Torsdag 11.8.22 ble årets “Allsang på Framnes gjennomført”. Tidligere har koronarestriksjoner lagt en begrensning på antall publikum, men i år var det “fritt fram”, og det møtte ca. 260 stykker. Man kunne frykte det verste av værgudene, men sommeren under ett, må vi si oss fornøyd med værforholdene.
Gjennom media og ellers har mange høstet velfortjent ros. Botnan og omegn Historielag synes derfor det også er på sin plass å framheve de friville organisasjonene som bidro til et vellykket arrangement, nærmere bestemt Vemundvik Huslag, Vemundvik idrettslag og Botnan og omegn Historielag. Gjennom flere år har mye godt de samme personene i disse lagene stilt opp på dugnad i form av parkering, vakthold og servering, noe det står stor respekt av. All hyllest til disse ildsjelene.
Både artister og publikum så ut til å kose seg stort under “Allsangen”
Av naturlige årsaker var Fossvika tidlig aktuell for etablering av sagbruk. Den første saga som er kjent i Fossvika er derfor helt tilbake til 1645. Senere var det sikkert mange sager der, men rundt 1900 ble en “moderne” sirkelsag, som hadde stått på Skakkanova, flyttet til Fossvika, og sammen med denne fulgte en sagmester fra Skakkanova. Eier av Fossvika på denne tiden var Ole Martin Fossvik, f. 1855. Imidlertid skulle han bli rammet av en stygg ulykke på saga, da han mistet en hånd. Han solgte deretter Fossvika til Maren og Petter Renbjør fra Overhalla. Selv flyttet han og familien til Brattlia i Namdalseid. Ole Martin var for øvrig far til Olav Meier Fossvik, f. 1884, og som senere ble skytterkonge.
Vi vet ikke når bildet er tatt, men ut fra konstruksjonen kan det i alle fall virke som om saga ble drevet av vannkraft.
Kvinnerollen har endret seg med årene. Det er derfor interessant å se at damer dro på fisketur allerede rundt 1920, her representert med Åsta (Duna) Hoddø (sikker) og muligens Hanna Duna (usikker). Ut fra bildene mener vi å se at det er fisken i Løddingsvatnet som skal til “pers”. Vi ser at damene har med seg godt med utstyr, hjemmelaget fiskestang, kaffekjel og mye mer. Åsta Duna ble født på Sørenget og vokste opp der. I voksen alder ble hun gift med Simon Hoddø, og flyttet til Hoddøya. Der levde de av gårdsbruk og laksefiske med kilenot.
Botnan og omegn Historielag har – etter søknad – fått bevilget penger fra Riksantikvaren til å sette fokus på gamle samiske ferdselsårer. I den sammenheng har vi blant annet innledet samarbeid med Namsos kommune, Namdalsmuseet og interregprosjektet Beavnardahke 2/Saemien Sijte. Beavnardahke er sørsamisk og kan oversettes med utsiktspunkt.
Sammen med den norske representanten i Beavnardahke 2, Håkon Hermannstrand, har historielaget blant annet gjennomført en rekognosering for å prioritere hvilke prosjekter det skal satses på. Vi er enige om at gamle svømmeplasser for rein og de gamle “finnstiene” er naturlige objekter i så måte.
Beavnardahke 2 har egen Instagramside, og har der lagt ut noen bilder fra samarbeidsmøte og rekognosering. De har blant annet gitt Botnan og omegn Historielag positiv omtale. Deres adresse er: https://www.instagram.com/beavnardahke.
Bilder fra samarbeidsmøtet på Namdalsmuseet og rekognosering på Bjørumsklompen. På bildet ser vi Gudrun Flatebø (Namsos kommune), Bjørnar Sellæg (Namdalsmuseet) og Nils Roger Duna (Botnan og omegn Historielag). Foto: Håkon Hermannstrand (Beavnardahke 2/Saemien sijte).
NÆRMERE OM BEAVNARDAHKE 2
Gaaltije (det sørsamiske kultursenteret i Østersund) og Saemien Sijte (Sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa) har fått penger til å fortsette arbeidet med å synliggjøre sørsamiske kulturmiljø. Prosjektet heter Sámis on the coast – Beavnardahke 2, og er en fortsettelse av prosjektet Beavnardahke. I dette arbeidet er kontakt og samarbeid med lokalsamfunn og lokale medspillere viktig.
Fra før har Gaaltije og Saemien Sijte samarbeidet om Beavnardahke fram til desember 2020. Dette prosjektet var en begynnelse på et arbeid med å synliggjøre den samiske kulturarven og det samiske kulturlandskapet i Trøndelag og Jämtland. Gjennom å arbeide med et utvalg steder eller områder ble nettstedet https://baalka.se/ utviklet, og der kan man se resultatet av arbeidet.
Oppfølgeren Beavnardahke 2 skal fortsette samme type arbeid med fokus på kysten av södra Norrland og Trøndelag. Beavnardahke 2 skal i større grad legge vekt på samisk kysthistorie, og i samarbeid med samiske lokalsamfunn og medspillere undersøke, dokumentere og synliggjøre samiske kulturmiljø på kysten. Resultatet av arbeidet skal synes på nettstedet https://baalka.se slik at man lett kan finne kunnskapen tilgjengelig.
Beavnardahke 2 skal sørge for å søke og øke kunnskap om den samiske befolkninga som har bodd fast ved kystene og drevet med fiske, jordbruk, håndverk og lønnsarbeid, for eksempel. Denne delen av samisk lokalkunnskap og historie har i alminnelighet vært dårlig kjent. På samme måten er det i disse områdene få samiske stedsnavn som er kjent. Dette skal Beavnardahke 2 løfte fram, sammen med kunnskap om reindriftas bruk av den skandinaviske halvøya fra kyst til kyst og for eksempel beiteområder på kysten.
Prosjektet er finansiert av Interreg Nord, Västernorrland län, Sametinget, Trøndelag fylke, og Kulturrådet i tilleg til egenbidrag fra Gaaltije og Saemien Sijte.
Fra Ausvatnet i Botnan kommer dette bildet, trolig tatt ca. 1930. Fra venstre ser vi Jakob Foss, Anton Myrvold, Johan Renbjør, Inger Myrvold og Bjørg Myrvold. Vi er ikke kjent med i hvilken anledning bildet er tatt.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
