Botnan & Omegn Historielag

  • Hjem
  • Om oss
    • Historien
    • Styret
    • Vedtekter
    • Grasrotandelen
  • Nyheter
    • Kunngjøringer
    • Aktiviteter
    • Ukens bilde
  • Ukens bilde
  • Produkter
    • Festung Vemundvik
    • Atteljom CD
    • Hytteutleie
  • Atterljom
    • Redaksjon
    • Oversikt Atterljom
      • Oversikt Artikler i «Atterljom»
    • Bildegalleri
  • Kontakt
    • Bli medlem

UKENS BILDER UKE 44/2018 – HEIA OG HEIASÆTRA

I en 300- års periode fra 1660 til 1960 var det liv og røre på ødemarksgården Heia,

på grensa mellom Overhalla og Vemundvik, men nå er husene borte og hele området tilplantet med skog.

Selv om gården Heia i utgangspunktet ligger i Overhalla, har den til alle tider hatt nær kontakt med Vemundvik.  Ikke så rart, der den som Overhallas vestligste gård, ligger som en kile inn i gamle Vemundvik kommune.  Gården er første gang nevnt i 1660, og betegnes da som en nyopptatt “rydningsplass” beliggende på høydedragene mellom Heiafjellet og Engan.  Beliggenheten var svært avsides, samtidig som den i skriftlige kilder karektiseres som “noget tungvunden og frostgård”.  Første eier var Knut Heien, men senere fikk den en rekke eiere.   Vi skal ikke komme inn på alle disse, men nevner at i perioden 1802 – 1811 var sersjant Salomon Nilsen Gansmo, senere Svarlien, eier.  Han er forøvrig tipp, tipp oldefar til undertegnede.  Vi nevner også Kaptein  I. C. Lund fra Alhus gård i Vemundvik, som eide gården mellom 1822 og 1839.  Senere selger han gården til Havigfamilien, og fra 1840 til 1860 er lensmann Jørgen Johs. Havig eier.  I perioden 1907 – 1920 er det Albert Collett som sitter som eier.  Deretter ligger den mange år uten bosetting, inntil Paulus Estensen fra Flatanger i 1935 kjøper eiendommen, flytter dit og bygger nytt hus.  I 1947 selger Estensen Heiagården til Olav Tollåli og familie fra Beiarn i Nordland, som blir de siste fastboende på Heia.  Fra 1959 overtar Namdal skogselskap gården, og all dyrka mark blir tilplantet.  I en periode bruker speiderne i Namsos våningshuset på gården, men etter en stund brenner dette ned, mens fjøset falt ned av seg selv.

Til Heiagården hørte det også med en seter.  For å komme dit måtte man opp Heiakleiva, og litt vest for denne – opp mot Heiafjellet.  Hvor lenge seterdriften varte vet vi ikke, men i dag her hele setervollen tilvokst med stor og frodig granskog.

Heiasætra er i dag merket med skilt, men selve setervollen er gjenvokst med store, frodige grantrær.

Heianavnet har av befolkningen i Vemundvik og i kystbygdene utenfor, gjennom århundrer, blitt brukt i forskjellige sammenhenger.  Bukta ved Alhusstrand heter den dag i dag for Heivika.  Når det før i tida var skikkelig østavind (landvinnsrokk), kalte eldre folk i bygda dette for Heiavind. “Alhushavet” med Vemundvikbukta og råsene lengre ut (Nordråsa og Sørråsa), var i tidligere tider kjent som et særdeles godt område for sildefiske.  Fortsatt snakker en del eldre folk fra kystbygdene, blant annet på Otterøya, om sildefisket som var “innunder Heia”.  Slik har “Heianavnet” på en eller annen måte vært brukt gjennom lange tider, helt fram til i dag.

Foto:  Nils Roger Duna

28. oktober 2018

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.

  • Facebook
  • Instagram
  • Riksantikvaren
  • Kulturminnesøk
  • Vitenskapsmuseet
  • Landslaget for lokalhistorie
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Namdal historielag
  • Overhalla historielag
  • Namsos historielag
  • Otterøy Historielag
  • Klinga historielag
  • Historiefortelleren
  • Grong historielag
  • Sametinget
  • Saemien Sijte
  • Samenes historie
  • Statkart
  • Gislink
  • God Tur (statskog)
  • Geografi i Nord-Trøndelag
  • Norgeskart
  • Turplanlegger
Bygget på WordPress av Smart Media AS