UKENS BILDE UKE 41/2017 – SKOGSTUA PÅ HYLLA I VESTGØTEN, RØYKLIBOTNET
Skogstua på Hylla i Vestgøten, Røyklibotnet
Med etterspørsel etter trevirke av alle slag på kontinentet, og senere også i Nord-Norge og på Svalbard, ble skogsarbeid utover 1800-tallet et stort og viktig arbeidsfelt for folk i hele Namdalen. Dette var et knallhardt fysisk arbeid med slit fra tidlig morgen til sen kveld, ofte med dårlig betaling. Ikke sjelden lå hogstområdene avsides og langt fra bygda. Eneste mulighet var da å overnatte i det som måtte være tilgjengelig av husvære i nærheten, det være seg setrer eller skogstuer av forskjellige slag. Det sier seg selv at standarden nok var varierende, men normalt var den vel svært lav, gjerne med jordgulv. Her skulle man etter en lang arbeidsdag tørke klær, spise og klargjøre utstyret for neste dag på noen få kvadratmeter. Vi kjenner til at enkelte steder måtte man sågar ligge to personer i samme køye. En person vi kjente fortalte at det var så trangt i køya at det ikke var mulig å snu seg i løpet av natta eller få plass for hendene. Vedkommende løste denne utfordringen ved å spikre på et bord på utsiden av senga der han i alle fall kunne få hvile hendene.
Standarden ble noe bedre fra ca. 1870 og utover. Da kom den tyske forstmannen Otto Arnemann til Namdalen som bestyrer for Carl Gulbransons eiendommer (senere Van Severen). Arnemann var en foregangsmann innen skogbruket og innførte mange nye arbeidsmetoder, men først og fremst en nye type skogstue. Den hadde stall i første etasje og mannskapsrom i andre, og var et stort framskritt i forhold til tidligere overnattingssteder for tømmerhoggerne. Denne typen skogstuer ble kalt “Namdalsstua” eller “høgstue”, og var i bruk til ca. første verdenskrig.
Fra ca. 1900 ble “Namdalsstua” avløst av enetasjes skogstuer. Denne konstruksjonen hadde alt på ett plan, og stallen for hestene var normalt frittstående. Derved slapp man stallukt og bråk fra hestene. Skogstuene var i bruk til langt ut på 1960-tallet, og enkelte steder enda senere.
Mange av oss husker sikkert fortsatt den gamle skogstua som sto på Hylla i Vestgøten, like ved Sagfossen i Røyklibotnet. Ut fra det vi kan se av bildet tilhørte denne skogstua sen sistnevnte kategorien med alt på ett plan. I tillegg til å fungere som skogstue mener vi å ha hørt at det under krigen delvis var permanent bosetting i denne skogstua.
Foto utlånt av Grethe Åneng.
Personvernerklæring
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
