Trolig er dette bildet fra gården Duna i Vetterhusbotnet tatt under andre verdenskrig. Anledningen for bilde vet vi ikke, men det kan være et vanlig søndagsbesøk til slekt og slektsgård. Vi har ikke klart å identifisere alle personene, og tar derfor gjerne i mot innspill på dette for de vi ikke kjenner navnet til.
Foran fra venstre: To ukjente unggutter, Esther (Duna) Hagen, trolig med Hans Christian Hagen i fanget, Ingrid (Duna) Langås, trolig med Terje Langås i fanget, Einar Hagen og Sigrun Saksen.
Bak fra venstre: Olav Saksen, damen bak Olav er ukjent, Johannes Saksen, Ane Duna, Sanna (Duna) Saksen og muligens Kaia eller Karen Duna.
I serien om skolebilder har vi denne uka 1. og 2. klasse ved Sørenget skole, ca. 1954.
Foran fra venstre ser vi Anny Haukø, Else Glømmen, Torny Haukø, Grethe Østgård, Else Berit Togerhaug og Sissel Vemundvik.
Bak fra venstre har vi Gunnar Sandneseng, Sturla Johnsen, Jon Åge Myrvold, Johnny Løkkemo, Arve Mohrsen, Steinar Jørgensen, Tore Mohrsen, Nils Martin Efskin og Arvid Løkkemo.
Blant tyskernes etterlatenskaper i Vemundvik etter andre verdenskrig var det blant annet en offiser- og soldatbrakka i Ramsvika, der Jon Sandneseng i dag har sin glassfabrikk. Direktoratet for fiendtlig eiendom ved Fylkesforsyningsnemnda, godkjente at Vemundvik kommune fikk overta denne brakka med tanke på etablering av en aldersheim.
Ukens bilde uke 2/2022 viser en fornøyd damegjeng utenfor aldersheimen i 1953. Sittende fra venstre ser vi bestyrer Sigrid Glømmen, Karen Strøm, Bertha Glømmen, Muligens Thea Olson og Charlotte Råde samt Beret Flasnes. Stående bak har vi fra venstre Esther Hagen, Karen Grande og Helga Glømmen, Magnhild Hestvik og Ingrid Langås.
Botnan og omegn Historielag ønsker gjerne innspill på hvem de “ukjente” er.
Takket være velvillig bistand fra Heidi (Nufsfjord) Guldvik, har vi nå fått kunnskap om hvem de fleste på bildene fra Nufsfjord skole er. Vi kommer derfor også til å presentere bilder fra denne skolen med jevne mellomrom i første halvdel av 2022. Ukens bilde uke 1/2022 er fra trappa på Nufsfjord skole. På bildet ser vi følgende personer:
Foran fra venstre Ingfrid Jønvik, Lillian Nufsfjord og Leif Arne Ugseth.
Andre rekke fra venstre Øyvind Ugseth, lærer John Berkaak og Tove Myrvik.
Bakerste rekke fra venstre Heidi (Nufsfjord) Guldvik, Inger M. Ugseth, Arnt Jønvik, Ove Hopen, Viggo Nufsfjord (stort sett skjult av læreren), Gudrun Melbye og Synnøve Hopen.
Trygve Lund og broren på Salvatnet, en gang på 1950-tallet.
Årets jul slo til med stabilt vintervær, snø og kuldegrader, noe som har gitt solide og trygge iser på de fleste ferskvann. De aller største vatna behøver imidlertid ganske lang tid med stabil kulde før isen legger seg, spesielt dersom de er dype. Dette har sin bakgrunn i at ferskvann er tyngst ved en temperatur på + 4,2 grader Celsius. Vannet veier da ett gram pr. kubikkcentimeter. Overflatevann som nedkjøles til denne temperaturen synker derfor til bunns, og det oppstår en rotasjon i vannet inntil hele vannsøylen er nedkjølt til denne temperaturen.
Salvatnet er både et svært dypt vann (464 meter), faktisk Norges nest dypeste etter Hornindalsvatnet, og et kystnært vann. Dette fører til at ikke hele vannet fryser til hvert år, men kun i vintre med langvarig, stabil kulde og lite vind. Med et kaldere klima var det nok mer vanlig at Salvatnet frøs til før i tiden. Fra midten av 1800-tallet er det kjent at isen lå på Salvatnet helt fram til juni, noe som er utenkelig med dagens klima. De siste tiårene har hele Salvatnet har vært islagt i 1980, i 2010 og 2017, men ennå på 1960-tallet hendte det at man kunne kjøre bil fra Salsnes og til Straumen, innerst i Salvatnet – en strekning på hele 22 km.
Ukens bilde viser Trygve Lund og broren på ski midt ute på Salvatent, trolig på tur til skogsarbeid i Salen en gang på 1950-tallet. Ut fra bildet kan det se ut som om de befinner seg et stede mellom Langstrupen og Hommelvika, noe som ikke er utenkelig dersom de har gått på ski fra Lundområdet. Under fjellet i bakgrunnen til høyre i bildet ligger gården Eiden (Eia).
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
