Før veiene gjorde sitt inntog i området Botnan, Nordsunda og Elvalandet var hele samfunnet rundt fjordene totalt avhengig av båten som framkomstmiddel. Dette er nå historie, og snart er det meste om dette glemt for alltid. Botnan og omegn Historielag v/Svein Åge Saksen er i gang med å skrive en artikkel i Atterljom om denne epoken fra bygda vår, og trenger i den forbindelse bilder av båtene og personene. Vi er derfor veldig takknemlige dersom noen kan hjelpe oss med dette.
Evt. bilder kan sendes på mail til Botnan og omegn Historielag v/Nils Roger Duna nils.roger.duna@gmail.com som vil viderebefordre alle foto til artikkelforfatteren. Nedenfor finnes en liste over aktuelle båter, men en del kan være uteglemt, så vi tar gjerne i mot bilder av flere enn de nevnte.
EIER
BÅTTYPE
Johan Saksen
Klinket m/styrhus, Brunvol 7 HK m/glødemotor
Johan Saksen
Klinket uten overbygg, Saab diesel
Anton Avløften
Færing m/Øverås 3,5 HK totakter
Arne Saksen
Klinket m/Styrhus og lugar, 6HK Wikman
Arne Saksen
Klinket m/Styrhus og lugar, Real 7HK
Johan Berner Nursfjell
Listet åpen, Jap luftavkjølt
Torstein Myrvoll
Sektstring åpen, Fredrikstad 3,5 totakt
Einar Lien
Åpen båt uten hus, 4 syl. bilmotor
Joar Bergum
Klinket m/styrhus og lugar, 7 HK elefant
Erling Saksen
Overtok færingen fra Avløften
Erling Saksen
Åpen bt uten hus, 4 syl. Bilmotor
Harald Hoddø
Kravelbygget m/styrhus og lugar, 8 HK tysk diesel
Harald Foss
Klinket m/styrhus og lugar, 4HK saab
Ivar og Asle Jægtvik
8 HK laval m/glødehode
Asle Haltnes
Klinket m/styrhus, 5 – 9 HK ssab
Ivar Brøndbo
Klinket m/styrhus og lugar, 3 eller 4 HK bensinmotor
Parely og Simon Engen
Klinket m/lugar, 2 – 4 HK Wikman
Asbjørn Åneng
Klinket m/styrhus og lugar, 4 – 5 HK saab
Henry Thobroe
Kravelbygget notgavl, 15 HK Wikmann
Anker Haukø
Klinket m/lugar, 3,5 HK Øverås
Bjørnulf Lund
Klinket m/styrhus og lugar, 12 – 14 HK Fredrikstad
Einar Haltnes
Klinket åpen, 4 – 5 HK saab
Gunnar Grydeland
Klinket m/styrhus og lugar, 5 – 9 HK saab
Sverre Lien
Klinket m/styrhus og lugar, 5 -9 HK saab
Eilif Duna
Klinket m/styrhus og lugar, 7HK FM
Arne og Sverre Seierstad
Klinket åpen, 5 – 9HK saab
Henry Pettersen
Klinket m/styrhus og lugar, 5 – 9HK saab
Jørgen Jensen
Kravelbygget notgavl, 40 HK semidiesel
Brødrene Rapp
Kravelbygget m/styrhus og lugar, 8 HK saab disesel
Erling Løkkemo (til venstre) og Oskar Johnsen med flott sjøaurefangst på Ekornøra.
Gjennom alle tider har folk bosatt ved sjøen benyttet muligheten til å skaffe seg fersk fisk. I tidligere tider sikkert en livsnødvendighet, men de siste tiårene kanskje mer en kombinasjon mellom matauk og hobby.
På bildet har Erling Løkkemo (til venstre) og Oskar Johnsen gjennomført en vellykket fiskeøkt på Ekornøra, innerst i Vetterhusbotnet. Som vi ser er de tydelig fornøyde med fangsten, noe de har all grunn til når vi ser størrelsen på fisken. Her er det nok mange måltider med lekker sjøaure. Ekornøra er også i dag en populær fiskeplass, men det er vel få forunt å få aure av en slik størrelse. I bakgrunnen ser vi skogstua på Ekornøra, som Botnan og omegn Historielag disponerer og leier ut til interesserte. Vi ser er ytterligere to mindre bygninger, som nå er borte.
Vi har ikke nøyaktig årstall for når bildet er tatt, men det kan være ca. 1938, da Erling Løkkemo i dette tidsrommet var ansatt som dreng på Avløften – Gården rett over fjorden, på motsatt side av Ekornøra.
Spinnehjulet fra Lødding, det eneste kjente funnet av spinnehjul fra vårt område.
Helt fra steinalderen av har menneskene i vårt land spunnet. Redskaper og teknikk var imildertid langt fra det vi i dag forbinder med spinning med rokk. Under steinalderen, og faktisk helt fram til 1800-tallet, var håndteine med spinnehjul en vanlig måte å spinne tråd på. En håndteine var et enkelt, men effektivt håndredskap for spinning av tråd. For at håndteinen skulle bli effektiv, måtte man imidlertid ha et spinnehjul med en viss tyngde. Spinnehjulet ble under steinalderen laget av stein, bein, horn eller tyngre treslag. Senere kom det også spinnehjul av metall. Spinnehul er oftest funnet i kvinnegraver, men vi har også “løsfunn” fra andre steder. Selve håndteinen var laget av tre, og er derfor sjeldent bevart. Det er spesielt interessant at det ble funnet et spinnehjul på Newfoundland, noe som kan være med på å indikere at norrønn befolkning valfartet dit under vikingetida.
Ut fra vår kunnskap har vi kun ett funn av spinnehjul fra vårt område, nærmere bestemt fra Lødding. Dette spinnehjulet er laget av kleberstein og har et tverrmål på 3,3 cm. Spinnehjulet fra Lødding oppbevares i dag ved NTNU Vitenskapsmusset i Trondheim. Vi har ikke kunnskap om når- og av hvem det ble funnet.
Onsdag den 16. januar 2019 ble det avholdt informasjonsmøte om ny organisering av lokal lagsvirksomhet i Namdalen i Namdalshagen, Namsos. Til stede var:
Fra Namdal Historielag
Paul Almåsvold, Bodil Bergin, Johild Joma, Torbjørn Sellæg.
Fra boknemnda i Namdal Historielag
John Stamnes og Ola Myrvold.
Fra de lokale historielagene i Namdal
Turid Viken Gartland, Grong Historielag – Gunnar Hojem, Namsos By`s Historielag – Anne Øien og Sturla Romstad, Otterøy Historielag – Johan Sellæg og Kjell Grannes, Overhalla Historielag – Astrid Eva Prytz og Ole Martin Haugen, Klinga og Bangsund Historielag – Kåre Aalberg, Botnan og omegn Historielag – Paul Bendik Jåma og Næjla Jåma, Luvlie Nåamesjen Dajve – Reidar Lindseth, Flatanger Historielag – Sigbjørn Gjeseth, Fosnes Historielag.
Fra prosjektstyre for omorganisering av Namdal Historielag
Kirsten Joveig Gartland, Nils Roger Duna, Trond Prytz, Mimi Havig, Anne Kathrine Haugum.
Etter presentasjonsrunden informerte Gunnar Hojem kort fra landsmøtet til Landslaget for Lokalhistorie. Også landslaget er preget av en omorganiseringsfase, og det er mye som skal på plass før organisasjonen har “satt seg”. Omorganiseringen som nå skjer i Namdalen er i tråd med landslagets ønsker.
Nils Roger Duna informerte om bakgrunnen for informasjonsmøtet, som var et årsmøtevedtak i Namdal Historielag i 2018 om oppretting av prosjektstyre og endring av Namdal Historielag til et regionlag/overbygging for lokalhistorisk virksomhet i Namdalen.
Kirsten Joveig Gartland og Nils Roger Duna presentertte deretter forslaget til ny organisasjon samt oppgave- og relasjonsoversikt for nye Namdal Historielag. Organiseringen av historisk arbeid blir nå tredelt, dvs nasjonalt, regionalt og lokalt (Landslaget for Lokalhistorie på nasjonalt nivå – Namdal Historielag på regionalt nivå – Lokallagene på lokalt nivå). Rollen til nye Namdal Historielag blir en paraplyorganisasjon for lokallagene. Det bli ikke lenger personlige medlemmer i Namdal Historielag, men de lokale historielagene går inn som medlemmer, noe som er frivillig. Tidligere medlemmer går automatisk over som abbonenter på årboka.
En sentral oppgave for nye Namdal Historielag vil bli arbeidet med Namdalens Historie Bind 3 (B3). Her har det blant annet vært kontakt med Namdal Regionråd om samarbeid og økonomisk bistand. Regionrådet har for kort tid siden etablert en egen kulturkomite med Steinar Lyngstad, ordfører i Namdalseid kommune, som leder. Alle er opptatt av at prosjektet skal bidra til å styrke identitet og samhørighet i Namdalen. Prosjektstyret vil fortsette arbeidet, der også Camilla Birkeland, direktør i Museet Midt, blir med. B3 vil dekke peroden fra 1837 og fram til nåtid. Det er ønskelig at lokallagene bidrar med kunnskap fra områdene de representerer.
Årboka til Namdal Historielag skal fortsatt utgis. Det er ønskelig at gode artikler fra alle lokale tidsskrift m.m. kommer inn i årboka, i tillegg til det ordinære stoffet. Dette vil forhåpentligvis gjøre årboka enda mere interessant. Videre kan lokallagene legge inn oversikter over sine tidsskrifter i årboka, noe som forhåpentligvis også kan bidra til økt salg av lokalhistoriske skrifter.
Trond Prytz redegjorde for forslag til vedtekter for nye Namdal Historielag. Disse bygger i stor grad på de gamle vedtektene, med nødvendige tilpasninger. De nye vedtektene legges fram for årsmøtet i 2019.
Torbjørn Sellæg redegjorde for økonomien i Namdal Historielag. Både regnskap og budsjettforslag legges fram på årsmøtet i 2019.
Deretter kom lokallagene med sine ønsker og innspill i forhold til et nytt regionalt Namdal Historielag. Generelt sett var alle frammøtte lag positive til endringene. I tillegg kom de med forslag til oppgaver, eks temakvelder, foredrag m.v.. Det ble også nevnt vedlikehold og utvikling av hjemmesider og støtte til administrativt og økonomisk arbeid i lagene. Den folkelige kompetansen må styrkes i forhold til den akademiske. Begge sidene må tas med og videreutvikles.
Møtet var også innom arkivet til Georg Bondø og bildearkivet til foto Hågensen.
Det ble oppfordret til å flytte årsmøtet i Namdal Historielag fra fredag 5. april til lørdag 6. april 2019.
Vi har tidligere i ukens bilde vist en senkestein eller fiskesøkke funnet i Bjørkan i Vemundvik, men vi har også funn av to senkesteiner på Ganes. Disse funnene er med på å bekrefte at i tillegg til gårdsdrifta, var fisket av stor betydning for tidligere beboere i bygda. Fjordene rundt Ganes var tidligere kjent som gode fiskefjorder, og vi må anta at kombinasjonen av jordbruk og fiske gjorde det atraktivt å bosette seg i fjordbygdene. Om det ble uår på land, var det som regel fisk å få i fjorden. Slik sett ble det på en eller annen måte mulig å overleve.
De omtalte fiskesøkkene fra Ganes er funnet henholdsvis i strandsonen og i åkeren, ca. 100 meter fra sjøen. Den ene er 9,3 cm lang og den andre 9 cm lang. Begge har furer for snørefeste, men på den ene er furen forholdsvis bred og grunn, mens den andre steinen har en smalere og dypere fure. Steinene ble funnet av gårdbuker Håkon Ganes, som ga dem til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, hvor de nå befinner seg.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
Før veiene gjorde sitt inntog i området Botnan, Nordsunda og Elvalandet var hele samfunnet rundt fjordene totalt avhengig av båten som framkomstmiddel. Dette er nå historie, og snart er det meste om dette glemt for alltid. Botnan og omegn Historielag v/Svein Åge Saksen er i gang med å skrive en artikkel i Atterljom om denne epoken fra bygda vår, og trenger i den forbindelse bilder av båtene og personene. Vi er derfor veldig takknemlige dersom noen kan hjelpe oss med dette.
