Botnan & Omegn Historielag

  • Hjem
  • Om oss
    • Historien
    • Styret
    • Vedtekter
    • Grasrotandelen
  • Nyheter
    • Kunngjøringer
    • Aktiviteter
    • Ukens bilde
  • Ukens bilde
  • Produkter
    • Festung Vemundvik
    • Atteljom CD
    • Hytteutleie
  • Atterljom
    • Redaksjon
    • Oversikt Atterljom
      • Oversikt Artikler i «Atterljom»
    • Bildegalleri
  • Kontakt
    • Bli medlem

UKENS BILDE UKE 16/2018 – HEIVIKBRUKET

Heivikbruket sett fra Alhussannsiden.

Ut over 1800-tallet ble det stor interesse for tømmer og trevirke fra skogene i Namdalen og Helgeland.  Før den tid var det kun lettdrevet skog i tilknytning til gårdsbruk og nærområdene der som ble hugget, og da stort sett til eget bruk.  All annen skog ble sett på som mer eller mindre verdigløs.  Den nye interessen for skogen førte til stor innflytting til våre områder fra deler av landet med “overskudd” av folk og manglende mulighet til å brødfø den voksende befolkningen.   Går vi inn i folketellingene for Vemundvik fra 1800-tallet ser vi at en stor del av befolkningen var født i helt andre deler av landet.  Det var tilflytting fra store deler av Sør-Norge, men spesielt områdene rundt Trondheimsfjorden og dalstrøkene på Østlandet avga en betydelig folkemengde til våre områder.  Likeledes kom det mange svensker vandrende fra både Jemtland og andre deler av Sverige.  Ja, det er så mange tilflyttere representert i folketellingene at vi kan spekulere i hvor mange personer som egentlig bodde her før denne tidsepoken.  Følgelig er det vel knapt noen i Vemundvik som ikke kan vise til innflyttere fra områder lengre sør enn Namdalen eller fra Sverige blant sine forfedre.

Den store interessen for skogen førte til etablering av en rekke sager rundt omkring i Vemundvik, dvs såkalte “oppgangssager”.    En oppgangssag var en vanndrevet sag med et rett sagblad som beveget seg rett opp og ned.  Oppgangssagene revolusjonerte i sin tid middelalderens måte å økse til planker og bord på av tømmerstokkene.  I gamle Vemundvik ble det på dertil egnede steder, med tilgjengelig vanntilførsel, etablert en rekke oppgangssager.  I farten kan vi nevne ved Sagfossen innerst i Vestgøten i Røyklibotnet, i Dunaelva og Ekornelva innerst i Vetterhusbotnet og i Sagelva ved Heimdalbotnet.  Sagelva kommer fra Løddingsvatnet.

På slutten av 1800-tallet ble oppgangssagene igjen avløst av sirkelsaga.  Etterhvert ble det da etablert flere sagbruk av den “nye typen” i bygda.  Den største og “lengstlevende” var vel Vikan trelast på Strandholmen, i daglig tale “Dunabruket”, som ble etablert av Christian Duna.  Like ved, i Heivika – rett over for Alhusstrand, etablerte brødrene Henry og Karl Nilsen Heivikbruket, som til daglig ble kalt “Nilsenbruket”.  Det er dette sagbruket som er avbildet på ukens bilde.  Odden det ble anlagt på hette tidligere Finnodden, noe som kan indikere en tidligere samisk tilstedeværelse/bruk av området.  Heivikbruket ble etablert i 1946, og var i drift fram til ca. 1969.  Etter nedleggelsen sto bruket tomt i mange år, før posten etablerte seg i deler av bygningsmassen for noen år.  Etter den tid ble bruket kjøpt av Jan Erik Råum, før Jon Åge Myrvold m/flere overtok eiendommen og bygget småbåthavn på stedet.  Eiendommen er igjen solgt, og dagens eier er bosatt på Skage i Overhalla.  I tillegg til de to større sagbrukene ble det etablert en rekke mindre sagbruk og gårdssager rundt om i bygda.  Her nevner vi “Nygårdsaga” ved Heimdalbotnet, “Hoddøsaga” på Leirvika i Botnan, sager ved Ausvasselva og Fossvika.   Gårdssager fikk vi blant annet på Vetterhus, Avløften, Jektvika og mange andre steder i bygda.

Ved Heivikbrukets nedleggelse rundt 1969 flyttet brødrene Nilsen til Tuen Bruk ved Øyeren i Akershus og overtok driften der.  Flere av de ansatte på Heivikbruket fulgte etter, og det ble en stor “utvandring” fra Vemundvik til området nord for Øyeren.  Vi kan nevne brødrene Snorre-, Harald- og Bjørnulv Lund, Johnny Løkkemo, Arvid Haltnes og Trond Overvik.  Den siste fra bygda som startet på Tuen bruk var Arvid Løkkemo.  Alle de nevnte etablerte seg med hus og familier i nærområdet til Lillestrøm.

Bilde av Heivikbruket er tatt av Asbjørn Nergård fra Skogn/Levanger ca. 1954.  Han bodde på hybel hos Borghild og Einar Torgerhaug mens han jobbet som lagleder i E-verket under utbygginga av stømmen til Botnan.  Flere familier i Vemundvik tok inn leieboere under strømutbygginga, og Åsmund Glømmen  bygde på fjøset på Alhusstrand og leide ut dette som lager.  Når utbygginga var ferdig var det en stor fest på Lødding.

Foto utlånt av Else Berit Torgerhaug

14. april 2018

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Gjennom hjemmesiden kan vi formidle historie på en moderne måte, samtidig som både historielaget og alt stoff som er produsert gjennom mange år blir enda lettere tilgjengelig. Vi har med dette tatt steget inn i den moderne tid med nye og flere muligheter, men vi vil fortsatt satse alt på at den årlige utgivelsen av Atterljom fortsatt skal være vårt hovedprodukt – Forhåpentligvis i nye trettifem år.

  • Facebook
  • Instagram
  • Riksantikvaren
  • Kulturminnesøk
  • Vitenskapsmuseet
  • Landslaget for lokalhistorie
  • Trøndelag Fylkeskommune
  • Namdal historielag
  • Overhalla historielag
  • Namsos historielag
  • Otterøy Historielag
  • Klinga historielag
  • Historiefortelleren
  • Grong historielag
  • Sametinget
  • Saemien Sijte
  • Samenes historie
  • Statkart
  • Gislink
  • God Tur (statskog)
  • Geografi i Nord-Trøndelag
  • Norgeskart
  • Turplanlegger
Bygget på WordPress av Smart Media AS