I juleuka syntes vi at dette gamle postkortet fra Havikveien passet godt. Her er vel alle “ingredienser” for et julemotiv til stede – snø, snøtunge graner, hest med slede og skiløpere.
Når bildet er tatt vet vi ikke, men det er vel trolig tidlig på 1900-tallet i området Daltrøa. Veien er smal og brøytet med hest og plog, noe som nok ikke ga samme kvalitet på brøytinga som dagens moderne utstyr. Samtidig ga det mulighet til å bruke både sparkstøtting og ski på veiene. Dette setter dagens salting og strøing en effektiv stopper for. Vi kan videre skimte de gamle, gode stabbesteinene i veikanten.
Bogen ligger som en sidearm på sørvestsiden av Oppløfjorden, ikke veldig langt fra Salvatnet. I sin tid, da sjøen var hovedfartsåre, var dette et sentralt sted med flere gårder. Ved Kgl. res. av 7. mars 1878 ble det derfor besluttet å bygge kirke (kapell) i Bogen. Kirka ble vigslet i 1881, og ble brukt av beboere langs Oppløfjorden, fra Lund og ikke minst av folket på gårdene rundt Salvatnet. Stedet var imidlertid grunnlendt, så det ble ikke etablert kirkegård. Den første som ble døpt i kirka var Inga Eline Hjelmsø, f. Lien den 20. april 1879, altså før kirka ble vigslet. Den siste som ble døpt var Knut Storø i 1963.
Med tiden ble Bogen fraflyttet og sjøens rolle som hovedfartsåre forsvant. Kirka ble derfor besluttet revet og flyttet til Lund. Fra Bogen ble den fløyta på flåte til Lund, der den ble vigslet 30. august 1964. Under rivingen i Bogen holdt Arne Fagernes og Alf Oddvik på å miste livet, da det var store råteskader i kika. Mens de arbeidet i tårnet raste bygget sammen, men takket være deres snarrådighet berget de livet. Alf Oddvik var for øvrig gift med Asrunn Duna fra Sørenget i Vemundvik, datter av Augusta og Paulus Duna.
Vemundvikinger på tur til Lierne og Sverige, ca. 1939.
På 1930-tallet var det nok ikke mange muligheter for innbyggerne i Vemundvik til å komme seg utenfor bygda i særlig grad, og slett ikke utenlands. Det var nok derfor kjærkomment når muligheten bød seg, særlig når det var knyttet matauk til turen. Ukens bilde viser en “gjeng” vemundvikinger i forbindelse med moltetur i Lierne, ca. 1939. Samtidig benyttet de anledningen til å krysse svenskegrensen, noe som sikkert var en stor opplevelse denne gangen. Bileier og sjåfør på turen var Paulus Duna, som vi kan se med skjermlue helt til høyre i bildet. Trolig er Sigurd Efskin nr. 2 fra venstre, mens det kan være Henry Duna som står og støtter seg på skiltet med venstre hånd, en hånd han noen år senere skulle miste i en ulykke. Karen Strøm står foran skiltet. Uten at vi klarer å plassere dem nøyaktig, vet vi at de øvrige på bildet trolig er Odd Rapp, Gunvar Myrvold, Harald Rapp, Einar Torgerhaug, Oskar Johnsen, Karl Oppland, Ingar Hestvik, Emil Hoff, Sigurd Efskin, Bernhof Brøndbo, Arne Lund og Bjarne Torgerhaug. De øvrige har vi ikke navnet på.
Mange husker fortsatt tiden da Nordsunda og Elvalandet var veiløse områder. Eneste framkomstmiddel hadde gjennom alle tider i praksis vært båt, selv om det mellom noen gårder og plasser var mulig å gå over ulendt fjellterreng. Det var derfor et stort framsteg da det på 1960-tallet ble bygd ferjeleie i Kjerstivika, og ferje begynte å gå gjennom Nordsunda til Myrvika på Elvalandet, Seierstad på Jøa og Hestvika på Salsnes.
I 1981 ble det åpnet vei over fjellet mellom Salsnes og Breksillan, og ferjeleiet på Salsnes ble nedlagt. Ferjeleiet ble da flyttet til Breksillan. Veiarbeidene fortsatte, og i 1987 var veien til Elvalandet og Myrvika ferdigstilt. I tillegg var det bygd ny bru over Nordsundet, mellom Myrvika og Breksillholman. Med dette var epoken med ferjerute i østre deler av Nordsundet over. Fra Breksillan gikk det da kun ferje til Jøa. Senere ble vegen videreført fra Myrvika, via Nufsfjorden og til Ølhammeren, og med det var “ferjekaitiden” i Breksillan over.
Ukens bilde viser et postkort som trolig er fra ca. år 1900. I forgrunnen ser vi Havika, mens vi i bakgrunnen skimter gårdene Toddum og øvre del av Gullvika. Det er tydelig at det ble dyrket en god del korn i Havika på denne tida, da det er kornstaurer på både jordet foran og bak gården.
Foto: Gammelt postkort fra Botnan og omegn Historielags arkiv.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
