det var Vaksdal mølle som bekostet flyttingen.
Her ser vi inne i selve kvernhuset. Kvernkallen, kvernsteinene og kornskreppa m.m. fulgte med til museet.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
